Rosehagen - del 1.

Når jeg tenker på hyttehagen vår i Sverige er det faktisk ikke roser som først dukker opp i tankene mine. Likevel har jeg, etter hvert, begynt å legge merke til at vi har anskaffet en god del av dem. Faktisk over 100 ulike sorter. De blomstrer lykkelige for oss store deler av sommeren stort sett over alle deler av hagen. Så det er kanskje på høy tid at jeg viser frem noen av dem som har fanget oppmerksomheten min denne sommeren...

Til høyre:
Denne rosen heter Perennial Blush, men selges også under synonymet "Mehrbarbie". Den vokser på hver side av en portal i hagen. Den er en klatrerose som får mengder av fylte, små pastellfargete blomster sommeren gjennom.
Den strekker seg opp til rundt 3 meter i høyden, dufter mildt og er dessuten motstandsdyktig mot rust og meldugg.
Sorten ble utviklet av Bernhard Mehring og vant "Gold standard" som årets beste nykommer i 2006. Den sies å være herdig til sone H4 og ser ut til å trives godt i vår hage (Sone H3/H4)

I begynnelsen kjøpte jeg stort sett bare roser i cerise og rosa nyanser, men de siste sesongene har jeg fått stadig sterkere interresse for oransje, laksefargete - og ikke minst lilla og burgunder varianter.
Nedenfor er det en lakserosa variant. Jeg tror dette er en "Mme Alfred Carriere" men kan ikke garantere at det faktisk er den jeg har tatt bilde av.
I så fall er dette en historisk klatrerose/Albarose. Den kan bli opp til 3-4 meter høy, men har ikke gjort det ennå hos oss. Den dufter godt og er i kategorien historiske klatreroser.

Til høyre:
Denne står i en annen del av hagen- nemlig ved innkjørselen hvor jeg stort sett har røde og hvite rosevarianter.
Denne heter Rosa Moyesii "Kristine", men i Norge kalles den ofte for "Harstadrosen" fordi den varianten som er i salg i norske butikker visstnok kommer fra en 100 år gammel morplante i Harstad.
Rosen er engangsblomstrende. Den kommer altså ikke tilbake med nye blomster etter at den er ferdig avblomstret om sommeren. Derimot får den lange, oransje nyper med stor prydverdi sensommer/høst.
Rosen er en duftløs Mandarinrose. Den kan bli opp til 2-3 meter høy og har meget god herdighet (H7).

Til venstre:
Denne rosen er egentlig mye dypere purpurrød/burgunder- farget i virkeligheten enn på bildet. Den heter "Erinnering an Brod". Den er en engangsblomstrende, historisk rose med lett duft. Den kategoriseres som en slyngrose, kan bli over 3 meter høy og brukes ofte til å klatre opp espaliere, pergolaer, stakitt og tripoder.
Den ble utviklset av Geschwind i 1886. Skal være herdig til sone H4.

Nedenfor:
Denne rosen er jeg faktisk ikke sikker på hva heter. Jeg pleier å feste navneskiltet dene ved roten, så om jeg graver litt kan jeg nok finne ut hva den heter. Men det får jeg gjøre en annen gang.

Til høyre:
Rosen "Munstead Wood"  går også under synonymet: "Ausbernard", har dyprøde/burgunder blomster, hver med 20-40 kronblader. Planten tilhører betegnelsen Engelske roser og blir vanligvis ikke høyere enn 90cm. De har en kraftig duft og remonterer gjennom sommeren. Meget vakker rose utviklet av David Austin (2007). Den skal være herdig til H4. På grunn av sin høyde og moderate vekst er den en godt egnet til små hager. Jeg har mine eksemplarer i mitt såkalte "ildbed" hvor planter stort sett går i oransje, burgunder og lilla toner.

Bildet nedenfor:
 I likhet med Munstead Wood, er også den engelse klatrerosen "Constance Spry" 
utviklet av foredleren "David Austin". Den går også under synonymet "Ausfirst". I motsetning til de fleste andre "Austin rosene", som stort sett er gjenblomstrende har denne sin festforestilling bare en gang i løpet av sommeren, men da kommer den med et rikt flor i sart rosa blomster som dufter sterkt av røkelsen "myrra".
Rosen klatrer opp til 2,5 meter høy, så for å temme dem så de slynger seg pent langs stakittgjerdene våre, så  tvinger vi dem i horisontal stilling og/eller beskjærer dem så fort blomstringen er fullført.

For å ikke trette deg ut med for mange bilder i dag velger jeg å heller fortsette temaet Roser i senere innlegg.

Ha en fortsatt riktig fin dag!