Ildbedet

De fleste har vel deler av hagen hvor de føler de ikke helt har fått ting til å bli som de ønsket. Jeg må innrømme at vi har veldig mange slike steder i vår hage...
Heldigvis befinner de seg stort sett i utkanten av hagen, så de er ikke så synlige for besøkende ved første øyekast. MEN vi har et område som både ligger midt i hagen, er veldig synlig, og som jeg ikke helt hva vi skal gjøre noe med- nemlig skråningen som vender mot hovedhuset på hytta vår. Der vokser det enorme bjørketrær, lønn og hegg, men også en god del prydbusker vi har plantet blant disse. Blant annet Deutzia x Magnifica (Storstjernetopp) Viburnum Plicatum, Chaneomeles Lagenaria, Chaneomeles japonica (Japansk ildkvede) Cornus Alba Elegantissima (Hvitbladkornell), rhododendron, spirea Japonica "Sapho" (Japanspirea), Magnolia Soulangeana "Jane", Magnolia "Susan", rhododendron Ponticum "Graziella" og en del annet.
Problemet er at skråningen er stor, bratt og TØRR, så ting tar tid før plantene etablerer seg.
I skråningens nedkant har vi forsøkt å plante stauder, men ennå har vi ikke helt funnet ut hvordan vi egentlig ønsker dette bedet skal se ut. Det er jo både veldig langt - og nesten like dypt, så vi ønsker å avgrense det en del.

I bedets forkant har vi begynt å plante bunndekkende stauder, som hosta, heuchera, lammeøre, saxifraga og mye annet. Som du ser er det ikke så veldig godt skille mellom plen og bed. Det er noe vi må gjøre noe med. Kanskje det blir neste sommers prosjekt?

Vanligvis pleier vi å plante sommerblomstrende planter, som dahlia, blomkarse, lobelia og diverse annet rundt om i bedet. Det har vi ikke gjort i år. De sommerblomstene vi har venyttet oss i år har stort sett blitt stående i store potter, plassert innimellom stauder og busker. Da blir det lettere  frakte dem inn til vinteren.

Nedenfor:
Høstasters med rosen "Gebrüder Grimm", en fin klaserose med fylte, rødoransje blomster med gul bakside. Den blomstrer stort sett hele sommeren, blir 80-10cm høy og skal være herdig til sone H6. Foreløpig er den litt slengete i stilken, men regner med at den kommer til å bli kraftigere etter hvert.

Til høyre.
I år kjøpte vi en del ryllik som ble plantet permanent ut i bedet. Blant annet Achillea "Cerise Queen": Den blir 60cm høy, får mengder av lilla/cerisefargete, enkle blomster med hvite støvbærere. De blomstrer fra Juni til August og planten trives best i full sol på en relativt tørr vokseplass. Altså er den ideell for vår bed i skråningen. Den er herdig til sone H6.
I forkant av disse ser du en  "Echinacea Purpurea "Magnus (Purpursolhatt) . De pleier å være ettårige hos meg, men for første gang har flere av dem kommet igjen fra fjorårets beplanting! :-)
Solhatt får lilla/ cerisefargete, enkle blomster med oransje støvbærere. Den kan bli 40-80cm  høy og blomstrer vanligvis i Juli- September. De trives best i vanlig hagejord med iblandet en del sand.

Bildet nedenfor:
En Sedum Telekium Karfunkelstein (Rødbladet Oktober bergknapp) i samplanting med en Heuchera (Caramel om jeg ikke husker feil)
Bergknappen blir 30-60cm høy og 45-60cm bred. Den har burgunderfarget, kjøttfylt bladverk og klaser med rosa blomster i September-Oktober.

Jeg tror denne rosen heter "Holiday Island Jalitah, en tehybrid med fylte, kremfargete blomster med antydning til aprikos. De er foredlet av Interplant (2006), blir 60cm høy og skal være herdige til sone H4.

Et sted har vi plassert en damefigur i forkant av bedet. Rundte henne har vi plantet ulike typer hosta.
Blant annet  H. "Patriot", "Fragrant Dream" og "Sharman". Busken i bakkant av damen er en Acer Palmatum "Orange Dream".
Den får gulaktige blader med oransje ytterkant. Den kan bli opp til 2 meter høy. Foreløpig er den ikke mer enn litt over en meter, men på grunn av en litt hengende vekstform, så må jeg nok snart begynne å "binde den opp" i trefasong- Kanskje forme den i Niwaki stil.

Som du ser av lupinene i bildets bakkant er dette fotografert tidligere i sommer. Vi lar lupiner vokse fritt i dette området av eiendommen, men så fort de har blomstret ferdig fjerner vi de fleste plantene med roten. På den måten får vi , hver sommer færre lupiner- men beholder likevel mange nok til at vi stadig får en naturlig jordforbedring i nettopp skråningen. Den er nemlig veldig næringsfattig. Lupiner er fantastiske planter i en jorforbedringsprosess, så der disse plantene har vokst vil en ha mye større suksess med hageplanter det følgende året. Dette skyldes at lupiner er fantastiske på å tilføre jorden verdifull nitrogen. Problemet med disse plantene er jo nettopp at de trives under karrige forhold og konkurrerer med stedegne vekster som har spesialisert seg på næringsfattig og karrig jord. I naturen kan de derfor risikere å utkonkurrere sartere vekster. I en hage er det derimot motsatt. Der er næringsrik og nitrogenholdig jord det samme som hagens gull siden de fleste hageplanter elsker den typen jord lupiner produserer!