På drivhusplattingen...


Sommeren for to år siden snekret jeg sammen en treplatting på siden av drivhuset vårt. Den var passe stor til at vi kan ha et hagemøbelsett der. Det har vi ikke gjort noe med ennå. Men derimot har vi begynt å ta den i bruk på andre måter.

Her plasserer vi sommerblomster, plantestiklinger, sukkulenter, kaktuser og mye annet. Det er jo veldig lett å huske på å gi dem en liten skvett vann hver gang vi henter hageslangen som jo er montert på denne "benken".


Klematis i potte har funnet seg godt til rette på plattingen denne sommeren.
Denne er en "The President" om jeg ikke husker feil.
Den kan bli opp til 3 meter høy, blomstrer i Mai-Juni og August-September. Den trives best i sol og skal være hardfør til sone H4-H5.

Nedenfor:
Nær plattingen har vi plantet en klematis i samme fargeskala. Desverre husker jeg ikke navnet på denne. I mange år hadde vi nemlig problemer med at klematis tilsynelatende døde i vår hage. Vi betraktet dem derfor som "sommerblomster". De siste par årene har  det, derimot vist seg at mange av disse klatreplantene slettes ikke var døde likevel. Plutselig har de skutt i været rundt om i hagen og danner noen utrolige blomstershow sommeren igjennom. Så selv om de er vakre vet vi ikke hva de fleste heter- eller hvordan de skal beskjæres.
Dette eksemplaret ønsker tydeligvis å hilse på Presidenten rundt hjørnet.



Bildet til høyre:
Japansk lønn er jeg veldig glad i. Desverre opplever jeg veldig ofte at rådyrene er glad i dem av en litt annen årsak enn meg....

Hver vinter og vår har jeg opplevd at mine små lønnetrær har blitt snauspist. Så de forblir alltid noen små og pistrete busker.
Derfor kjøpte jeg noen eksemplarer jeg plantet i potte. De skal få vokse seg store og fine før jeg planter dem permanent ut i hagen. Om vinteren skal pottene oppbevares kaldt, men frostfritt.

Bildet nedenfor:
De pottede acer plantene er begge av sorten A. Palmatum Atropurpureum, eller Japansk vifteblodlønn som de kalles på norsk.
De kan bli opp til 3-4 meter høy, men er saktevoksende, så det vil nok gå mange år før den tid...
Disse plantene trives best i fuktig nøytralt til sur jord. De skal være herdige til sone H3/ H4.
Bak disse- til venstre har vi en pottet Campsis Radicans, eller Trumpet vine på engelsk. Den er en hurtigvoksende klatreplante med vakkert, grønt bladverk og en overdådig blomstring av klaser med oransje, trompetlignende blomster. Den blomstrer stort sett gjennom hele sensommer og høst. Planten har stått i potte i mange år nå, men planen har alltid vært å plante den ut i hagen. Jeg må bare finne et sted hvor den står litt beskyttet, samtidig som den får nok sol og kan holdes i sjakk, for dette er en ivrig klatrer! Den kan bli opp til 12 meter høy. Den trives i de fleste typer jord, så lenge den er fuktig, men drenert. Hos meg blomstrer den desverre sjelden. Det skyldes nok at den egentlig ikke trives i potte.






Til høyre:

Et "Nordens oliven" Pyrus Salicifolia Pendula" har blitt plassert i krukke på benken siden jeg fortsatt ikke er sikker på hvor det skal plantes permanent.
Foran plattingen har vi et fullvoksent tre og vi syntes det passet å ha et mindre plassert i nærheten av dette for å skape gjentagelse i hagen.

Som nevnt ovenfor kalles Pyrus Salicifolia Pendula ofte for "Nordens Oliven" til tross for at det faktisk tilhører pæreslekten. Det offisielle norske navnet er derfor Vierpære.
Det er et vakkert tre med sølvfarget bladverk veldig lik oliventreets blader. Det kan bli 5-15 meter høyt, og blomstrer med enkle, hvite blomster i Mai. Til høsten får det små, olivenlike pærer som nok har mer pryd- enn nytteverdi.
Treet har bra herdighet (H4/H5) og mine erfaringer er at de stort sett tåler det meste, er enkle og omtrent vedlikeholdsfrie, så med andre ord kan jeg absolutt anbefale dem i de fleste hager!
Spesielt om du, som jeg liker planter med middelhavspreg!

Det pottede eksemplaret skal få leve i krukken noen sesonger til mens jeg kommer til å beskjære det til ønsket form. På vinteren plasserer jeg det i drivhuset hvor det går i dvale. Det store eksemplaret har stått plantet i hagen i flere år nå.


Bildet til høyre:
Ved siden av drivhusplattingen har vi plantet enda et lite tre som jeg føler gir meg litt middelhavsassosiasjoner.
Aralia Spinosa, eller "Fandens Spaserstokk" som vi kaller det i Norge.
Vekstformen og det store bladverket gir meg en følelse av palmer eller tropisk plantevekst. Stammen er dekket av skarpe pigger, så det kan være litt ubehagelig å få nærkontakt med det, men samtidig tilfører disse store tornene treet et noe eksotisk preg sammen med bladveksten.
Blomstringen finner vanligvis sted mellom Juli og September og består da av skyer med hvite blomster.
Om høsten får treet vakre, oransje, gule og røde farger, så prydverdien er kanskje aller størst på høsten.
Det trives i full sol til halvskygge, er en robust plante som skal trives helt opp til sone H6.
Som en kuriositet kan nevnes at bladskuddene som dukker opp på vårparten faktisk er spiselige. De er gode å bruke i salater og som urter.

Om du skulle velge å plante dette treet i din hage, bør du være klar over at det kan produsere nye planter ved rotskudd, så det er best å plassere det slik at du enten begrenser det , eller passer på  å fjerne uønskete rotskudd om de skulle dukke opp.
Jeg har to slike planter/trær på eiendommen, men har, etter litt over et år,  ennå ikke fått et eneste rotskudd, så jeg vet ikke hvor problematisk dette vil være.


Ha en riktig fin helg!

Kommentarer

  1. Vierpære er et vakkert tre, og jeg kjøpte et nå i vår. Har aldri prøvd det her før, for jeg trodde de var lite herdig. Nå er mitt plantet i bakken, og er spent på om det vil klare seg. Der jeg kjøpte det sa de at det var litt lite herdig, men det vil tiden vise :)
    Mitt er toppet, og er av sorten 'Pendula', så det vil ikke bli så stort uansett.
    Jeg har sett det på flere blogger i Sverige og Danmark, men synes det er sjelden å se på norske blogger. Det hos deg er et hyggelig unntak! :) Flott potte det står i.

    Jeg opplevde også for første gang i vår at en lønn/Acer ble beskåret av rådyr. Ergerlig at de ikke kan spise andre vekster! Jeg har veldig mange lønner her, og de andre har aldri blitt spist på før. Men i fjor etablerte jeg et nytt område nederst i hagen, og der er det åpenbart at rådyrene ferdes :(

    Kjempefin og praktisk platting!

    God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Gratulerer med kjøp av Vierpære, Marit! Jeg er sikker på at du aldri kommer til å angre på kjøpet! Det er absolutt på toppen av listen over mine favorittrær i hagen! Både på grunn av løvverket sin form og farge. men også på grunn av de vakre, hvite blomstene om våren- og de små Olivenlike fruktene om høsten. Og jeg tror du vil bli gledelig overrasket over hvor herdig det faktisk er. Mitt store tre har ikke hatt problem med å takle vinterkulde helt ned på minus 20!
      PS: Jeg har Pendula selv -og tror nok du vil bli overrasket over at det, til tross for sin hengende form, så vokser det faktisk i høyden. De eldre grenene strekker seg oppover etter hvert som de blir store og sterke. Det er nyveksten som henger :-)

      Ha en fortsatt fin kveld.

      Slett
  2. Hei. Flott og praktisk platting. Moro å lese om clematis. Mine trodde jeg også var døde, og hadde glemt de helt vekk. Nå kommer både den ene og andre. God helg til deg også.
    Hilsen Hanne-Lise.

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisan Hanne- Lise.
      Kanskje det er mer vanlig enn jeg faktisk trodde at klematis virker som om den forsvinner hvis den ikke trives veldig godt første året? Når den har dannet skikkelig rotvekst etter et par år, så prøver den seg kanskje igjen? I så fall er det jo veldig godt å vite - for da skal jeg sannelig plante flere klematis rundt om i hagen! :-)
      Ha en fortsatt riktig fin kveld.
      Stein

      Slett
  3. Området som omkranser drivhuset er en frodig hage i seg selv. En fryd å se hvor stedet deres stadig tar nye former.
    God helg.
    Jannicke

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Jannicke. Ja, sakte men sikkert har drivhushagen begynt å ta seg litt opp- til tross for at den nesten ikke inneholder annet enn murstein og gamle bygningsrester. Plantene har ikke noe godt utgangspunkt, så jeg håper jeg en gang vil få mulighet å grave alle plantene opp og bygge høybed som gir dem litt bedre leveforhold.. Men det får bli om noen år...
      Ha en fortsatt riktig fin kveld
      Stein

      Slett
  4. Det ser jo vældig godt ud!
    Og Ja, rådyr er slemme! Jeg ville forsøge med et bed med blomster, som rådyr ikke bryder sig om, og læste flere sider på nettet, at de bestemt ikke spiser Valmuer, da de er giftige, og heller ikke Morgenfruer, (orange Calendula) så sådan et bed lavede jeg!

    Men hvem spiste alle de friske knopper og fine blomster?
    Det gjorde to rådyr som går her! Nu er bedet dog fint igen, og blomsterne store, jeg tror de kun spiser friske skud :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Elin. Jeg ser du og jeg har hatt omtrent samme erfaring. Jeg fikk også anbefalt planter som både var giftige og som ikke skulle smake godt. Rhododendron, Larix og Mahonia, blant annet. Likevel blir de så og si snauspist hvert eneste år. Kanskje våre rådyr totalt mangler smakssans ;-)
      Ha en fortsatt riktig fin kveld.
      Stein

      Slett
  5. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg