mandag 13. april 2015

Etter stormen....


Dere som har fulgt bloggen min en stund vet kanskje at jeg opplevde en liten katastrofe i min spanske hage for litt over 7 måneder siden. Da falt nemlig naboens mur inn over deler av min eiendom. Mengder av jord og stein ødelagte hagen på baksiden av huset. Verre var det når en gravemaskin dukket opp for å reparere skaden ved å kjøre inn på vår eiendom uten å be om løyve. Enda større deler av hagen på siden av huset ble flerret åpen. Krukker, planter, lykter og mye mer ble lagt i grus.
Jeg tenkte at vi jo heldigvis har forsikring- både naboen og jeg. - Men 7 måneder senere må jeg bare innse at jeg sannsynligvis aldri kommer til å se noen kompensasjon for skadene som ble påført oss. Det spanske selskapet til naboen har visstnok bestemt seg for å ikke gjøre noe siden naboen hadde startet utbedring før selskapet ble kontaktet. Mitt norske forsikringsselskap: IF, som også min spanske hage er forsikret gjennom, har egentlig ikke gjort noe som helst for å komme til en løsning, så der sto jeg da- med en rasert hage.

Vi innså jo fort at vi hadde to valg ved ankomst til Spania. Enten kunne vi bli deprimerte, se skadene daglig, eller grave litt dypere i vår egen lommebok og forsøke å bygge ting opp igjen selv.

Bildet til venstre. gravemaskinen raserte et lite område hage på siden av huset vårt for å komme seg frem til baksiden av huset hvor muren hadde rast sammen. Bakhagen krever betydelig gjenoppbyggingsarbeid, så det rørte vi ikke denne gangen.
- men fokuserte heller på sidehagen. Det er jo den vi ser mest til.

Jeg plantet først en mengde busker i overgangen mellom vår og en annen nabos hager. Disse var to meter høye ved innkjøp og vil forhåpentlig raskt vokse seg til tett hekk lik den vi opprinnelig hadde.
Foran disse har jeg plantet trær, som citrus, jacarandas og banan. Foran disse igjen - og dermed nærmest vår hus har jeg plantet prydbusker, som bougenvilleabusker og småtrær av samme familie. I motsetning til vanlig bougenvillea er ingen av disse klatrende. Buskene blir tette, blomstrende halvrunde kuler på meteren høyde. Treet kan bli 2-3 meter høyt ferdig utvokst.


Jeg har også plantet en mengde agave, ulike stauder og cameliabusk.
Nedenfor:
I August så denne delen av hagen slik ut.


Slik så den ut når jeg dro denne gang:


Vi er heldige som opplever at ting vokser forholdsvis raskt i Spania, så forhåpentlig vil denne delen av hagen virke frodig og fin neste gang vi kommer nedover. Jeg kan likevel ikke nekte for at jeg er veldig skuffet over vårt norske forsikringsselskap.
Deres motto "Rolig, det ordner seg" skyldes så avgjort ikke deres fortjeneste, men vi hagemennesker gir vel ikke opp av litt motgang. Blir beder, trapper, krukker og annet knust, så får vi sakte, men sikkert bygge opp noe nytt igjen.

Nedenfor;
Siden bakhagen fortsatt er en steinfylt ruin, så får jeg heller vende ryggen til den foreløpig og heller se fremover. Solen, varmen, frodigheten og gleden hagen gir er jo likevel mer enn nok å fryde seg over!?
PS: Blomstene på det øverste bildet er av et nektarintre som står inntil husveggen på denne delen av hagen. Det ble heldigvis ikke skadet av gravemaskinen.

Ha en riktig fin dag!



fredag 10. april 2015

Min stolthet

I dag har jeg lagt merke til at veldig mange hagebloggere beskriver noe de er stolte av. Det fikk meg til å tenke på hvor sjelden vi nordiske hageglade innrømmer vi er stolte av noe vi selv har utført i vår hage. Jeg bestemte meg derfor til å lage et eget innlegg: Dette er jeg stolt av!


Hva er så det? Jo, jeg er veldig fornøyd med min spanske krukkehage. Den vokser stadig i omfang og til tross for månedsvis uten vanning og stell, så virker den likevel alltid bemerkelsesverdig frodig.
Jeg fyller pottene mine med blomstrende stauder, kaktuser, sukkulenter, palmer og veldig mye annet. Stort sett klarer det meste seg godt i slike plantegrupper. Jeg har jo flere ganger fortalt om mine "triks" for å få dem alle til å overleve måneder med ekstremtørke. Bleiefyll blandes med pottejord. Oppå jorden legges svart fiberduk som er med på å bevare fuktigheten. Oppå duken legges ting som grus, kongler, bark og lignende. Også dette gjøres for å holde på jordens fuktighet. Plantene settes i større krukker enn jeg ville gjort om vi bodde fast i vår spanske hage.


Et annet triks er at jeg plasserer pottene til litt mindre tørketålende planter i skyggen av potter med tørketålende sukkulenter, palmer og kaktuser.


Det er ikke tvil om at mine potter stort sett består av grønne planter, fordi det er vanskeligere å få blomster til å holde seg frodige lengre tider av gangen. Vi pleier derfor å kjøpe noen billige blomster som samplantes med eksisterende grønnplanter i krukkene. Dette gir et "instant" blomsterflor og inntrykk av frodighet. Det synes i alle fall vi.

Bildet til venstre:
Den store, svarte krukken har fått en bunndekkende staude med mengder av blå blomster som stort sett blomstrer hele sommeren. Den blir midtpunkt i krukkegruppen på bildet. Vi pleier å kjøpe potter med fargerike motiver og blander disse med terrakotta. Vi mener at også dette er med på å skape et frodig uttrykk..?

For å unngå et rotete inntrykk holder vi oss til tre typer potter. Naturfarget terrakotta, hvite potter med malte motiver, og noen få, store, svarte potter som plasseres i bakgrunnen av beplantningene. På den måten mener vi  å skape litt harmoni i grupper som ellers fort kunne gi et mer kaotisk inntrykk.

Nedenfor:
På bordene kjøper vi alltid noen friske, store potteblomster. Vi mener det er med på å skape inntrykk av en frodig og velholdt hage -selv om den jo i realiteten bare stelles noen uker i året!


Hva er du mest stolt av i din hage?







onsdag 8. april 2015

Vårrengjøring og sommerforberedelser


Som før nevnt hadde vi et nydelig vær i svenskehagen denne påsken. Det gjorde at vi var full av arbeidslyst. Hagemøblene ble tatt ut for sommeren. Plenen og bedene ble renset for høstløv og vi fikk vasket drivhusene.
Vi hadde ikke kommet så langt når bildet til høyre ble tatt, men et par planter ble hentet opp fra kjelleren i huset. Blant annet et fikentre (Ficus Carica "Brown Turkey") laurbær (Laurus Nobilis) og en Campsis Radicans.
Alle disse hadde blitt oppbevart i kjellerens mørke vinteren over, noe som betyr at de ikke hadde bladverk når jeg fant dem frem. Men alle lever i beste velgående, så hvis jeg får dem til å blomstre innen rimelig tid, så er nok det slik jeg kommer til å vinteroppbevare dem i fremtiden. Det vil jo gjøre ting mye enklere for oss. :-)

Bildet nedenfor:
Jeg fikk også tid til å legge tre lag med smøremembran i fontenen vi bygget i hoveddrivhuset i fjor. Det er nå klart for å bli fliselagt med mosaikker innvendig før jeg plasserer fontenefigur og pumpe i den og fyller med vann. Jeg har stor tro på at vi kommer til å bruke fontenen i sommer.


Møblene i drihvuset har også blitt vasket, så nå er drivhusene klargjorte for en deilig sommer! Hvordan er det med deg? Har du også klargjort hagen for sommersesongen?


Ha en fortsatt riktig fin dag!








tirsdag 7. april 2015

Lovende hageprogram på Tv2

Så du det norske hageprogrammet "Norges Hagemester" på Tv2 Norge i kveld?

Det gjorde jeg, og likte både konseptet, deltakerne og dommerne. Dette vil jeg følge med på i ukene som kommer. Selve oppbyggingen minner meg om det britiske Tv programmet: "The big allotment challenge" som i hovedsak var bygget på et konsept hvor deltakerne konkurrerte med kunnskaper i dyrking, blomsterdekorering og matkonkurranser basert på hva de har dyrket frem.
Jeg hadde veldig sans for det britiske programmet. Tv2s satsing er likevel annerledes. Her dyrker deltakerne frem sine individuelle prydhager; Meksikansk, asiatisk, romantisk, cottage garden med mer. I drivhus dyrker de frem enkeltplanter som det konkurreres med, altså lik det britiske programmet. Jeg tror jeg liker Tv2s konsept bedre. Så jeg anbefaler deg å se neste episode om du ikke fikk denne med deg!

Nok om det. Vi dro direkte til vår svenske hage etter ukene i Spania. Der er våren på fremmarsj, selv om vi fortsatt har kuldegrader om natten. 
Været disse påskedagene var herlig. Sol og mildvær. Perfekt til å holde på i hagen. Vi fikk raket løv, plantet og ryddet. 
I skogen var blomstringen i full gang. Krokus, Muscari, Helleborus, Primula, Lungeurt samt mye mer farget skogsbunnen og selv om løvverket ennå ikke har kommet på trær og busker, så er det ikke tvil om at våren er her for å bli! 


Som vanlig ryddet vi bort kvist og rask fra skogsbedene. Der står løk nærmest i kø for å komme i blomst nå. Narcisser, fritillaria, skogstulipaner og mye annet graver seg iherdig opp gjennom jordoverflaten, klar til å overta etter at de tidligblomstrende løkene har takket for seg.

Bildet nedenfor:
Blåveis; "Hepatica Nobilis" trives godt i skogen vår. Hvert år dukker stadig flere eksemplarer opp rundt om. I enkelte bed har jeg nå nærmere hundre planter. De fleste er for små til å komme i blomst ennå, men da har jeg jo noe å glede meg til om et par år....


Joda, jeg vet mange ikke er så begeistret for figurer rundt om i hager, men så får jeg heller oppfattes som litt "kitch". Jeg liker å plassere dem rundt i skogen. Den er jo enda i høyeste grad under oppbygging, så "blikkfang" er fortsatt kjærkomne elementer til kulturvekstene har fått etablert seg i mye større grad.
Hagen er jo 12 mål, så det vil nok ta veldig mange år før den er et blomstrende mangfold!







Jeg ønsker dere en fortsatt riktig fin kveld! 

fredag 3. april 2015

En frodig ørken...

Det sies at mangel på vann kan bli et stadig større problem i Spania de nærmeste årene om det ikke kommer store mengder regn snart. Vannmagasinene er nesten tomme i våre trakter- og det lenge før sommertørken er her og stadig større områder er i ferd med å forvandles til ørken.
Jeg blir derfor alltid like forundret når jeg kommer ned til vår spanske hage. Den ser nemlig alltid ut som om vann slett ikke er noen mangelvare for den!


Denne våren har ikke vært noe unntak. Skråningen  vår nedenfor huset formelig strutter av farger og liv for tiden. 
Før var det stort sett Spanske Margeritter som dominerte, men sakte har andre planter også etablert seg godt. Dvergpalmer, oliven, fiken, oleander og mye annet slåss om sin plass i solen. 
Lilla, hvite og oransje toner fyller skråningen fra Mars til langt ut i September. - og det helt uten at vi vanner den. Jeg må riktignok klippe blomstene godt ned en gang i året, for ellers danner de store busker, men ellers er det en skråning som stort sett klarer seg selv. 
Og det er jeg jo glad for. Skråningen er nemlig så bratt at jeg nesten må ta på meg fjellklatrerutstyr for å jobbe i den enkelte plasser! 


Er jeg så heldig å finne en ledig åpning i dette bedet, så prøver jeg alltid å plante noe som ikke allerede finnes der. Her er det en liten, variegert Yucca plante som blir plassert.


Den lille elefantfotpalmen midt på dette bildet hadde jeg med meg fra kontorvinduet mitt i Norge. For et par år siden ble den plantet i hagen bak huset. (Den som ble totalskadet av en bulldozer i høst) Utrolig nok overlevde den lille planten. Jeg gravde den derfor frem og plantet den i skråningen. Der ser den ut til å trives like godt som de fleste andre plantene den deler selskap med. 


Jeg ønsker dere alle en fortsatt riktig fin påske!


lørdag 14. mars 2015

X-Faktor Oransje og Rød


Denne helgen skal vi reise til vår Spanske hage og bli der i noen uker.  Derfor tenkte jeg at min røde X-faktor kandidat skulle være fra hagen der nede.
Etter litt betenkning falt valget på min lille Flaskebørstebusk: Callistemon.

Disse er nemlig eviggrønne ørkenplanter som blomstrer frodig vår og sommer. Selv om de kan være ganske tørketolerante, så trives de best med å få jevn tilgang til vann. Der finnes ulike varianter av dem. Noen blir ikke høyere enn rundt 60-70 cm, mens andre kan bli store trær.
Løvverket holder seg grønt og fint hele året og nye skudd får en fin, rødlig glød i motlys.
Jeg har plantet min Callistemon i fullt solskinn, men de vokser også i halvskygge. Dessverre tåler de derimot ikke frost, så om du kunne tenke deg en slik i Norge, må du nok oppbevare den innendørs om vinteren.


Vår spanske hage er forresten full av røde og oransje blomster, så der er mer enn nok av andre X-faktor kandidater jeg kunne valgt, som for eksempel en av de mange Aloe sortene jeg har. Noen blomstrer i rent oransje, andre i rødt, som sorten nedenfor. Om jeg ikke husker feil er akkurat denne en såpealoe. Ja, den kan faktisk benyttes til akkurat det- altså såpe.

Joda, jeg har både røde og oransje blomster i Sverige også. Stort sett er disse plantet i "ildbedet" hvor jeg har samlet planter i oransje, lilla og burgunder toner.

Jeg har jo stor sans for liljer på eiendommen, en favoritt i nevnte bed er Lilium Orientalis "Orania".
De får en fersken/ kremoransje farge med burgunder knopper og bakside av kronbladene.
De dufter herlig og blir mellom 60- 75 cm høy. Jeg planter liljer vanligvis i klaser, både fordi de da støtter hverandre opp, men også på grunn av den massive "blomsterbukettfølelsen" de gir i et bed. Aller finest er de om de er omgitt av planter i avstemte farger og former, men de klarer seg fint alene også. 











































Bildet nedenfor er en oransje/ferskenfarget skjønnhet jeg er glad for å ha i ildbedet. Rosen Caramella får frodige, fylte blomster flere ganger i løpet av sommeren. Den dufter svakt, blir opp til 100-120cm høy og er såpass sterk at den kan dyrkes til sone H5. Foredleren er Kordes


En annen plante jeg setter stor pris på i "ildbedet" er Ildvortemelk:  Euphorbia Griffithii. De får egentlig ørsmå, gule blomster i Mai til Juli, men bladverket under dem blir oransje. Ildvortemelk er en lettstelt staude hos meg, omtrent 40- 60cm høy og  kan dyrkes til sone H5.


Du deltar vel på Moseplassens X-Faktor konkurranse du også?



















torsdag 12. mars 2015

En hvit skjønnhet fra Russland. Moseplassens X-faktor Hvit.


Få syriner er vel så vakre som skjønnheten "Beauty of Moscow"!? Tidlig på våren står hun proppfull av vakre, rosa knopper. Men etter hvert som hun åpner sine fylte kronblader er det ikke rosa blomster hun fremviser. Nei, de er hvite!

Vakre, velduftende hvite blomster i klasevis med bare en anelse rosa på baksiden.

Hennes botaniske navn er Syringa Vulgaris "Krazavitza Moskvy", men i vesten kaller vi den altså for "Beauty of Moscow".

Planten, som jo er en busk, eller et lite tre kan bli opp til 2-3 meter høy og blomstrer vanligvis i  Mai- Juni. Duften er, som på de fleste andre syriner, ganske fremtredende.
Hun trives best i kalkholdig, helst næringsrik jord, men tar til takke med dårligere forhold og vokser både i sol og halvskygge. Hun er forresten dessuten en ganske sterk dame og kan klare seg så langt nord som til sone H5! Det er jo ikke verst for en skjønnhet som henne!?

En annen hvit favoritt i min hage er den hvite irisvarianten, Iris Germanica "Lacy Snowflake". De store, hvite blomstene på denne er et syn om forsommeren! Snowflake blir rundt 50-60cm høy og sprer seg ved at jordknollen vokser og får flere skudd. Om du vil være sikker på frodig blomstring er det viktig at toppen på rotknollen får sollys på seg.


Nedenfor:
Klatrerosen "White Dorothy Perkins" er også en vakker, hvit kandidat. Den trives best om den får vokse opp et espaliere og blir vanligvis ikke høyere enn 2-3 meter. Rosen trives med minst 6 timer sol om dagen. Da blomstrer den til gjengjeld store deler av sommeren. White Dorothy Perkins får først rosa knopper som etter hvert blir til mengder av hvite, halvfylte roser.
Duften er av medium styrke. Desverre tilhører den ikke de sterkeste rosene, men fungerer fint opp til sone H3.


Bildet til venstre er kanskje av en plante de fleste ikke stolt innrømmer å ha i sin hage. Sølvarve (Cerastium Tomentosum) er nemlig på norsk svarteliste over planter som er uønsket i norsk natur. Ikke så rart kanskje, for om den trives formerer den seg fint. Jeg har derimot aldri opplevd at denne er invasiv i min hage. Sølvarve er en bunndekkerplante som har en krypende/ hengende vekstform. Bladverket er vakkert og sølvfarget. I Mai-Juni får den hundrevis av små, hvite blomster som virkelig lyser opp i et bed. Planten trives best i full sol og har ingen problemer med å vokse i tørr, mager jord.















Ha en fortsatt riktig fin dag! 

På bildet over: En kjent, men ikke fullt så kjær ugressplante i nordiske hager. Variegert Skvallerkål (Aegopodium Podagraria Variegata) er en fin bunndekkende plante med grønt og hvitt, variegert bladverk. Jeg har denne i Woodland hagen. Heldigvis viser den ikke samme invasive tendenser som sin mer agressive "bror".  Skvallerkål trives best i halvskygge/skygge, Den klarer seg i de fleste typer jord og er i tillegg spiselig.



tirsdag 10. mars 2015

En rosa frøken som ville være gul... Moseplassens X-faktor



La meg si det først som sist. Jeg synes gule blomster fortjener like stor oppmerksomhet i hagen som de fleste andre farger. Alle har de en plass i det store spekteret som er med å danne en regnbue.
Likevel er det ofte slik at jeg har satset på litt andre fargetoner i hagen bak drivhuset. Der er det planter i rosa, lilla, blått, hvit og grått som stort sett regjerer. Gult er som oftest å finne i woodland delen av eiendommen.
Jeg er derfor ganske sikker på at jeg kjøpte dagens skjønnhet som en rosa barrotsplante. Skiltet ble fjernet før blomstring så jeg aner ikke hvilken sort hun egentlig skulle være - og for å være helt ærlig så bryr jeg meg ikke så veldig... - og det gjør tydeligvis ikke hun heller. Hun vil da slettes ikke være rosa? Det er da mye kulere å kle seg i gult!
Så da får hun jo selvfølgelig lov til å gjøre akkurat det. I tillegg har hun en forførende herlig duft av citrus over seg.
For å være ærlig synes jeg gult kler henne, så da får hun stå der da. Omgitt av brødre og søstre i helt andre fargetoner. Hun er og blir annerledes-  og er stolt av det!
:-)

Foran, på drivhustrappen står noen kremgule slektninger og kaster misunnelige blikk bak mot rosehagen. Tenk om de også kunne få lov å en gang bo der....?


Ha en fortsatt riktig fin dag





mandag 9. mars 2015

X-faktor i min hage

Du har kanskje fått med deg at Anne på Moseplassen  har lansert en X-faktor konkurranse?
Temaet er, "Hvilken av alle rosa blomster har det lille x-tra?"

Jeg har veldig mange rosa blomster i min hage, så jeg tenkte at hvorfor ikke delta?
Litt verre er det når jeg skal plukke ut en favoritt, for der er jo så veldig mange som jeg finner vakre!

En selvskreven kandidat bør jo være en rose. Når jeg blar gjennom bildene fra fjorårets blomstring er det kanskje denne jeg fester meg mest med. Hennes navn er "Robusta"; Pink Robusta for å være helt korrekt. Ikke et navn som skriker  balldronning akkurat, men navnet skjemmer ingen. Hun står  der og formelig strutter av glede, sensualitet og enkel eleganse. Så hvorfor skulle hun ikke få lov å være ballerina?


"Pink Robusta" er en "Rugosa",  medlem av den store "Kordes" familien. Første gang hun ble fremvist for offentligheten var i 1986. En ganske ung og vakker dame, med andre ord. Hun er ingen overparfymert eller fyrrig middelhavsskjønnhet, men dufter lett og trives i vårt skandinaviske klima. I min hage dukket hun opp sammen med to søstre for  snart 3 år siden. Hun trives tydeligvis godt, for allerede i Juni pleier hun å kle seg i sine rosa ballkjoler og fortsetter med det stort sett hele sommeren. Hun er ikke så høy, rundt 90- 120 cm og tåler både frost og regn )Sone H4/H5), men trives best om hun får 6 timer sol eller mer i løpet av dagen.

Hva mener du? Er hun ikke en vakker liten dame?

I rosehagen, bak drivhuset mitt trives hun sammen med sine mange venninner.
Noen av dem er søstrene "Cartier". "Jacques Cartier" for å være helt korrekt. Du ser bilde av dem til høyre. Jo, de har et navn som virkelig er en ballerina verdig! Vakre, med store, fylte ballkjoler, herlig parfyrmert med sommerminner om sitrusblomster og liljekonvall bringer de tankene over på litt varmere land. De kommer dessuten fra en fin familie i Portland helt tilbake til 1868 og til tross for sin fine avstamming fra foredlerne Moreau/Robert, så er de overraskende tøffe damer. De er ikke redd for litt skygge og kan saktens trives så langt nord som til sone H5! De raver derfor litt høyere enn frøken Robusta, der de strekker seg helt opp på tå så de rekker å bli hele 150cm høye på det vanligste! De mener derfor De burde få være frøken X-faktor!?

En tredje venninne, Frøken "Grootendorst" våger ikke å si det høyt, men burde ikke hun også regnes som en kandidat? 
Hun har riktignok ikke like store kjoler som de to andre, men til gjengjeld har hun usedvanlig mange av dem! De skifter hun i hele Juni- Juli og elsker dessuten å ta dem på seg igjen litt senere på sommeren!
Hun kommer fra "de Goey" i Nederland og er en ekte Rugosa, født i 1923.
Mens frøken Robusta bruker moderat med parfyme er det noe vår kjære Grootendorst slett ikke bryr seg om. Hun er duftløs og trives med det!
Og her er en jente som virkelig ikke er redd for å fryse. Som den eneste i venninneflokken kan hun nemlig fortelle at hun har søstre over absolutt hele Norden (Sone H7/ H8) Burde ikke det telle litt?


Over dem alle troner frøken Rosemandel. (Prunus Triloba) 
Visst er alle hennes venninner vakre, men om våren er det hun som er ballets prinsesse. 
Mens de andre så vidt har våknet av vinterdvalen priser hun våren og kler på seg sine aller fineste kjoler, tynnere, mer delikate og renere enn noen av de andre. Hun vet det nok. Om våren er det hun og ingen andre som er ballerina i min rosehage! 


Og jeg? Jeg kan selvfølgelig ikke si meg uenig med noen av dem. 
For meg har de alle dette lille ekstra som gjør at de fortjener å være prima ballerina. I alle fall i min hage

Hvorfor ikke delta i Moseplassens konkurranse du også?