lørdag 2. april 2016

Drivhusplaner



Nå som våren banker på døren har vi alt begynt å tenke på hva som bør gjøres i hagen. I år skal vi fokusere på fullføring av prosjekter vi allerede hadde påbegynt, men ikke starte opp noen nye.
Et slikt prosjekt er innredning av drivhuset vi oppførte i fjor. Det ble stort sett bygget av rester fra et havarert hus vi tidligere hadde. Tanken var at huset skulle bli bygget av gjenbruk utvendig. Det var så mye glass og metall igjen fra det opprinnelige drivhuset at det stort sett gikk fint. Gatedøren (Bildet over) fant vi på Finn.no. Den fikk vi gratis. Treveggen på gatedørsiden bygget vi av overskuddsmaterialer, så det eneste vi faktisk måtte kjøpe var et par takplater i metall.
Når det gjelder innredningen kommer vi ikke til å tenke så mye på gjenbruk. Gulvet kommer til å bestå av tre typer betongfliser vi har kjøpt på ulike flisebutikker. De kommer til å legges på samme måte som i vårt andre drivhus. Altså et flisegulv med "mosaikktepper." Men i stedet for mosaikkflis har vi kjøpt betongfliser i ulike marokkanske mønstre. "Teppekanten" vil være av svartbrune fliser som imiterer tre. Hovedflisene minner om stein i ulike, brune sjatteringer. Vi har prøvelagt dem ut på gulvet for å se hvordan de passer sammen. Det ses ikke så godt på bildet (til høyre) men de brune sjatteringene i "steinflisene" går igjen i mønsteret på de marokkanske flisene.
Flisene er innkjøpte på Megaflis og Rightpricetiles.
Det er nok en god del jobb som gjenstår før vi kan legge dette flisegulvet, for selv om drivhuset ble bygget på ruinene etter et gammelt verksted som alt hadde betonggulv, så var det langt fra skadefritt.
Siden bildet ble tatt bygget vi en skikkelig ramme av jernforsterket betong som drivhuset ble oppført på, men Gulvet innvendig er fortsatt veldig ujevnt, så her må det først store mengder avrettingsmasse til for å få det i vater.



Over plantebordet, som vi kommer til å kle med fliser av samme marokkanske mønster som på gulvet ønsker vi å bruke disse lyktene som de selger på IKEA. Selv om flisene kanskje virker litt "jålete", så kommer dette til å være et bruksdrivhus. Det er nemlig veldig lett å spyle gulver og benker med vannslange, siden alt er vann- og frosttålig.

I fjor sommer kjøpte vi en obligatorisk drueranke: Vitis Vinifera "Sukribe". Den ble plantet i solveggen på utsiden av huset og siden ledet inn gjennom en åpning vi hadde konstruert med nettopp dette i tankene.
Denne drueranken blir ikke mer enn 2-3 meter lang, så den kommer nok ikke til å "overta" taket i drivhuset.
Druesorten er herdig til sone H5, får søte, grønne druer i September og Oktober og ser ut til å trives godt der vi plantet den.


Nedenfor:
Det andre drivhuset på eiendommen er av samme, svarte metall. Egentlig er vi mer enn fornøyd med dette alene, men siden vi hadde liggende veldig mye sikkerhetsglass, metall og treverk fra det gamle drivhuset som en gang kollapset av store mengder snø - og siden vi hadde den perfekte plassen å plassere et nytt drivhus ble fristelsen for stor. Det største drivhuset har har ikke arbeidsbenk, utslagsvask eller skikkelig plantebelysning. Derfor vil vi at det "nye" skal ha alt dette, men ikke spisestuemøbler eller fungere som en hagestue. Det skal være et arbeidsrom! Men så lenge en kan ha et funksjonelt arbeidsrom med rimelige, moderne fliser, så hvorfor ikke gjøre det litt mer "hjemmekoselig" samtidig?


Jeg har en del andre planer for å få det "nye" drivhuset til å bli funksjonelt, men det er nok best å lage et par blogginnlegg etter hvert som jobben skrider frem.

Ha en fortsatt riktig fin dag 

søndag 27. mars 2016

Sakte våkner våren..

Det hører heldigvis til sjeldenhetene at påsken kommer så tidlig som i år og det er jeg i grunnen glad for. Hos oss bringer jo påskeuken noen kjærkomne dager med mulighet å reise over til Svenskehagen for å tilbringe dem i hagen og på bryggen - om været tillater det. I år har vi hatt alt fra strålende sol til regn og kalde vinder. Men vi klager ikke. En får tilpasse seg det været en får. :-)


Innimellom har det jo vært så mildt og fint at vi har fått mulighet til å både sole oss og å jobbe litt i hagen. I dag fikk jeg tilmed tid til å rake litt løv i woodland hagen og å stelle litt i bedene der inne. 
De fleste plantene på bildet nedenfor er ulike varianter av Heuchera (Alunrot). De er vintergrønne hos meg og gir derfor et litt frodig preg med en gang en fjerner vinterløvet fra bedene om våren. Den lille busken til høyre tror jeg er en Pieris sort, men desverre har jeg ingen informasjon om den annet enn at den klarer vinteren fint med bladverket intakt her hos oss i sone H3/H4. Den har tilmed små, røde blomsterknopper som snart vil åpne seg og vise noen vakre, hvite blomster.


Og ser en nøye etter i vår tilsynelatende vintersøvnige hage, så er jo våren så avgjort på vei. Snøklokker, krokus, blåveis, hepatica, muscari og mye annet har begynt sin blomstring- og mange andre stauder strekker sine første blader søvnig opp av jorden for å se om det er trygt for dem "å stå opp."

Til høyre har noen blåveis for lengst funnet ut at det er verdt å ta risikoen. De stråler rundt om i skogen for tiden.

Nedenfor bestemte like godt en primula seg for å gjøre det samme. Den har blomstret i godt over en uke alt. Jeg har veldig mange sorter av dem rundt om i skogen og langs elvebredden, men de fleste har bare knopper å vise til ennå.
Til høyre for den vokser noen hepatica som også blomstrer.
bregnen i bakgrunnen er en vintergrønn Polystichum Acrostichoides. Den er en hardfør plante som kan dyrkes helt til sone H7, trives i halvskygge til skygge og takler både fuktig og tørr jordbunn.






Muscari er en tidligblomstrende vårløk.


De første krokusene som har begynt å blomstre rundt om i skogen denne våren er "Vanguard". De er svakt blå med et hint av hvitt.


Nedenfor vokser en vintergrønn Heuchera, (Alunrot som den heter på norsk). I bakgrunnen har en akeleie begynt å titte opp av jorden. Senere vil den få hvite blomster. Det samme gjør den vintergrønne klokken; Campanula Persicifolia "Alba" like bak denne.


Nedenfor:
Ferdig blir jeg aldri med å rense bedene, men det gjør ikke så mye. Det løvet jeg ikke får fjernet nå til våren vil jo bli til jord etter hvert. En hyttehage skal jo ikke bare dreie seg om hagearbeid, men kos og rekreasjon også.


Ha en fortsatt riktig fin Påske! 

onsdag 2. mars 2016

Årets risikoprosjekt....

Når jeg var ny og uerfaren hageeier trodde jeg det meste kunne plantes utendørs så lenge jeg dekket det godt om vinteren. Det tok jo ikke mange årene før jeg fant ut at det ikke var noen god ide. For det første er jo planter beregnet for mildere soner som oftest også ganske dyre. Dessuten er det jo alltid litt trist å oppdage at busken eller treet du hadde så stor tillit til i høst nå er redusert til noen tørre kvister som aldri mer skal få et eneste blad å vise til... Jeg har derfor, stort sett, holdt meg til planter som skal takle vår sone de senere årene.
Jeg har hele tiden trodd at vår hage befinner seg i sone H3/H4 og siden vi kan forbedre forholdene i en hage med opp til to soner, så har jeg noen gang satset på planter som egentlig ikke burde fungere under våre forhold. Det har stort sett gått bra så lenge jeg har holdt meg til sone H2 planter og opp.


Nylig snakket jeg med naboer i området om dette med soner. De kunne fortelle meg at vi slett ikke befinner oss i sone H3/H4, men H5! Jeg syntes det høres merkelig ut, siden jeg ofte lykkes med planter som er herdige til sone H2/H3, men nå er jeg ekstra forsiktig med å fortelle dette til disse plantene.... ;-)
Uansett om jeg kommer til å satse stort sett på "trygge" planter ved fremtidige innkjøp synes jeg jo likevel jeg må få lov å unne meg en og annen risikoplante..? Så nå har jeg gått til innkjøp av et  Liriodendron Tulipfera Aureomarginatum.  Det får gul/mintgrønne, eikeformete blader med mørkere grønne tegninger på og er jo, i mine øyne, så fint at bare bladverket skulle være grunn nok til å anskaffe det..!? Men treet har også noen ganske spesielle blomster. Dette treet kalles Tulipantre på norsk. Ikke så rart kanskje, for blomstene kan på mange måter minne om nettopp tulipaner.
Dette er i Magnolia slekten, kan bli opp til 8-12 meter høyt, men vokser forholdsvis sakte. Årlig tilvekst er på 10-20cm. De kremgule blomstene er skålformete med et oransje belte. Treet blomstrer vanligvis i Mai-Juni.
Når det gjelder herdigheten er jeg faktisk ikke så sikker. På amerikanske infomasjonssider sies det at treet er herdig til USDA sone H5, så i teorien skal det klare seg her hos meg... men for sikkerhets skyld plasserer jeg det i drivhushagen siden den synes å ha de beste, klimatiske forholdene.

Så får vi se da- om årets risikokjøp viser seg å bli suksess eller fiasko.... ;-)

Er det noen av dere som leser dette blogginlegget som kjenner til dette tulipantreet? Vet dere noe mer om herdigheten?

Ha en fortsatt riktig fin dag






tirsdag 1. mars 2016

Koselige livstegn fra Spanskehagen...

I år har vi vært så heldige å avtale med en fastboende å vanne hagens planter med jevne mellomrom.
Det er ekstra hyggelig at han alltid sender en melding med bilde når han har avlagt hagen et besøk.
Jeg studerer hvert bilde inngående, for de gir meg jo veldig mye informasjon om hvordan ting har klart seg gjennom denne vinteren! Plantene ved inngangspartiet har for eksempel klart seg bra. Grenen med gult bladverk til høyre på bildet tilhører et nektarintre. De mister gjerne bladene i løpet av vinteren, men kommer sterkt tilbake på vårparten. Da blomstrer det lille treet dessuten vakkert med mengder av fylte, rosa blomster.


Bildet til høyre viser en del av oppkjørselen. Jeg har latt eføy få lov å klatre fritt opp over den nedre muren. Nå er det ikke lenge til jeg ikke lenger finner igjen kjellerdøren... men slik er det hver gang jeg kommer ned. Da finner jeg bare frem hagesaksen og klipper i vei, så ikke akkurat verdens største problem...
Tanken har jo alltid vært jeg skal bygge ut en terrasse foran bygget. Da må jeg fjerne eføyen langs muren og eventuelt flytte den ut til bedet hvor de spanske margerittene blomstrer for fullt for tiden.

I oppkjørselen har begynt å bli veldig grønt for tiden. Der har vi for det meste plantet sukkulenter og spanske margeritter, men også Strellitzia, oliven, kaktus, palmer og bougenvillea. Også denne delen av eiendommen er litt "midlertidig". Terrassen foran skyvedørene i husets front skal bygges kraftig ut så vi kan få plass til utekjøkken og sittegrupper foran huset.


Nå kjenner jeg det kribler i hagefingrene etter å komme meg ned til Spanskehagen igjen! Der er det sikkert rikelig med planter som bør beskjæres og stelles. Men først skal vi nyte noen fine uker i Norge og kommer til å tilbringe påsken i Svenskehagen. Men så....!


Ha en fortsatt riktig fin kveld!

onsdag 24. februar 2016

En hage i endring. Del 3. Elvehagen

Etter hvert som vi fikk orden på plenen, bygget drivhuset, anlagt drivhushagen og bygget bryggene følte vi tiden var kommet til å fokusere på kaosområdet mellom hagen og skogen som tilhører eiendommen.
Vi begynte med å legge veiduk og dekke den med et gruslag, men det tok ikke lange stunden før en ikke lenger kunne se hvor denne veien befant seg.

Siden vi planlegger å anlegge dam som skal virke som den strekker seg under gangveien var en "brygge" i impregnert tre et selvfølgelig valg. Vi har jo benyttet oss ganske mye av impregnerte materialer gjentatte ganger i hele hagen.
Selv om vi langt fra har en klar ide om hvordan denne delen av eiendommen skal se ut til slutt, så hjelper det veldig å se på bildene av hvordan det så ut i 2009.
Nedenfor har jeg tatt et foto fra omtrent samme sted som bryggebildet ovenfor.
Om du ser nøye etter kan du skimte bolighuset vårt i enden. Den gang var det gult med hvite lister. Nå er det falurødt, en farge som er veldig mye anvendt i området hvor eiendommen vår befinner seg.
Som du ser var elvehagen temmelig overgrodd. Til venstre på bildet skimter du begynnelsen på skogen som vi nå har omdannet til Woodland hage.
Den var nesten ugjennomtrengelig når vi begynte å rydde i den, men sakte men sikkert har den blitt forvandlet. Det skal jeg ta for meg i et senere blogginlegg.


Dette bildet viser inngangen til Elvehagen. Du ser kanskje noen tømmerstokker stablet oppå hverandre nede på bildet (under ripsbærbuskene) Vi trodde dette bare var en ansamling søppel de første årene. Det var nemlig en mengde plast, rustent jern og knust glass der. Siden fant vi ut at det faktisk var ruinene etter et gammelt sykkelverksted. Bygningen hadde sikkert en gang rast sammen. Takblikk, interiør og vindusruter hadde skapt et salig rot. For å gjøre det hele enda mer tungvint hadde flere busker og trær rotfestet seg inne i restene av bygningen.


I fjor fikk vi ryddet opp alle restene etter ruinene. På deler av den gamle grunnmuren har vi bygget opp et drivhus nummer to. Det har blitt litt åpnere de siste par årene, men vi har likevel rikelig med oppgaver å ta fatt i på denne delen av eiendommen....


Et annet bilde av inngangen til elvehagen slik den så ut i 2009.


Bildet nedenfor:
Og slik så det ut nå, høsten 2015.


Om tiden strekker til kommer vi nok til å omplante en god del i "elvehagen", altså den delen som befinner seg bak drivhuset på bildet ovenfor. Den fører til Woodlandhagen. Jeg plantet kanskje litt lite planmessig langs "gangbryggen" det første året, så nå er tiden kommet for opprydding Det gleder jeg meg virkelig til.


I det hele tatt er det en fantastisk følelse å endelig oppleve at mange av våre planter nå er modne for å deles opp og spres rundt i hagen. Fremover håper jeg på å kjøpe færre nyvinninger og heller formere planter vi alt har. Det vil jo forhåpentlig gjøre at bedene kommer til å virke frodigere og mer harmoniske. Disse første årene med hyttehage har jo vært veldig preget av uttesting. Hva kunne overleve vår tørre sandjord, uker uten vanning og iskalde vintere? For å finne ut dette har vi testet ut både "hummer og kanari" planter. Det har gitt våre bed et litt samlerhagepreg. Ingenting galt med det, for jeg samler gjerne veldig mange typer planter, men om en ikke har en sikker stilsans kan jo slike bed fort virke litt rotete. Jeg har nok ikke så sikker stilsans, så jeg satser på store felter med samme type plante og gjentagelser og håper det vil skape en harmonisk sammenblanding av bladverk, plantehøyder og farger.


Jeg ønsker dere en fortsatt riktig fin kveld! 




tirsdag 23. februar 2016

En hage i endring. Del 2. Bryggen


I dag fortsetter jeg å se på hvordan hagen vår har utviklet seg de snart 9 årene vi har hatt den.
Før- bildene ble tatt sommeren 2008. Den gule glassverandaen som synes i høyre hjørne tilhører hytten vår. Foran denne skimtes så vidt den laftede tømmerstuen vi har fikset opp som gjestehus.
Som dere ser var det mye buskas, og små trær langs hele elvebredden.
Det første vi gjorde var å fjerne buskaset så det var mulig å kunne bevege seg ned til elvebredden. Ikke så vakker plen på den tiden akkurat.... ;-)
Jeg har ikke noen bilder fra fjerningen av buskene, men fant dette som er tatt like foran hovedhuset. Min far fisket innimellom oppussingen av huset innvendig.


Omtrent der han sto på bildet ser det slik ut nå. Vi har bygget brygge i front av hus og gjestehus, samt anlagt plenen hvor det opprinnelig bare vokste et stort buskas.


Bryggen er kanskje litt langstrakt, men det skyldes mest at vi ønsket et sted hvor vi kunne spise våre måltider, ha selskaper og å kunne få mest mulig kontakt med elven. En annen grunn til bryggen er at vi til å begynne med var mye plaget av Canadagjess og bever. Gjerde og brygge har hindret dem fra å invadere plenen og gnage ned prydtrærne våre. :-)


Elvesiden har blitt det aller mest benyttede området på eiendommen. Der spiser vi de fleste måltidene våre, soler oss og slapper av. Eiendommen ligger sør/vestvendt, så bryggen har sol frem til den går ned i horisonten sent på kveldstid om sommeren. En annen fordel er at en svak bris gjør at vi nesten ikke har mygg på eiendommen.



Etter hvert som vi ryddet hagen foran huset oppdaget vi jo mye av det som en gang hadde vært. Blant annet kom denne steintrappen frem under mengder av ugress, busker og kratt. Nå er den stort sett restaurert tilbake til slik den en gang sannsynligvis har sett ut. Den ledet ned til en natursteinsbrygge som for lengst er borte. Sannsynligvis fordi steinene har blitt brukt andre steder på eiendommen. Håpet er at vi kan restaurere den tilbake til slik den en gang så ut, men foreløpig ligger steinfundamentet under vann, så det har ingen stor prioritet. (Ps: Slik så det ut når vi oppdaget trappen.)



Til høyre:
Vi har ikke satset så mye på "hage" på denne delen av eiendommen. Jo, husfasaden har fått plantet en del klatreroser i forkant. Forhåpentlig vil de vokse opp og skjule litt av den firkantede "glassveranda- boksen" som er ganske vanlig på hus rundt i området. Jeg fant ikke noen gode bilder av rosene for øyeblikket, men skal huske å forevige dem i sommer.
Ellers har vi bare en plantekrukke med sommerblomster på selve bryggen.

Nedenfor:
En annen fordel med bryggen er at den flater eiendommen ut ned mot elven. Det er en stor fordel nå som vi har en gressklipperrobot som klipper plenen. Til tross for at vi har montert kantledninger som skal hindre roboten fra å krysse disse, så har vi hatt litt problemer med at maskinens hjul blir klissete og fulle av gress når duggen fra elven legger seg på plenen om kvelden. Dette får noen ganger klipperen til å skli utfor ledningen. For å forhindre dette begynte vi derfor, i høst å lage en slags "gangbrygge" roboten kan kjøre ut på under klipping. Det vil hindre den å skli ut i elven, samt at vi får skjult litt av den stygge overgangen mellom elv og plen.. Dette er en av de første prosjektene vi skal fullføre på vårparten, før roboten tas ut av vinterdvalen.


Bildet nedenfor viser hvordan det en gang så ut ved elvebredden foran gjestehuset. Siden den gang har vi bygget terrasse foran det laftede trebygget. Nedenfor dette er det i dag brygge. Desverre gjorde byggingen av denne at vi måtte kle inn en annen steintrapp vi oppdaget ned mot elven. Den har en gang ledet ned til en trebrygge- som vi nå har restaurert og benytter til uteplassen. Det lille treet ved siden av steintrappen er i dag erstattet med et rosenhagtorntre.


Dette Rosenhagtorntreet kan ses helt til høyre på bildet nedenfor. Som du ser er altså steintrappen nå helt borte under bryggen. Gjerdet du ser i bakkant er nå i ferd med å erstattes av "gangbryggen" du så på et bilde ovenfor. Den som skal hindre roboten i å skli ned i elven.


Jeg ønsker deg en fortsatt riktig fin dag! 







søndag 21. februar 2016

En hage i endring. Del 1 - Drivhushagen

Nå mens hagen ennå sover og det er lite som skjer her på bloggfronten blir det mye tid til planlegging rundt hva jeg håper å få gjort til sommeren. Det er rikelig med ting som trenger å gjøres i en hage som vår, så noen ganger mister jeg nesten motet. Da hjelper det å se at der jo tross alt har skjedd en del siden den gang vi kjøpte eiendommen,for snart 9 år siden.
Jeg tenkte å bruke noen blogginlegg fremover på å vise dere hvordan eiendommen har endret seg på de årene vi har hatt den.
Nedenfor ser dere et bilde av hvordan blant annet den fremtidige drivhushagen så ut i 2007. Det vil si. Egentlig var den full av busker og kratt som vi alt hadde begynt å fjerne når bildet ble tatt.
Drivhushagen er i dag det området som befinner seg til høyre for trillebåren på bildet.


Gjemt inne i alt ugresst fant vi en gammel brønn. Det er den med vannpumpen du ser på bildet nedenfor.Her står jeg i drivhushagen og tar bilde av området som nå har fått en plen som nok er litt bedre stelt enn villnisset på bildet ovenfor...


Drivhushagen sett fra motsatt vinkel. Vi har jobbet mye med å få etablert plenen skikkelig. En del busker og trær har blitt plantet rundt om på plenen, men ellers har vi prøvd å samle det meste av ny vegetasjon i det inngjerdete området som utgjør drivhushagen.


I 2007 fokuserte vi ikke så mye på hagen og eiendommen. De første årene etter kjøpet var det innsiden av husene som ble totalrenoverte, så først sommeren 2009 begynte vi så smått å fokusere på den. Hovedbygningen og det lille, laftede tømmerhuset ble malt falurøde med hvite lister. På bildet nedenfor hadde vi likevel utvidet plenen en god del den første sommeren. Her har vi besøk av familie fra Bergen. Det mørke området på kan du skimte en gammel jordkjeller i naturstein. Vi var så heldige å finne noen slike på eiendommen. Den på bildet er i dag en del av drivhushagen.


På bildet nedenfor kan du se jordkjelleren til venstre. Den har ennå ikke fått sin naturlige plass i hagen. Jeg har noen planer for den, men det får bli et prosjekt som ligger noen år frem i tid.
Dette bildet er fra 2014 og terrassen ved siden av drivhuset hadde ennå ikke blitt bygget. Likevel begynner hagen å ta litt mer form nå.


Vi har plantet en rad med rosenhagtorn: Crataegus Laevigata "Paul's Scarlet" parallelt med de gamle steinstøttene som viser hvor det en gang gikk en landevei gjennom eiendommen vår. Det ble gjort for å markere nettopp denne veien. Disse trærne leder nå frem til drivhushagen vår. Rosenhagtorn er noen fantastisk vakre trær når de blomstrer tidlig sommer!

Bildet nedenfor:
Selve drivhushagen har langt fra fått sin endelige form. Jeg har plantet en god del roser, stauder og prydtrær der, men har planer om å gjøre store endringer de nærmeste årene. Forhåpentligvis kommer jeg til å starte på noen av disse i løpet av sommeren...?
Blant annet ønsker jeg å grave opp alle plantene, bygge opphøyde beder og fylle på med god jord før jeg replanter denne hagen. Store deler av den er nemlig anlagt oppå en ruin av hovedhuset som en gang sto på denne delen av eiendommen. Det meste av murstein, glassvinduer, takstein og annet må ha blitt benyttet som fyllmasser for å jevne ut kjelleretasjen. Oppå dette har jeg et ørtynt lag jord som jeg har plantet rosene våre i. Ikke helt ideellle forhold for slike planter med andre ord... Opphøyde bed vil nok garantert hjelpe veldig på trivselen til disse plantene. Gangveiene håper jeg å få brosteinsbelagte, men så var det dette med tid.... Vi har nemlig gjort all restaurering og nyanleggingsarbeidet selv sammen med familie og gode venner.


Nedenfor. Drivhushagen har ganske uplanlagt begynt å ende opp som en rosehage. Jeg har mange titalls sorter der inne, men merker likevel at jeg nå har begynt å plante roser over det meste av eiendommen forøvrig også :-) Jeg var faktisk ikke klar over min "rosemani" før jeg prøvde å danne meg en roseoversikt i fjor....


Eiendommen bak rosehagen er veldig stor. Faktisk mange titalls meter dyp. Vi har likevel bestemt oss for at et sted får hagemanien stoppe. I sommer bygget vi derfor en mur på enden av drivhushagen. Bakenfor denne kommer vi vel til å la skogen få vokse uforstyrret. I alle fall i mange år fremover. Muren i drivhushagens bakkant vil forhåpentlig sørge for at denne hagen blir lunere og får et bedre mikroklima for rosene og litt mer "eksotiske planter". Uansett føles det som hagen ble ryddigere med en innrammet avslutning.


Jeg ble ikke ferdig med byggingen av muren i fjor høst, så planen er å fullføre denne i sommer, samt å pusse den for at den skal se mer ferdig ut. Forhåpentlig vil vi også rekke å sette inn en tømmerport i denne muren, men det vil jo tiden vise... Selve gulvet i denne delen av drivhushagen har vi håp om å belegge med brostein. Men da må vi jo først fylle på et gruslag, sand som blir nivellert og deretter legge steinen. - altså ikke noe som er gjort på en dag eller to...?


Drivhushagen er med andre ord et stort oppussingsprosjekt vi kommer til å bruke mer enn én sommer på å fullføre. Men hva gjør vel det. Det sies jo at en hage alltid vil være et prosjekt som ikke kan fullføres...


Hva med deg? Benytter du vintermånedene til å gå gjennom bilder fra fjorårets hagesuksesser og feiltak? - Planlegger du prosjekter, og forsøker å danne deg tanker om hvilke tilskudd du vil ha i hagen, eller venter du fortsatt noen uker eller måneder før du tar til? 


Uansett ønsker jeg deg en riktig fin uke!