tirsdag 19. august 2014

Liljesommer


Det er vel ingen hemmelighet for dem som har fulgt bloggen min en stund at jeg har en svakhet for liljer. Duften, formene og fargene, både på knopper og blomst bringer noe eksotisk og overdådig inn i min hage.
De første par årene laget jeg sirlige navneskilt som varsomt ble plassert ved foten av knollene når liljene ble plantet. På den måten håpet jeg å holde oversikt over dem. Jeg opplevde derimot fort at navneskiltene hadde en lei tendens til å forsvinne, eller dukke opp helt andre steder enn jeg opprinnelig plasserte dem. Bemerkelsesverdig mange dukket opp på ny i komposthaugen....


Et annet problem var at blomstene ofte fikk helt annen form, farge og høyde enn de jeg trodde jeg hadde bestilt. Gule liljer hadde for eksempel en tendens til å dukke opp der hvor jeg da visserlig plantet rosa varianter?  Andre hadde riktignok rett farge, men skulle da være fylte, eller ha ulike nyanser? 


Konklusjonen min ble, etter hvert, at jeg sluttet å navngi knollene etter hvert som jeg plantet dem. Jeg prøvde meg en stund på å registrere liljene i dataprogrammet "Evernote", men siden jeg så ofte opplevde liljer ikke alltid blir hva du kjøper dem som, så har jeg bestemt meg for å heller nyte dem, uansett hvilket navn de egentlig har.
Noen liljer er kortlivete i min hage. Andre gleder meg ved å spre seg. Når jeg oppdager blomster med "feil farge" på et sted, så kan jeg alltid flytte dem til et annet bed hvor de vil passe bedre inn. Så får de heller hete hva de vil for min del... ;-) Nå er det ikke slik at jeg er helt uten peiling på alle disse. De gule ovenfor ble for eksempel kjøpt inn som "Fata Morgana". Det kan jo stemme....
Den til venstre skal hete "Triumphator" og de nedenfor er "Rosella´s Dream".


Sorten på bildet til høyre er sannsynligvis sorten "Sweet Lord", en asiatisk lilje som blir 50cm høy og blomstrer i Juli hos meg.
Disse står i "ildbedet" sammen med dem på bildet nedenfor. De er litt høyere og trives godt sammen med en rødbladet Physocarpus Opufolius "Diabolo" busk. Denne sorten skal være "Purple Prince".



Borte i drivhushagen har det dukket opp noen høyrøde med oransje tegninger. De ble garantert ikke kjøpt inn med disse fargene, men passer forsåvidt sammen med  noen "lychnis Chalcedonica" som har funnet det for godt å blomstre der. Jeg kommer nok til å flytte disse plantene over i ildbedet nå i høst.
En av utfordringene ved å ha planter i en hyttehage, er jo at jeg ofte ikke får sett blomstringen til en god del planter. Slik er det med liljene på bildet nedenfor. Der får jeg heller nyte synet av knoppene og kanskje neste år...?!


Nedenfor: Flere gule liljer. Disse har jeg plantet i ildbedet og til min store glede har de begynt å spre seg der! 


Til venstre
I drivhushagen blomstrer både roser og liljer sammen, stort sett hele sommeren. Her er det rosen "The Fairy" som lever i harmoni med liljen "Purple Prince".

Ha en fortsatt riktig fin dag!


tirsdag 12. august 2014

En liten titt på drivhuset

I sommer har jeg fått titte inn i veldig mange spennende, frodige og fantastifulle drivhus her inne i bloggland. Jeg skulle gjerne hatt et slikt rom fylt med planter der jeg bor, men mine drivhus befinner seg på hytten vår og jeg har, av praktiske hensyn, derfor ikke samme mulighet til å se det bugne av planter. Jeg klarer likevel ikke å la være, men har plassert noen planter der inne. Ja, jeg vet at det ikke er særlig lurt siden eiendommen ofte kan stå alene i opp til 3 uker om gangen.
I et drivhus har det en tendens til å bli veldig varmt. Dessuten faller det jo hverken regn eller dugg der. Likevel- mine forsøksplanter har faktisk klart seg veldig bra på egenhånd!
Se på denne Flittiglisen for eksempel. Til våren kjøpte jeg 5 små stiklingsplanter av denne. De ble plassert i en krukke og satt inn i drivhuset for å beskyttes mot nattefrost. Før jeg visste ordet av det hadde de vokst seg til en stor og frodig plante. Jeg hadde derfor ikke hjerte til å dele dem opp og plante dem andre steder. Min flittiglise har derfor blitt stående i drivhuset hele sommeren. Til tross for sol og tørke har de blomstret frodig absolutt hele sesongen!


  1. Disse to plantene mente jeg, i utganspunktet hadde større sjanse for å overleve. De er nemlig middelhavs-vekster som begge takler ekstrem tørke. Den nærmeste er en Campsis Radicans, en ivrig klatreplante som egentlig skal bugne av store, oransje klokker på denne tiden av sommeren. Min er merkelig grønn og fin, men med mengder av fine knopper, så den er nok i frodig blomst neste gang jeg kommer til Sverige!?
    Bak engelen vokser en Bougenvillea. Den skulle også vært dekket av lilla "blomster" på denne årstiden. Det gjør den imidlertid ikke, men jeg synes faktisk at de nyeste bladene har begynt å få et svakt lilla slør, så kanskje den endelig vil vise sin fargeprakt?

Ingen av disse to plantene er vinterherdige i Norden, så når frosten nærmer seg kommer jeg til å klippe dem litt tilbake og plassere dem innendørs.

Bildet nedenfor: Ser du knoppene på min Campsis Radicans? Gjett om jeg gjerne skulle blitt værende i Sverige- bare for å få med meg blomstringen på denne....!?


Nedenfor:
Joda, vinrankene har faktisk fått frukter, men de er ikke særlig store ennå. Dette er en sen sort som nok ikke har modne druer før om en måneds tid. Kiwi plantene som befinner seg i samme bed inne i drivhuset, hadde masse blomster i vår, men ikke en eneste frukt! Kanskje den aldri rakk å bli pollinert av noe insekt? Det er jo ikke så lett for dem å snike seg inn i et slikt glasshus....?

I drivhusets ene korthjørne har dette laurbærtreet fått plass. Det tåler ekstrem tørke og mye sol, så det ser faktisk ut som sommeren inne i denne "badstuen" har gjort det ganske godt. Laurbærtreet er nå langt over to meter høyt, men trenger nok å legge på seg en god del i bredden ennå. Den runde planten på bordet i forgrunnen er laget i plast. Jeg prøver å overse det siden det ikke er så lett å få noe til å overleve i små potter inne i et drivhus som befinner seg på hytta :-)

Nedenfor: Sitrontreet har etter hvert begynt å få mange frukter i år. Det må tydeligvis trives godt, for det er nesten alltid en eller flere blomster på treet, samt at det jevnlig produserer frukter. For øyeblikket har det vel omtrent 20 små sitroner, men det tar nok maange måneder ennå før noen av dem er så store at en kan spise dem.

Nedenfor:
Min røde klatreplante: Mandevilla overlevde vinteren innendørs i år. Jeg klipper den jevnlig tilbake så den ikke skal bli for voldsom. De tar jo ganske stor plass innendørs om vinteren disse Middelhavsplantene. Den blomstrer kjærkomment i en intens rød farge store deler av sommeren- og har ingen problemer med den tørre og stemoderlige behandlingen den får som drivhusplante på hytta vår.




Det pottede fikentreet har derimot ikke en eneste frukt i år. Jeg tar ikke det så tungt, for ute i hagen vokser et lite fikentre på friland!
Det plantet jeg ute for tre vintre siden og utrolig nok har det taklet livet utendørs i sone H3/H4! Ja, jeg er litt stolt av det :-)
Det vokser sakte og fryser litt tilbake hver vinter, men langsomt blir det større og mer herdig. Kanskje jeg kan plukke frukter av det om noen år...?
Neste gang jeg besøker feriehagen skal jeg huske å ta noen bilder av det.

Tilbake til fikentreet i drivhuset. Hver vinter tar jeg det inn i kjelleren hvor det står mørkt og kaldt frem til våren.
Neste år skal jeg forsøke å ta det opp i stuen rundt Mars måned for på den måten å forlenge vekstsesongen. Kanskje det da får frukt?


Til slutt et lite "fuskebilde". Oleander busken min har blitt ganske stor og grønn i drivhuset. Men den blomstret bare i begynnelsen av sommeren. Siden har det ikke kommet nye knopper. I fjor blomstret den jevnt og trutt hele sesongen. Så bildet nedenfor er et lite minne fra Juni, når de første knoppene kom i blomst. De øvrige hadde sitt fargeflor de ukene jeg var hjemme i Oslo.
Sånn er det jo med en feriehage. Mye avhenger av timing og flaks om en skal få med seg ulike typer blomstring. Mange av plantene mine har jeg faktisk aldri sett i blomst, men ser jo både av knopper og visne rester at de faktisk har latt knoppene sprette og glede tilfeldig forbipasserende insekter i mitt fravær :-)


Ha en fortsatt riktig fin sensommerdag! 

mandag 11. august 2014

NIBs Augustufordring: Hjemmekontoret.

Joda, jeg vet. Dette er jo faktisk en hageblogg. Likevel våger jeg en sjelden gang å ta for meg et og annet interiør innlegg. Men bare i veldig liten grad. Jeg vet når jeg beveger meg på tynn is...
Så hvorfor et interiørinnlegg i dag? Jo, det har seg nemlig slik at NIB (Norske interiørblogger) har
en Augustutfordring om hvordan en innreder et hjemmekontor. Tilfeldigvis har vi et lite rom som vi innredet til kontor for et par år siden, så hvorfor ikke kaste meg ut i det og delta på utfordringen? Som tenkt, så gjort. I dag har jeg funnet frem kamera, ryddet litt på kontoret og knipset noen bilder. Så håper jeg dere som søkte hage tilgir meg og kommer tilbake i morgen? :-)
Oppdatering: Denne utfordringen var visst tidsbegrenset og fristen alt gått ut. Vel, vel. Her har du uansett et innlegg om kontoret vår...)

Kontoret vårt er egentlig et lite gjesterom på omtrent 2,5x 4 meter (mer eller mindre) Det inneholdt opprinnelig et vindu og et dobbelt klesskap. Begge deler ble beholdt.. Ellers er nesten alt annet byttet ut.
Det er ingen som sponser dette innlegget, men IKEA kunne gjerne fått lov siden nesten hele rommet består av møbler nettopp derfra.


Den største utfordringen i vår leilighet, er kanskje ikke så ukjent for andre beboere av byleiligheter. Vi har aldri nok skapplass! For å utnytte kontoret bestemte jeg meg derfor å dra på IKEA og kjøpe en mengde kjøkkenoverskap. Disse bygger nemlig ikke mer enn 28cm ut i rommet. Til sammenligning er et vanlig klesskap 60cm dypt. Skapene ble plassert oppå og ved siden av hverandre slik at de til slutt dannet en hel vegg fra gulv til tak. Jeg kunne selvfølgelig valgt heltredører, men følte vitrinevarianten av Faktum "Ståt" med glass passet bedre inn i vårt lille kontor. Plutselig hadde vi rikelig med skapplass. Ikke bare til skrivesaker, men også finere middagsservicer, pynteskåler og alt annet som vanligvis kan bli en utfordring å plassere i en liten byleilighet.
Et "overskap" er nemlig mer enn dypt nok - både til A4 ark og store middagstallerkner!

Vi valgte å male veggene i en lys grå farge "Morgendis". Vinduskarmer og møbler ellers er vel hva en kaller "benhvit"? Men de kjøpt slik ferdigmalt, så hva vet jeg?

På skrivebordet har vi minst mulig elektroniske artikler. En Ipad står på lading i docking stasjonen. Den benyttes til lett web browsing, men skal dokumenter, eller større pc arbeid utføres, så finner vi frem en laptop pc som ellers befinner seg i skrivebordets skuffe.
Ellers har vi bare et penal med skrivesaker i denne skuffen. Papir, stiftemaskiner og alt annet er plassert i vegg- til vegg skapet.

De to skapene i skrivebordet benyttes til private saker. Vi har et skap hver.
Skriveren har vi også fått plass til. Vi kjøpte en trådløs Epson printer som ble plassert i bunnen av klesskapet vi valge å beholde på kontoret. Det er ikke synlig på bildene, men befinner seg til venstre for fotografen (meg).
Nederste del av klesskapet ble jo likevel ikke benyttet til noe fornuftig opprinnelig, så hvorfor ikke ha skriveren der? Den er lett tilgjengelig og ellers ute av syne til hverdags. En skriver er jo vanligvis ikke noe vakkert syn om en da ikke er en teknofreak ;-)


På motsatt side av skrivebordet har vi kjøpt to smale CD skap hvor vi har plassert DVD filmer og gamle musikk  cdér. Vi er nemlig så gamle at vi ennå ikke har summet oss til å ta skrittet helt over til digital film og platesamling...

Det fine med rommet er altså- i vår mening at rommet inneholder rikelig med oppbevaringsplass uten å virke overfylt..?
Med enkle grep kan vi re opp en dobbeltseng her om vi får gjester - og det fungerer utmerket som kontor når vi trenger det.
Så, nå har jeg altså forsøkt meg som interiørblogger for en dag..

Så håper jeg de som skriver om slikt på et helt annet nivå ser bort fra mine bilder som ikke er av verdens beste kvalitet.

Og til dere, mine medsammensvorne hagebloggere: Hvorfor ikke delta på NIBs augustutfordring du også? 






Ha en fortsatt riktig fin kveld! 



søndag 10. august 2014

Elvens velsignelse


Ganske nylig fikk jeg spørsmål om hvordan jeg klarer å holde plantene så friske og fine på hytten når jeg ikke bor der. Det er jo slik at hagen må klare seg selv i opp til 3 uker av gangen. Svaret består nok av mange ulike årsaker. En av dem skyldes faktisk elven. I løpet av natten kommer nemlig dis drivende inn over hagen. Morgenen etter er plenen, planter og jord fuktig og fin selv om der altså ikke har regnet på flere uker.
Grunnen til at elven avgir såpass mye dis er at temperaturen i vannet holder seg høyere enn i luften i løpet av natten.


Det er noe trolsk med slike tidlige morgener når solen ennå ikke har stått oppp. Verden virker så myk, frisk og overkommelig. Jeg kan ikke lenger se trær som ligger langt borte. Naturen rundt meg får plutselig et helt nytt intrykk. Det nære er klart og tydelig, mens skogen som omgir oss tones ned og nesten forsvinner i tåke.


Bare en halv time etter at disse bildene var tatt ble himmelen blå og solen tørket fort opp den fuktige bakken, men neste morgen er verden like fuktig og frisk :-) - og jeg er bare glad til, for dette spesielle fenomenet er jo med på å gjøre at jeg kan fylle hagen med krukkevekster i en hyttehage hvor vanning er en sjeldenhet.

Bildet av plenen er tatt i dag. Jeg har aldri trengt å vanne denne, selv om den vokser i sand. Det er nemlig en av bakdelene ved å bo nær elven. Jordsmonnet består utelukkende av elvesand, så jeg forsøker å kompostere hvert minste blad, kvist og selvfølgelig mat-avfall.


Nå er det ikke bare duggen om natten som gjør at pottene mine er såpass frodige. Terakottapotter får et plastlag på innsiden for å forhindre hurtig uttørking.
Jeg benytter litt større potter enn hva som hadde vært nødvendig om jeg kunne vanne plantene jevnlig.
Videre blander jeg fyll fra babybleier (ubrukte) med jorden siden dette gjør at jorden holder bedre på fuktighet. NB: Jeg blander litt ekstra sand i jordmassen for å sørge for at røttene ikke råtner.

Til slutt har jeg merket meg hvilke planter som er ekstra tørketålende. Pelargonia, middagsblomster, lobelia, petunia, dahlia og mye annet blir blandet sammen med agave, sukkulenter, kaktus og palmer. Det gir et frodig intrykk, selv etter uker uten regn.



Ha en fortsatt riktig fin kveld!

onsdag 6. august 2014

Drivhustrappens blomster

Denne sommeren har drivhustrappen stort sett fått klare seg selv. Den har fått minimalt med stell og vanning siden pottene ble satt ut om sommerblomster plassert i de som ikke alt var fylt med knoller eller overvintrende planter. 


Drivhustrappen


Fargeskalaen i år har stort sett vært mørkt bladverk på dahlia og canna. Blomstene er holdt i lillatoner og cerise som også tenderer mot lilla. Dette er iblandet blå og hvite lobelia.


Ved drivhustrappen har jeg plantet lilla/burgunder klematis som vokser opp langs stativer. Jeg føler faktisk det har vært et fint valg, for nå fortsetter blomstringen langs drivhusets langvegg uten å stenge for utsikt eller sollys inne.

Det beste med drivhustrappen er at den har klart å holde seg så frodig hele sommeren- nesten helt uten vanning og stell! :-)

Etter hvert håper jeg å få lagt brostein foran drivhuset og vil også prøve å få flere typer klematis til å trives langs langveggene på hver side av trappen. Da føles huset frodig selv i de periodene hvor vi ikke har så mange planter innenfor glassveggene.

Ha en fortsatt riktig fin kveld! 

tirsdag 5. august 2014

Et mislykket prosjekt: Elvehagen

I fjor sommer ga jeg meg i kast med et nytt og ganske stort prosjekt. Nemlig området mellom plenen og woodland hagen, eller "villnisset" som jeg tidlig døpte det. Der vokste nemlig busker og kratt i uskjønn harmoni med tett, høyt og uregjerlig gress! I fjor dekket jeg en del av området med tykke lag avispapir. Men siden jeg ikke hadde nok bark ble det ikke særlig vellykket. Likevel plantet jeg mange ulike typer planter her i dette området og "villnisset" ble omdøpt til "Elvehagen". 

 
Her plantet vi dagliljer (hemerocallis) hostas, liatris,  riddersporer, iris og prydgress. For mitt indre øye så jeg hvor vakkert dette kom til å være i kombinasjon. Og jeg skal inrømme det har vært mye vakker blomstring - selv etter et år. Problemet er bare at jeg fortsatt sliter med "villnissfølelsen". Plantene kjemper hardt om plassen med bringebærkratt, gress og ugress, noe som gjør at det hele blir høyt, rotete og uregjerlig. Visst er det mulig å ta nærbilder av enkelte planter, men jeg kjemper en iherdig kamp mot ugresset. Jeg er derfor litt i tvil om hvordan jeg skal angripe saken. Jeg vil nok prøve å legge et nytt - og enda tykkere lag med aviser på dette området, men nå er der jo en mengde ulike prydvekster der. Kanskje best  å grave dem opp alle sammen, dekke området, fylle på med bark, eller sand og deretter plante en del av plantene på nytt...? En av utfordringene som skaper det rotete inntrykket er forresten at en del av plantene oppførte seg på en helt annen måte enn forventet. Noen av dem har blitt mye høyere enn forventet. Andre har spredd seg og vist invasive tendenser, men mest av alt er det sammenblanding med ulike typer ugress som har vært problemet.

Bildet nedenfor: En del av "elvehagen", eller "villnisset", som jeg kanskje bør kalle det igjen..  Hva mener dere? Kanskje jeg skal starte på nytt med lave steinbedsplanter i sand og grus? - et område med sand, noen lave og noen høye tuer med prydgress? Vinduene er forresten vasket siden dette bildet ble tatt ;-) 


Bildet til høyre:
Pryd eller ugress? Geitrams (Chamerion Angustifolium) setter jeg egentlig pris på når de dukker opp blant planter her og der, men ved elven kommer de i store mengder og truer fort med å kvele andre og lavere sorter jeg har der. 

Elvehagen er nok et prosjekt som kommer til å være en utfordring i mange år fremover....

For at du skal få et litt bedre intrykk av elvehagen viser jeg nedenfor en del bilder fra ulike perioder denne sommeren for på den måten å gi litt intrykk av hvilke planter som befinner seg der. 
Jeg er veldig glad for tips om hva som bør beholdes, hva jeg bør flytte til andre deler av hagen - og gjerne tips til hvordan jeg kan utforme elvehagen fremover?  Tanken er nemlig at beplantingen skal være såpass lav at jeg har utsyn til elven  fra det nye veksthuset og gangbryggen. I Juni er det prydgress, allium og campanula som blomstrer. 


Til venstre:
Iris i en mengde fargevarianter blomstrer også frodig langs elvebredden i Juni.

De fleste sortene er Iris Germanica, men også sibirica, hollandica, bucharia og sibirica.
Iris har en fin høyde og kan godt få formere seg her.



Vi har også en del revebjeller; Digitalis Purpurea langs elvebredden. De blir veldig høye, så dem bør jeg kanskje flytte til bakkant av drivhuset etter hvert som de vokser frem. 

Nedenfor:
I Mai- Juni er det mange hvite akeleier som blomstrer. Disse blir i grunnen passe høye, så de kan godt få lov til å bli. 

Prydgresset nedenfor blir over en meter høyt. Jeg synes det er veldig fint ved elven, men det bør kanskje flyttes slik at det ikke skjuler utsikten til elven? Kanskje jeg bør lage noen få, spredte tuer med disse så de ikke dominerer for mye? 


Ha en fortsatt riktig fin kveld! 





mandag 4. august 2014

Tre små prosjekter...


Det er ikke alltid så mye som skal til for å gjøre en liten oppfrisking av ting i hagen. I sommer malte vi for eksempel noen hagemøbler hvite. Vi kjøpte noen sitte - og pynteputer på salg og umiddelbart følte vi at vi hadde fått et helt nytt hagemøblement.

Opprinnelig var sofaen og bordet brune, men siden de øvrige møblene på bryggen alt var hvite, så følte vi denne oppussingen ville skape mer helhet.
Nedenfor:
Slik så sofaen ut i fjor:


Resten av hagemøblementet var jo alt hvite, og selv om  designet er litt annet, så følte vi bryggen fikk en mye mer helhet. Både stoler, sitteputer og pynteputer er ulike, men hvitt og blått går igjen, så vi er fornøyde, vi :-)


Nedenfor:
Når vi først hadde malesakene fremme bestemte vi oss like godt for å male porten jeg laget for noen år siden. Den ble snekret av impregnert materiale sommeren 2011 og har holdt seg veldig fint uten maling. Vi bestemte oss for å male den i en svart, matt farge for å hente opp igjen drivhusgjerdet og drivhusene, lyktestolpene og drivhusmøblene. Svart er kanskje ikke den fargen som er mest "hot" for tiden, men jeg synes den sklir så fint inn i alt det grønne, samt at den også passer stil snøen om vinteren :-)


Når en kommer inn på selve eiendommen er der jo mange svarte detaljer, så vi ble i grunnen fornøyde med porten malt svart..


Hvorfor ikke hvitt tenker du kanskje? La meg si det først som sist. Jeg synes hvite drivhus, hus og gjerder kanskje er noe av det flotteste jeg kan tenke meg. Likevel føler jeg hvitt kan bli litt hardt i en naturlik hage. På bryggen, som ligger litt adskilt fra resten av hagen, er det helt Ok, men jeg føler hvitt konkurrerer litt for mye med de virkelige primadonnaene - og det er jo hagens vekster. Noen ganger fremhever hvitt for eksempel rosens skjønnhet, men tenk deg gjerdet på bildet ovenfor i hvitt. Det ville vært mye mer dominerende i bildet enn det svarte?  
Nok om det. Et annet maleprosjekt denne sommeren ble vår dame som var ment plassert i Woodland hagen. Hun er laget i sement og er forferdelig tung å flytte på. Tanken er hun skal bli plassert på en sokkel et sted inne i skogen. Problemet var bare at det viste seg hun var hvitmalt ved ankomst fra butikken. Jeg hadde håpet hun skulle være ubehandlet - altså i sement så jeg kunne få mose til å vokse på henne. Etter ett år utendørs er det overhodet ingen antydning til algevekst. Malingen var like fin og hvit! Jeg bestemte meg derfor å gå litt drastisk til verks. Med meg i bagasjen fra Norge hadde jeg denne sommeren derfor tre bokser med murmaling:
Antrasittfarget, bronse og turkis.
Først malte jeg hele statuen med et lag antrasittgrått. Det ble i grunnen så pent at jeg lurte på å beholde henne slik. Men etter en stunds betenkning bestemte jeg meg for å benytte de to andre malingsboksene også. hun ble derfor svampet på utvalgte steder med kobbermalingen. Deretter tørket jeg over det hele med en tørr klut for å tone kobberfargen litt ned.
Nå gjensto bare det siste malingssstrøket: turkisfargen. Etter å ha svampet den over hele figuren fant jeg på nytt frem den tørre kluten og tørket forsiktig. Resultatet ble ikke helt vellykket, men likevel beder enn den  selvlysende, hvite statuen som hadde stått i hagen det siste året. Jeg planlegger å finpusse litt mer. Sannsynligvis vil jeg benytte et fjerde strøk med en okergul/mosegrønn fargeblanding- belegge figuren med et tynt lag av dette før jeg tørker over den med tørr klut igjen. Forhåpentlig vil dette gi en enda mer bronselik overflate som jeg tror og håper vil passe bedre inn i skogens halvskygge.
Hva synes du?
Burde jeg behandlet henne på en annen måte, eller velge litt andre fargekulører til siste strøk?

Ha en fortsatt fin dag!