tirsdag 14. juni 2016

Drivhuset i Juni

Så er fontenen fylt med vann igjen. Kiwi plantene har vokst seg frodig og laurbær og oliven ser ut til å trives godt inne i drivhuset vårt.
Heldigvis har plantene klart seg bra og ikke tørket ut de to ukene som solen og varmen var som verst.
Ute i hagen har vi faktisk noen busker og trær som har klart tørken mye verre. De har blitt skikkelig godt vannet nå og jeg håper at de snart vil bli frodige og fine igjen.
Det er jo desverre slik at tørke kan være et problem i hagen som må klare seg ukesvis alene.
Noen ganger skulle vi virkelig ønske den befant seg mye nærmere leiligheten i Oslo....







Før eller siden må vi få installert et selvvanningssystem i drivhuset. Ja, egentlig burde vi ha noe slikt mange steder i hagen... Men samtidig er det jo også viktig for oss at plantene må/skal klare seg selv... Det innebærer desverre en del sjansespill, for i perioder uten regn er det ikke til å unngå at en og annen plante bukker under. Verre er det at hagen vokser så mye saktere ved ujevn vanning. Jeg skulle jo gjerne sett den langt frodigere for lenge siden... ;-=


Når jeg vanner inne i drivhuset gjennomdynker jeg pottene så grundig at det fort blir små "sølepytter" på gulvet - selv med fat under krukkene. Men hva gjør vel det. Gulvet er jo fliselagt og huset av metall, så litt vann skader ingen... ;-)






Bildet nedenfor er ikke av en plante i selve drivhuset, men fra hagen i bakkant. For noen år siden kjøpte jeg en del  kinesiske trepeoner av sorten Rockii. De fleste døde like etter planting, men en busk har klart seg. Den er nå nesten 170cm høy og får godt med blomster hver eneste Juni måned.
Sist jeg var i Svenskehagen hadde blomstringen begynt og da måtte jeg jo selvfølgelig avbilde den?




Ha en fortsatt fin dag


tirsdag 31. mai 2016

En titt på steinbedet.

Nå som sol og sommer endelig har kommet til Østlandet (og svenskehagen) så burde jo dette innlegget handle om hvordan hagen nå ligger der badet i sol. Men når jeg var i nabolandet denne helgen, var det ikke så mye sol å skimte. Det føltes både vått og surt å luke ugress, kantklippe og plante noen busker og trær.
Det gir ikke den helt store inspirasjonen til å ta så mange bilder, men noen ble det likevel.

Steinbedet vi anla høsten for snart to år siden har klart å holde seg bemerkelsesverdig ugressfritt så langt. De små plantene jeg plasserte der ser ut til å stortrives. Ikke verst i en hage hvor jeg ellers føler plantene vokser i sneglefart. Jeg vet det skyldes både manglende/ujevn vanning, næringsfattig sandjord og stor konkurranse med ugress de fleste steder. Rikelig med sultne rådyr, vånd, grevling og diverse andre skadedyr må også ta sin del av "æren" for at veldig mange av hagens planter fungerer mer som delikatessebord for en sulten mage, heller enn å strutte av sunnhet og liv.

Da er det jo alltid like gledelig å se at noe likevel blomstrer..!?
På bildet ovenfor er det hvit Vårfloks, variegert floks (Phlox Prcumbens Variegata) og enda en krypfloks (Phlox Subulata "Scarlet Flame" som skaper litt farge i steinbedet.


Bildet ovenfor:
Ikke så mye blomstring kanskje, men en arabis variant jeg desverre har glemt navnet på. Den har blomstret flere uker alt. Den er i selskap med Sedum Spurium "Purpurteppich" som ikke vil blomstre på mange uker ennå.
Den "Gressaktige" planten i forgrunnen er jeg faktisk ikke sikker på ennå, men finner nok ut av det så fort den kommer i blomst ;-)

Nedenfor:
Den blomstrende planten i midten/til høyre er en Arabis "Pinkie" Bak den (til høyre) er en dianthus variant med grått bladverk og rosa blomster om jeg ikke husker feil..?
Til venstre en liten klynge med Asarum Europaeum og en småbladig hosta variant.


Nedenfor: Noen Oxalis Adenophylla med sølvfarget bladverk kommer etter hvert til å få hvitrosa, enkle blomster. De gresslignende bladene tilhører Triteleia løk som er plantet i små klynger flere steder rundt om i steinbedet.
Den lille planten med en enslig ceriserød blomst øverst til høyre på bildet, er en selvsådd Tusenfryd:  Bellis Perennis



Bildet nedenfor: Til venstre for steinbedet har vi anlagt et Rhododendron bed mot plenen. Dette ble gjort i fjor og vi er allerede ganske fornøyde med utviklingen der.
I Woodland hagen (hvor de fleste rhododendron plantene våre er plassert, opplever vi til stadighet at rådyr (?) snauspiser dem. Der hører det med til sjeldenhetene om vi er så heldige å få se litt blomstring siden blomsterknoppene er populært "snacks". Merkelig nok rører de ikke rhododendron plantene på bildet nedenfor. Kanskje de ligger litt for åpent til for lettskremte rådyr?


I år tror jeg derfor jeg skal få mulighet å se litt rhododendron blomstring i nettopp dette bedet. Mange av knoppene er i ferd med å springe ut i blomst, som . R. "Germania" busken på bildet nedenfor.



Robotklipperen vi kjøpte for to somre siden har forresten oppført seg eksemplarisk i år. Den kjører seg nesten aldri fast lenger og holder plenen striglet som om den skulle være del av en golfbane... i mine øyne... ;-)
Kanteklipping må vi derimot gjøre manuelt ennå

mandag 23. mai 2016

Balkongen i regn



I går regnet det i Oslo, noe som gjorde at vi bestemte oss for å være hjemme det meste av ettermiddagen.

Jeg antar det må være min bergenske bakgrunn, men jeg setter faktisk pris på slike regnfylte ettermiddager :-) Det er godt å sitte under tak på balkongen, drikke en kopp kaffe og slappe av. Vi har kanskje ikke så mange planter der ute ennå, men jeg liker å trappe sommeren sakte, men sikkert opp.
Til høyre er det begonia i ulike farger som står i kurven foran "dama" vår. Til høyre for henne er det en potte med Agapanthus. Til venstre, en hvitrogn: Sorbus Koehneana "Ås". og foran den igjen, en potte med tagaetes.

Fontenen er i gang igjen. Lyden av rennende vann er noe jeg har lært å verdsette i min spanske hage, hvor det stort sett er varmt, tørt og solfylt. Selv de varmeste dager føles litt svalere når en er nær vann, selv om det bare er en liten fontene, som den vi har på vår balkong ;-)
Nå er ikke hverken varme, tørke eller sol noe stort problem i Oslo for tiden.. Her er det nesten høstlig, men lyden av vann verdsetter jeg uansett.

Jeg har etter hvert begynt å innse at det kan være en stor fordel med grønne stauder i krukker- også på balkongen. Hosta er en takknemlig plante som trofast dukker opp år etter år. Jeg synes en sammenblanding av bladvekster og sommerblomster gir både bed og krukker et mer spennende og naturlig preg. I år tror jeg derfor jeg kommer til å beplante enda flere krukker med grønne vekster som kommer tilbake år etter år.


Nedenfor:
Balkongkassene som henger på gelenderet er fylt med stemorsblomster i ulike farger. På spisebordet har vi en samplanting med hvite mageritter og en annen med oransje tagaetes.


Nedenfor:
Planten til venstre er en vinterslapp bougenvillea. Den skal etter hvert til Svenskehagen. Det samme skal paprikaplanten som står mellom de spanske margerittene og det lille drivhuset. Det inneholder forresten et brett med lobelia og noen frøsådde planter av prydgresset "Festuca Glauca", eller blåsvingel som vi kaller det i Norge.



Nedenfor:
Et resterende brett med tagaetes skal også bli med til svenskehagen neste gang vi drar dit. Det samme skal den lille klatrehortensia planten i bakkanten (Hydrangea Anomala Petiolaris) Den hvite dahliaen skal få bli på balkongen :-)


Nå håper vi på sol og sommer igjen!
Ha en fortsatt fin dag

fredag 20. mai 2016

Drivhusets planter

I år har vi vært ekstra sene med å flytte middelhagsplantene ut i drivhuset. Det skyldes delvis at været har vært litt mer ustabilt enn vanlig, men også fordi vi har vært mye bortreist. Da antok jeg at plantene ville ha det bedre i glassverandaen noen uker til. Det ser ikke ut som de har hatt så vondt av det, for plantene har jo overlevd frem til nå...


Sitrontreet ser kanskje ikke akkurat så frodig ut, men i løpet av vinteren har det vokst veldig. Planen var faktisk å stamme det opp på denne måten. Nå ha det blitt nesten 3 meter høyt, så heretter skal vi forsøke å få det til å danne en krone.
Det har faktisk fått en del blomster og små sitroner i løpet av vinteren, så vi får se hvordan det uvtikler seg i løpet av sommeren.

Nedenfor:
Vi har ikke fått ryddet skikkelig i drivhuset for sommeren ennå, men siden vi stort sett har alle plantene i potter, så bekymrer det oss ikke så mye. Vi har riktignok et fast bed i drivhusets ene hjørne. Der har vi to kiwi planter og en vinranke.
De har vi beskåret så nå håper vi på en rik kiwi - og druehøst... I det minste håper vi på en liten avling ;-)


Vi har en hann og en hunnplante stående i bedet. Det er litt vanskelig å se om begge planter blomstrer, siden disse er sammenblandet. Men de fleste kvistene har rikelig med små "kart", så kanskje det blir kiwi fra egen avling i år?


Nedenfor:
Drivhustrappen har også fått en del krukker utplassert. Det er ikke så mange blomstrende planter der ennå, men for oss er den likevel spennende. Der har vi plassert et appelsintre, to "Russiske oliven" (Elaeagnus Angustifolia) samt flere busker og trær som venter på å bli utplantet. Blant annet noen hortensia (Hydrangea Serrata Rosalba og H. Aspera Macrophylla, bøkeplanter (Fagus Sylvatica Dawycks Gold og F. Sylvatica Purpurea Tricolor) med flere.


Selv om trappen ikke bugner med blomster ennå er det likevel en fin følelse å se den dekket av ulike krukker igjen. I år har vi planer om å benytte stort sett hvite blomster i krukkene. Men vi er jo litt impulsive, så det er jo slett ikke sikkert at en plan er det samme som realisering... ;-)




En annen plante vi har plassert i krukke på drivhustrappen i påvente av hva vi skal gjøre med den, er en Kanelsørbøk (Nothofagus Sylvatica)
Dette er et tre som kan bli opp til 6-10 meter høyt. Det har små, glansfulle blader og litt sprikete vekstform. Jeg har likevel lenge ønsket meg dette treet, for det har en fantastisk kanelduft  på sommeren. Vi har imidlertid et lite problem. Treet er nemlig egentlig ikke egnet for vår hardførhetssone! Langt derfra. Det kan virke som om denne planten trives opp til sone H1/H2. Vi holder til i H3/H4. (H5 ifølge våre naboer)....
Vårt dilemma blir derfor om vi skal plante den ut i skogen og ta sjansen på at det overlever- eller skal det bli enda en av våre ut/inn planter som må overvintre inne i kjelleren?
Har du noen kjennskap til hvor langt "nord" disse trærne gror her i norden?





Ha en fortsatt riktig fin dag.

torsdag 19. mai 2016

Pinsehelg i svenskehagen.

Det går vel knapt en eneste gang at jeg besøker svenskehagen vår uten å ta både en og flere turer inn i Woodland hagen.
Jeg har ikke hatt så mye tid å luke eller vanne der inne hittil i år, men det er noe magisk å gå rundt og bare nyte synet og duftene av de mange plantene som blomstrer frodig for tiden.
Her kommer noen bilder fra en av mine mange skogsturer denne pinsehelgen.

Som dere ser av bildet til høyre er det rikelig med ugresset "åkersnelle" langs elvebredden. Jeg bryr meg ikke så mye om den akkurat der, men bekjemper den hardt i andre deler av skogen.

Nedenfor:
Narcissene er nok de mest iøyenfallende blomstene i denne delen av woodland hagen akkurat nå, men der er rikelig andre planter som står klar til å overta.




Til venstre. En Prunus Nipponica "Brilliant" blomstrer ved inngangen til Woodland hagen. Det har en kort, men vakker blomstring, så det er bare å nyte dem mens det hele pågår.
Forrige gang var det en slektning; Prunus Nipponica "Ruby" som gledet oss med sine rosa blomster. Det er ekstra hyggelig når en finner slike trær som blomstrer på ulike tider så vi stadig vekk har noe nytt å glede oss over!? :-)
Nå har forresten Trillium Grandiflorum begynt å blomstre enkelte steder i skogen. De er kanskje den vakreste trilliumsorten jeg har.
Andre sorter som står i knopp nå er T. Sessile, Recurvatum, Rugelii og Luteum, men det er jo ikke sikkert at jeg kommer til å være tilstede når de andre springer ut? Det er jo noe alle med en feriehage er vant til. Heldigvis ser plantene ut til å trives og sprer seg sakte, men sikkert, så om jeg går glipp av dem i år, så rekker jeg det kanskje neste vår?



Woodlandhagen fikk forresten et nytt "medlem" denne helgen.
Jeg plantet et Metasequoia Glyptostroboides, eller urtidstre litt dypt inne i skogen. Dette er jo planter som kan bli opp til 25-30 meter høye og ganske omfangsrike, så da er det jo godt å plassere slik at det ikke vil dominere andre planter ;-)
Jeg har tatt mine forholdregler og beskyttet deler av stammen med hønsenetting så ikke rådyrene skal få et festmåltid. Både grener og bladverk er nemlig bemerkelsesverdig sarte på denne tretypen. Bladene minner kanskje litt om bregner og kvistene er både myke og lett å brekke. Nesten merkelig å tenke på at denne planten en gang var mat for dinosaurer og likevel fortsatt lever så uforandret. 
Jeg glemte desverre å ta bilde av det, men skal prøve å huske å forevige det neste gang jeg avlegger hagen et besøk. :-)


Ha en fortsatt riktig fin dag! 





torsdag 12. mai 2016

Et lite tre ... eller ti...?

Etter høsten i fjor bestemte jeg meg for å ikke starte opp noen NYE prosjekter i svenskehagen denne sommeren. Det "løftet" har jeg tenkt å holde.... Jeg vil heller konsentrere meg på å fullføre prosjekter jeg hadde startet opp men ikke rakk å ferdigstille i fjor.
Opprinnelig var jo også tanken at jeg ikke skulle kjøpe så mange nye planter i sommer. Der må jeg ærlig innrømme at jeg har "feilet" stort.
Jeg har nemlig ikke helt klart å la være med å anskaffe meg en del nytt denne sesongen også.
Tanken er god, men når en, hele vinteren, sitter og ser på bilder av de ulike beder og åpninger rundt om i hagen, så er fristelsen stor for å tenke at "i det hjørnet trenger jeg et lite tre. Det hadde vært fint med en busk til å komplementere farger og løvvekst i det bedet..." og så videre....

Når planteskolene så er bristeferdige med spennende planteutvalg blir det jo veldig vanskelig å ikke falle for fristelsen en gang.... eller to.... eller 10-12 ganger...?

Og sånn har det seg at jeg plutselig har brukt det meste av min tid i Svenskehagen til å plante nye busker og trær denne våren...

Som de nedenfor:
Jeg er veldig glad i frukter. Spesielt moreller og fersken, så det hadde jo vært utrolig fint om jeg kunne høste dem fra egen hage.
Morelltrærne tror jeg skal klare seg fint, for jeg har jo mange typer kirsebær, plommer pære, eple og aprikos fra før. Flere av disse har jo samme herdighetssone som nettopp moreller (Prunus Avium). Jeg har derfor kjøpt inn 3 stk trær. Jeg vet ikke sorten, men på tysk solgtes de under navnet "Grosse Schwarze Knorpelkirsche". Mer vet jeg ikke om sorten, men håper den smaker like godt som det tilhørende bildet av bærene ser ut ;-)



Ferskentreet vet jeg litt mer om: Prunus Persica "Melred". Det får enkle, rosa blomster på våren og store, saftige frukter på høsten (August-September) ifølge produsenten. Sorten fremsto i staten Washington, nær Seattle, skal være forholdsvis hardfør og kan bli opp til 4 meter høyt. Siden jeg ikke er sikker på om min hage har riktig hardførhetssone for dette treet kommer jeg til å plante det i solveggen i sør/øst til gjestehuset vårt. Der bør det få de beste forholdene gjennom både sommer og vinter? Uansett. Den som intet våger, intet vinner....

En annen "vågeplante" jeg skal teste i år, blir et Morbærtre som produserer svarte bær. Latinsk navn:
Morus Nigra.
Morbærtrær trives jo best i tørr jord og er en kalkelskende plante som kan bli et 3-4 meter høyt tre. Det er avhengig av sol og varme for å produsere bær. Varme, tørre somre pleier det å være nok av i vår del av Sverige, så jeg er mer bekymret for om treet vil takle de kalde vintrene vi pleier å ha!

Min plan er å plante treet i solsiden ved "det nye drivhuset". Det vil bli plantet Sør/østvendt og skal stå mest mulig beskyttet mot vind og kulde.

Nå er det ikke bare spiselige planter jeg har kjøpt, men også andre busker og trær jeg synes er litt spennende eller annerledes, som de to typene Sambucus (Hyllebær) på bildet nedenfor.
Svarthyll har spiselige blomster og bær. Begge deler kan brukes til å lage saft, vin og gele. Men vær klar over at resten av planten er giftig.

Fra før har jeg to svarthyllvarianter. Begge disse har burgunderfarget bladverk:
Sambucus Nigra "Atrorubens" og "Black Lace". De er to vakre busker med sitt mørke bladverk. Nå har jeg altså bestemt meg for å gå motsatt retning og har kjøpt et med mintgrønt/gult bladverk:
Sambucus Nigra "Aurea", samt en busk med variegerte grønne/hvite tegninger på bladene:
S. N. "Pulverulenta"
Begge disse buskene regner jeg med å plante nær Woodland hagen.



Ha en fortsatt riktig fin dag.


mandag 9. mai 2016

Vår i Woodland hagen

Jeg har sagt det mange ganger før, men gjentar det gjerne. Det er vel ingen deler av hyttehagen vår jeg setter mer pris på enn woodland delen. Spesielt når våren våkner der inne.


Nesten daglig opplever jeg nye planter i blomst, løvvekster som åpner sine blader og spirer som skyter frem. Ingen steder er vel fuglesangen så vakker som her inne heller. Det er som om de høye trærne og halvskyggen forsterker vårens lyder, dufter og farger. Nå om våren springer de orientalske helleborusene ut i en mengde ulike farger og former. Både enkle og fylte. Ovenfor er det H. "Double Ellen" jeg beundrer. Til høyre har "Erythronium Pagoda" begynt sin blomstring.
Disse plantene blir omtrent 20 cm høy og blomstrer i April- Mai.

Likevel er det uten tvil narcissene som roper med høyest stemmer i min skog, der de står i hundretalls planter med gule, hvite og oransje blomster.
Nedenfor er det sorten "Goldflake" som er foreviget. Disse blir omtrent 40cm høye og har gul blomst med oransje "trompet".



På bildet nedenfor er det sorten "Carlton" som blomstrer sammen med hvitveis og hvite scilla.





Våren er også tiden når primula viser seg fra sin beste side i min skog. Jeg har dem i en mengde fargevarianter, stort sett fordi jeg liker å kjøpe dem i samplantinger i stuen når de varsler våren i våre hjem om vinteren. Jeg tar vare på plantene etter at blomstringen er over. Så fort frostrisken er forbi planter jeg dem ut i skogen. På den måten får jeg stadig flere og mer omfangsrike tuer med disse rundt om i skogen fra år til år.

På bildet er det en Primula Juliae som blomstrer. Denne deler jeg opp hver eneste vår og planter avleggerne rundt om i skogen.
Litt flere Helleborus som blomstrer rundt i skogen nå:



Det fine er at veldig mange frøplanter nå har begynt å dukke opp, så om noen år kommer jeg til å ha flere hundre av dem. Jeg kan ikke si jeg synes det er en bakdel, for jeg er jo veldig glad i denne typen planter!

Den på bildet nedenfor er også en H. Orientalis. Den er nesten svart i virkeligheten, men når solen skinner på den blir den dypt burgunder. Vakker er den uansett!



Nedenfor:
Uvularia er også en woodland plante jeg setter stor pris på nå for tiden. Sorten på bildet nedenfor er en Uvularia Perfoliata. Den har hengende, kremfargete klokker og sprer seg sakte, men sikkert i større tuer for hvert år. Plantene blir rundt 40-50cm høye, tilhører liljefamilien og kommer opprinnelig fra Nord Amerikas skoger. 


Flere Helleborus Orientalis


Blåveis, "Hepatica Nobilis"er en plante som virkelig trives i skogen vår. Vi får stadig flere tuer av dem rundt om, noe vi er veldig glade for, siden bladene er vintergrønne og blomstringen er overdådig om våren. Nå er den nesten over for i år alt, men det gjør ikke så mye, for det friske, kjøttfylte bladverket er en ypperlig bunndekker året gjennom! 


Ha en fortsatt riktig fin dag

fredag 29. april 2016

En liten hilsen fra Spanskehagen

Ja, det har vært veldig stille på bloggen min i ganske lang tid. Det skyldes en kombinasjon av flere ting. Hovedgrunnen er nok at jeg var ganske "blogglei" denne vinteren, men også at fokus har vært mange andre steder. De siste ukene har vi dessuten oppholdt oss en del i vår spanske hage, samt reist en del langs kysten av "vårt andre hjemland".
Det var faktisk et helt år siden vi sist var i Spanskehagen. Heldigvis har vi fått en "gartner" som stikker innom og vanner plantene når det er spesielt tørt, Mine foreldre er nede i sitt eget hus måneder av gangen. Da steller de også vår hage. Det var derfor fantastisk hyggelig å komme nedover denne gangen. Beder, krukker og potter formelig struttet av frodighet. Vi har dessuten gått til innkjøp av en del nye planter. Noen av dem har vi fått i gaver, Andre har vi kjøpt selv.

Det pottede oliventreet har vi hatt i to år nå. Det ser ut til å trives godt i potten.
Palmen til venstre på bildet nedenfor har levd nærmere 15 år i potten. Den hadde nok hatt godt av en ompotting, eller å plantes ut i et bed, men vi lot den bli stående en sesong til. Den ser jo ikke ut til å lide noen nød?
De blomstrende plantene, som petunia og Hawaiirosebusken er nye for året.


Nedenfor:
Den store Cycas Revoluta planten ved svømmebassengkanten er en gave fra FElix, en god venn som ikke bare hjelper oss i Svenskehagen, men også her nede denne gangen.  Gode venner er uvurderlige!
Mange kaller Cycas for en "konglepalme", men faktum er at disse slekter mer på pinjetrefamilien. Vi har mange eksemplarer i potter rundt om på eiendommen. De er nemlig utrolig tøffe planter som klarer seg uten vann og stell månedsvis av gangen i potter og bed. Disse plantene er meget saktevoksende, så det tar opp til 20-30 år før stammen har rukket å bli så stor som den på bildet.

Pelargoniene som står i pottene til venstre for "palmen" kjøper vi alltid nye når vi kommer ned. Ved avreise plantes de i bed rundt om på eiendommen. Disse plantene er også ekstremt enkle å få til å vokse og formere seg i hagen, selv etter måneder uten vann og stell.


Nedenfor:
Langs husveggen har andre pelargoniumplanter blitt værende i pottene sine i flere år. Etter en uke med vann begynner å de å blomstre igjen hver eneste gang. Ikke verst etter flere år med stemoderlig behandling!?


Nå har vi ankommet Norge igjen og ser frem til å oppsøke Svenskehagen neste helg. Men om jeg får tid viser jeg gjerne noen flere bilder fra Spanskehagen slik den så ut nå i April.

Ha en fortsatt fin kveld!