Den grønne Juletid...

Her kommer en liten forsmak på våren. Den er nok riktignok flere måneder unna ennå, men det har tydeligvis ikke planter i hagen min forstått. Nå vet jeg at det ikke er så uvanlig stauder er vintergrønne et sted under all snøen, men nå som temperaturen har vært over frysepunktet døgnet rundt i flere uker, så virker det som om ting har begynt å skyte fart i bedene mine.

Ja, jeg er klar over at det ikke er særlig bra, for frosten vil nok garantert komme tilbake, denne vinteren som den har gjort det før.

Jeg tar derfor bilder og dytter deretter et tykkere lag med høstløv rundt plantene så røttene skal få større overlevelsesmuligheter.
Bildet ovenfor er det en staudevalmue som har begynt å forberede seg på vår. Til venstre kan det se ut som en revebjelle "Digitalis Purpurea". I år ser det ut som jeg skal få rikelig av dem, for de titter opp over store deler av eiendommen. Jeg er jo veldig glad i revebjeller, så jeg har ingenting imot det. Blir det for mange av dem er de jo lette å luke bort.
Nedenfor: Ulike typer ugress er jeg derimot ikke fullt så glad i, så de fjernes så fort jeg får øye på dem. Men jeg lurer jo selvfølgelig på om knoppene gikk i dvale på senhøsten, eller om de har blitt dannet nå? :-)

Nedenfor:
Primula er noen av de første plantene som kommer i blomst i skogen min om våren. Nå forstår jeg jo hvorfor. De har jo tyvstartet i løpet av vinteren... ;-) I år ser jeg ekstra mange primula planter rundt om i skogsbunnen. Jeg mener jeg sådde frø for et par år siden. Kanskje det er en del av disse om nå begynner å bli voksne?

Bregnen til venstre er en Asplenium Scolopendrium. Disse er vintergrønne og ser ut til å trives godt i min skog som ligger i sone H3/H4.

Til høyre:
Iris er også i full gang med å forberede seg til vår. Jeg regner med det er vanlig for disse plantene, men at vi ikke legger merke til dette fordi snø som oftest holder denne veksten skjult?
Uansett er det jo morsomt å se hvordan tidligblomstrende arter trosser vinteren og benytter mørketiden til å få seg et forsprang i forhold til andre planter.

Nedenfor:
Jeg tror de grønne bladene tilhører en liten gruppe Campanula Persicifolia Alba, eller "Hvit Fagerklokke" som den kalles her i Norge.
Ifølge sommerbildene er det i alle fall en hvit Campanula sort som vokser her.

Mine Heuchera "Alunrot" planter er alltid grønne og fine når snøen forsvinner, så derfor er det vel ikke en overraskelse å se dem slik denne vinteren heller.
Heuchera er en av mine favorittplanter. De passer like godt inn i skogen, som i prydbedene mine. De kommer i en mengde farger og sjatteringer. Noen har vakker blomstring, andre har det ikke, men jeg tror ennå ikke jeg har funnet en plante uten et vakkert bladverk innen denne familien :-)
Og det er selvfølgelig en veldig fordel at de også er vintergrønne!?
Nedenfor:
Jeg har et par sorter berberis i skogen og kommer nok til å skaffe meg flere. De er ikke lenger så populære siden de har ganske ubehagelige, stikkende kvister. Det er i grunnen veldig synd, for der finnes et rikt utvalg planter med vakkert bladverk og blomstring.
Planten nedenfor er en av mine favoritter: Berberis Stenophylla "Corallina Compacta". Det er en krypende busk med vintergrønt bladverk. Bladene kan minne om små kristtorn blader, blanke og irrgrønne, selv midtvinters. Om våren er hele planten dekket av guloransje, fylte blomster som kan minne om ørsmå roser. Den er en woodland plante jeg ikke vil være foruten!

Til venstre. En annen vintergrønn plante jeg liker å ha i skogen min er Hasselurt: Asarum Europaeum. Sakte men sikkert øker den i omfang hvert år, men kommer nok aldri til å oppleves som invasiv. Derfor er den en perfekt skogsbunnplante. Den tåler skygge, tørke og fukt og kan derfor benyttes stort sett i hele skogen min!

Nedenfor:
En annen vintergrønn plante jeg har stort sett over hele skogen er Julerose: Helleborus. Jeg har dem i de fleste farger, fra hvite, kremgule, rosa, burgunder og nesten svarte, rent fargete og med ulike mønstre. Helleborus er en Woodland plante jeg ikke kan få nok av!

En annen vintergrønn plante jeg stadig får flere av i skogen min er Rhododendron. Der har jeg både vintergrønne og bladfellende varianter. Noen får stå i fred for rådyr år etter år, mens andre blir spist opp helt til roten. Før pleide jeg å pakke dem inn i fiberduk, men etter hvert har jeg begynt å gi dette opp. Det blir for mange planter å dekke. Nå får rådyrene gjøre sitt, for bladverket kommer jo tilbake til våren. Verre er det at jeg aldri får nyte blomstring på disse, magonliatrærne, syringene, de japanske kirsebærtrærne og mengder andre planter siden knoppene deres tydelig er populær mat. Men sånn er det med en hage som ligger tett inntil naturen. Enten må jeg akseptere sultne dyr, eller så får jeg gå til drastiske midler- og det er ikke et alternativ. Min hage tilhører meg like mye som dyrene som besøker den.

Nå skal jeg ut i hagen for å jobbe litt.

Jeg ønsker dere en fortsatt riktig fin Romjul!