Utrydningstruet hage?

Vel, kanskje ikke utrydningstruet, men noen ganger stopper en opp og tenker på om haging egentlig er verdt alt som følger med. Jeg har jo forsøkt å bygge opp en slags hage på hytten i Värmlands län i vårt naboland i rundt 4 år nå. Jeg kan vel trygt si det ikke har vært noen enkel oppgave, men utfordringer er jo til for å testes? 

De første årene oppdaget jeg at nesten alle løkvekstene mine ble spist opp av vånd- eller Jordrotter som de også kalles. Jeg fant derfor ut at tulipaner og mange andre vårløk ikke kunne få vokse hos meg. Verre var det når bever spiste opp samtlige prydtrær jeg plantet og rådyr forsynte seg grovt av resten. Canadagjess oppdaget fort at plenen vår var et ypperlig sted å slå seg til på, noe som resulterte i at en knapt nok kunne bevege seg på den uten å trakke i deres etterlatenskaper. Til slutt ble det så ille at jeg ved hvert eneste besøk måtte gå rundt og plukke bøttevis med fugleskitt, noe som tok vanvittig mye tid. 

Litt etter litt har vi funnet måter å hindre plageåndenes herjinger. Lans hele elvebredden satte vi opp gjerde og brygger for å forhindre dyr fra å komme fra vannveien. - og til vår store glede, så har vi ikke lenger besøk av hverken gjess eller bever. Ved å få et gartnerfirma til å klippe plenen, samt å fjerne rusk og rask, forhindre områder med høyt ugress, samt å ikke plante ting vi vet vånden liker, så har vi faktisk ikke hatt besøk av disse på noen år heller. Så nå var vel alt bare fryd og glede?
Vel, noe av det første vi gjorde når vi vendte hjem fra Spania var å dra til vår svenske hage. Været var fantastisk denne helgen, plantene blomstret fortsatt og hagen så velstelt og fin ut... I alle fall nesten. For over alt oppdaget vi større og verre skader enn noen av alle de andre dyrene hadde klart å forårsake til sammen. Flere bed var totalt flerret opp så planter og rosebusker lå døde tilbake- eller var totalt forsvunne! Andre steder var store steiner blitt skjøvet på, til tross for at de må veie et par hundre kilo! Flere store trestubber var revet i stykker.

Jeg aner ikke hvilket dyr som kan inneha slike krefter, eller forårsake så store og omfattende ødeleggelser, men håper det var et engangstilfelle? Hvis ikke lurer jeg seriøst på om vår svenske hage få lov til å gå tilbake til naturen. I så fall kommer vi jo fortsatt til å ha en plen, men prydtrær, busker og blomster skal få lov til å dø ut.

Visst er det fortsatt mye som blomstrer i hagen, men bare denne helgen mistet vi nok tett opp til 50% av alle planter. Ikke særlig oppløftende med andre ord...

Men, men. Jeg nyter det resterende så lenge det finnes der. Og om jeg er heldig var helgens herjinger kanskje bare et engangstilfelle?
Senere skal jeg poste noen bilder av helgens herjinger. Kanskje noen av dere der ute vet hvilke dyr som har vært på ferde? Og enda bedre- hva jeg kan gjøre for å forhindre en gjentagelse?

Ha en fortsatt riktig fin dag.