70 år på en dag!

Våren 2012 bestemte vi oss for å fokusere på innkjørselsområdet til vår spanske hage. Vi fikk derfor lagt sement på oppkjørselen som er formet som en V opp gjennom skråningen. Mellom denne veien og parkeringen ved huset hadde vi derimot et stort åpent hull av lecasteinsmurer og en skråning. Der har vi alltid ønsket å lage en frukttrehage, men spanias lange, tørkeperioder kan være litt av en utfordring for nyplantede trær som ikke vannes månedsvis av gangen.

Derfor bestemte vi oss for å gå mer drastisk til verks og plante et fullvoksent tre, men hvilket skulle vi velge? Det måtte være ferdig utvokst i rotstruktur og krone- altså ikke vokse veldig mye etter planting. Videre måtte det tåle ekstremtørke fra første dag. Helst burde det også kunne levere frukter.
Etter hvert sto valget kun mellom to sorter som begge er stedegen for Middelhavet:
Carob tre (Ceratonia Ciliqua) og oliven (Olea europaea)
Begge sorter er kortvokste og blir sjelden høyere enn 4 meter. De er ekstremt tørketålende og gir begge "frukt". Carob får store, brune "bønner" som kan spises direkte fra treet og har en smak som minner om sjokolade.
Oliventreets frukt er vel så velkjent for alle at det ikke bør være nødvendig å beskrive disse ;-)
Oliven vokser senere og er derfor dyrere enn Carob om en skal kjøpe et i fullvoksen størrelse. Ikke så rart kanskje, for de regnes ikke som voksne før de når 50-100 års alder!
Her i Spania kalles ferdigvokste planter for "Millenarios" eller grovt oversatt: "Tusenårsplanter".
De blir bare vakrere og mer karakteristiske jo eldre de blir, med sin harde, knudrete bark, litt deformerte og tykke stamme, som ofte danner utvekster og årer flottere enn en skulptør klarer å forme dem. Jeg endte derfor opp med å anskaffe et oliventre.
Det eksemplaret jeg endte opp med skal visstnok være 72 år gammelt, så rene ungplanten med andre ord!

Våren i fjor fikk vi fjernet noen store "pinos", trær i nåletrefamilien. Området de hadde stått i måtte nå fylles med god leirejord som holder på fukt.
Bildet nedenfor viser en arborist idet han skal til å klatre opp i de nedre- og mindre trærne som vi fikk fjernet. "Hullet" han står nedi er del av det området vi måtte fylle med jord.

 For to uker siden leide vi derfor inn en lastebil med krane og kjøpte 5 billass med leirjord som forandret vårt hagehull til bed.

Bildet nedenfor:
Deretter fikk vi en kranebil til å hente vårt nyinnkjøpte tre og heise det på plass i bedet. To profesjonelle gartnere tok seg av selve plantingen, drenering og annet. Jeg våget jo ikke at et såpass kostbart tre skulle dø på grunn av feilbehandling..

Nedenfor:
Endelig er treet på plass og bedet mitt er plutselig blitt 70 år eldre... ;-)
Under det har jeg siden plantet bunndekkende sukkulenter. Ellers har jeg kjøpt inn en del lavendelplanter, granateple, oleanderbusker, appelsintre og en blåblomstrende busk jeg ikke husker navnet på for øyeblikket. Til våren håper jeg vi får murt de samme hvite "sjalusiene" på toppen av muren som vi har langs innkjørselen som du kan se i bakgrunnen av bildet.

Nedenfor:
Bedet er nok ennå ikke helt klart, men mye mer ferdig for bryllupsfeiringen vi skulle holde uken etter. Fullvoksne busker av oleander ble innkjøpt i hvitt, rosa og cerise. Disse ble plantet i grupper et stykke unna oliventreet. Det skal få trone forholdsvis alene midt i bedet.

Ha en fortsatt riktig fin kveld!