Skogen i September...

Jeg må inrømme jeg ikke har egnet mye tid i Woodland hagen denne sommeren. Det er jo helt de øvrige årstidene jeg tilbringer der inne. Ikke så rart at ugress sakte begynner å bre om seg der inne... Når jeg skulle inn for å sjekke skadene mitt nye, ukjente "skadedyr" hadde forvoldt, så var det en litt blandet fornøyelse. Det mest positive var at ugress fortsatt holder seg unna de fleste steder!
Sommertørken har derimot gått hardt ut over mange planter. Mange så helt døde ut, men jeg har, av tidligere erfaringer, opplevd at veldig mye kommer tilbake igjen til våren, så jeg blir ikke særlig deppa av det. Merkelig nok var de åpne områdene i skogen nesten urørte av min(e) sultne inntrengere, mens de veiene jeg har belagt med avispapir og et tykt lag bark så ut som tesiler- altså tett i tett med hull, samt områder hvor store groper var gravd i bakken. Dette bekymrer meg jo ikke så mye siden jeg bare kan fylle disse med nytt lag aviser og bark, så blir de som nye igjen.

Bildet nedenfor:
Inngangen inn til skogshagen går mellom to store bjørketrær. Bak disse kommer en til et overgrodd område hvor jeg har brukt mye tid og energi i sommer. Der har vi bygget en gangbrygge i tre som skal føre inn til Woodland hagen. På venstre side- mot elven, har jeg plantet prydgress, hosta, liatris, dagliljer og mye mer. De har begynt å vokse seg til og har tilmed blomstret en del i år, men er nok fortsatt et "work in progress..."

Nedenfor:
Denne veien var helt uskadet. Det virker som om skadedyret (ene) har holdt seg på de relativt nyetablerte veiene langs elvebredden, noe jeg er glad for siden jeg har færre kultiverte planter der ennå.

Ellers er jeg faktisk veldig glad for å se hvordan planter skyter i været og ting endelig begynner å etablere seg. Jeg håper jo på at bunndekkerne mine skal rekke å få så godt fotfeste at de klarer å utkonkurrere ugress når det må begynne å etablere seg for fullt. Foreløpig har det vært nok med luking om våren og deretter sporadisk luking i sommer.

Nedenfor:
Liljer har definitivt kommet for å bli i woodland hagen. De ser ut til å trives med både tørke og litt skyggefulle forhold. Dessuten kommer de i skogen når liljeblomstringen har begynt å avta. Det skader jo ikke med en forlenget liljesesong på denne måten? Planten på bildet er nok en navnløs variant asiatisk lilje, men jeg skulle gjerne hatt enda flere av denne, for den svovelgule fargen passer perfekt inn i skogens halvskygge!

Til høyre:
Høstormedrue (Cimicifuga Racemosa Cordifolia) har en vakker blomstring i August- September. Da får den perlelignende knopper opp langs et spir. Blomstene kan minne litt om hvitt stjerneskudd. Under blomstring kan planten bli mellom 1-2 meter høy og kan dyrkes over nesten hele landet. (Herdig til H7)
Fungerer nok best i sol, men jeg synes den er like vakker i skygge.
Vil gjerne ha mye mer av denne!

Nedenfor:
Noen områder av skogen er fortsatt veldig bare. Andre steder begynner bunnen å bli så tett av ulike planter som jeg egentlig ønsker meg. Jeg har desverre plantet veldig mye etter infallsmetoden når jeg begynte på min Woodland hage. Navnelapper har det med å forsvinne i løpet av året og hukommelsen svikter mer enn en gang, så det er ofte en overraskelse å oppdage blomstring et helt annet sted enn jeg trodde nettopp den eller de plantene opprinnelig skulle være plassert... ;-) Jeg ser på det som en del av sjarmen med woodland hagen min- og skulle noe overhodet ikke passe inn, ja så får jeg bare flytte det etter hvert..

Jeg nevnte jo på bloggen i går jeg skulle vise litt av ødeleggelsene mitt nye "skadedyr" hadde forvoldt. For å være ærlig var jeg mest opptatt av skademinimering og å redde de plantene som fortsatt kunne reddes til å ta så mange bilder, men her kommer noen: 

På det første bildet bruker jeg hånden som mal for å vise størrelsen på en stubbe som var blitt utsatt for røff behandling.
Den var hel forrige gang vi besøkte Sverige.

Nedenfor: Et av bedene som ble ødelagt. Bedet hadde et dekke av fiberduk og bark. Plantene var plassert i hull i fiberduken for å hindre ugress. Plantene som du ser på bildet er plassert tilbake av meg etter at jeg var begynt på opprydningsprosessen. Jeg hadde også begynt å jevne ut jorden og fylle på mer før jeg bestemte meg for å fotografere skadene. Det hele så altså en del verre ut når jeg oppdaget skadene.

Oversiktsbilde over bedet slik det så ut forrige gang vi var i vår svenske hage.

Nå lover jeg å ikke skrive mer om helgens skadedyr fremover, men heller fokusere på det som faktisk blomstrer i vår hage for tiden.

Ha en fortsatt fin dag!