Dyr til glede og besvær.../ Animals that bring both joy and trouble..
Så reiste vi til Sverige igjen. Denne gangen for å plante 35 busker, samt knoller med Erantis. Timingen var perfekt, for samme natt som jeg hadde fått alt i jord kom frosten, så allerede dagen etter ville det ha vært vanskeligere å få hull på jordskorpen! Dessverre glemte jeg kamera hjemme, men jeg tror vi fikk gjort de fleste forberedelsene for vinteren. Takrenner ble renset for høstløv, båten ble plassert på gummidekk, vannet ble stengt i huset og rørene luftet. Toalettskåler og sluker ble fylt med frostvæske og varmen ble skrudd ned til å holde en temperatur på minimum 10 grader.
Once again we went back to Sweden this weekend. This time to plant 35 bushes and also Eranthis rhizomes. The timing proved to be perfect, because the very same night all had been planted, we got frost, so that next morning it would have been difficult to dig anything at all. Unfortunately I forgot my camera at home, but we managed to do all necessary preparations for winter. The gutters were cleared for leaves, the boat was placed on rubber tiles, water was shut off and the tubes were aired. The wc and drains were filled with antifreeze liquids and the heat was lowered to a minimum of 10 degrees + (celcius).
Bildet over er tatt for noen år siden. Når vi ankom eiendommen nå i helgen oppdaget vi fort at en bever har oppdaget mine pryd- og nyttetrær som rene godtebutikken, for den hadde spist- og tatt med seg årets rosehagtorn, frukttrær, men også større viltvoksende busker og trær. Utrolig kjedelig, men heldigvis hadde ikke trærne falt over bygninger og skadet noe, så siden vi ikke hadde mer hønsenetting har vi surret fiberduk rundt stammen på alle trær vi er redd skal være i faresonen. Vi får heller fokusere på hvor hyggelig vi synes det er å se beveren komme like bort til oss der vi sitter ved vannkanten på sensommeren. Bringebærbusker virker som en uimotståelig fristelse for den da!
The picture above was shot a night a few years ago, but when we arrived the property this time, we soon discovered that a bever had discovered my ornament- and fruit trees as treats, cause it had cutten down and removed crataegus and fruit trees, but also larger, self sown bushes and trees. Extremely annoying, but fortunately they had not damaged the property when falling, so in lack of chicken wire we had to cover the trunks we worried about with fibercloth fabric. Well, we´d better focus on the joy it is to witness the bever visiting us during summer when the raspberry bushes are ripe. It is exciting to watch it only 2-3 meters away from us, feasting on the berries!
Canadagjess er en annen hagegjess vi også har et lite hat/elsk forhold til. Det er ikke vår før de lander på de små holmene foran oss for å legge egg. Hele sommeren igjennom kan vi betrakte hvordan avkommet blir større og selv om lyden er sterk, liker jeg å våkne til deres trompetlike signaler hver morgen. MEN jeg fatter ikke hvordan disse fuglene kan produsere så mye ......! De pleier å gresse på plenen vår og legger visittkort igjen i rikt monn..! Vi prøver å plukke opp så mye som mulig, men likevel klager gressklipperfirmaet om at de synes det er ille å klippe langs vannkanten hos oss :-( Vi har fått tips om at vi bør feste et plastbånd på pinner langs vannkanten. Dette skal visst forhindre dem fra å komme på land. Jeg gruer meg i så fall til å trekke 300 meter med plastbånd langs vannkanten. Det kan da umulig se særlig fint ut!?
I Oslo pleier kommunen å stikke hull på eggene til Candagjessene langs parker og strender. Dét kommer vi ikke til å gjøre! Candagjessene er jo et kjærkomment syn hver gang de vender tilbake til elven og oss!
The Canadian goose (Branta Canadensis) is another visitor we have a hate/love relationship to. They show up on the small islands in front of our property early spring to lay their eggs. Throughout all summer we can monitor how their offspring grows bigger, and although their voices are loud, I kind of enjoy to wake up by their trumpetlike sounds in the mornings. BUT it is a riddle how these birds can produce so much....! They visit our lawns to eat grass, and leave their droppings in rich numbers, so although we really try to pick it all up, our gardener is still complaining about cutting the grass along the waterfront. We have been told that it might help to stretch out a plastic ribbon about 10- 15 cm from the ground along the edge of the water. I really dread to stretch out a 300 meters long ribbon like that? No way that will look very discrete?
Canadagjess er en annen hagegjess vi også har et lite hat/elsk forhold til. Det er ikke vår før de lander på de små holmene foran oss for å legge egg. Hele sommeren igjennom kan vi betrakte hvordan avkommet blir større og selv om lyden er sterk, liker jeg å våkne til deres trompetlike signaler hver morgen. MEN jeg fatter ikke hvordan disse fuglene kan produsere så mye ......! De pleier å gresse på plenen vår og legger visittkort igjen i rikt monn..! Vi prøver å plukke opp så mye som mulig, men likevel klager gressklipperfirmaet om at de synes det er ille å klippe langs vannkanten hos oss :-( Vi har fått tips om at vi bør feste et plastbånd på pinner langs vannkanten. Dette skal visst forhindre dem fra å komme på land. Jeg gruer meg i så fall til å trekke 300 meter med plastbånd langs vannkanten. Det kan da umulig se særlig fint ut!?
I Oslo pleier kommunen å stikke hull på eggene til Candagjessene langs parker og strender. Dét kommer vi ikke til å gjøre! Candagjessene er jo et kjærkomment syn hver gang de vender tilbake til elven og oss!
The Canadian goose (Branta Canadensis) is another visitor we have a hate/love relationship to. They show up on the small islands in front of our property early spring to lay their eggs. Throughout all summer we can monitor how their offspring grows bigger, and although their voices are loud, I kind of enjoy to wake up by their trumpetlike sounds in the mornings. BUT it is a riddle how these birds can produce so much....! They visit our lawns to eat grass, and leave their droppings in rich numbers, so although we really try to pick it all up, our gardener is still complaining about cutting the grass along the waterfront. We have been told that it might help to stretch out a plastic ribbon about 10- 15 cm from the ground along the edge of the water. I really dread to stretch out a 300 meters long ribbon like that? No way that will look very discrete?
Kommentarer
Legg inn en kommentar