Gleder og sorger en vårvinterhelg...

Nå som solen skinner i Oslo og stadig nye vårtegn viser seg i rundt om i hager og kommunale parker dro jeg til vår svenske hage denne helgen med bagasjen full av ulike sorter løk, som liljer, fuchsia, anemoner, liatris og gladioler. Her skulle helgen benyttes til løksetting!

Vel fremme var hagen snøfri og telen borte fra jorden, MEN gråvær og en bitende kald vind fristet ikke særlig mye til hagearbeid.
Jeg fikk gravd ned de mest robuste løkene, men mange poser ble pent lagret i kjelleren og kommer nok ikke til å bli plassert ut før til påske.

Resten av helgen benyttet jeg til små, sporadiske turer rundt om på eiendommen. Jeg høres kanskje negativ ut, men dette er nok den tristeste tiden på året i min hage. Våren har ennå ikke startet opp for fullt, vissent løv og skitt fra vinteren farger det meste brunt, grått og glissent. Da er det godt å fokusere på vårtegnene. Mine hvite helleborus Niger har jo blomstret siden Januar, så de er det alltid like fint å se. Primula som står lyst langs elvebredden hadde så vidt begynt å blomstre denne helgen. De er ikke så store ennå, men det er jo normalt på denne tiden av våren.

Jeg beklager forresten kvaliteten på bildene. Jeg hadde glemt kameraet hjemme, så mobilen fikk gjøre nytten. Vind og kjølig vær gjorde nok sitt til at bildene ikke ble skarpere....

Inne i skogen var ting ikke kommet fullt så langt, men da er det jo alltid godt med eviggrønne planter, så notat til meg selv: Husk å plante mer av det fremover. ;-) NB: Kjøp noe som ikke er delikatesse for visse "middagsgjester" i min hage...

Rådyr og elg må nemlig hatt et skikkelig party i skogen min i år, for aldri før har jeg opplevd så mange busker og små trær fullstendig ribbet for knopper, blader og grener! Selv de fleste orientalske juleroseplantene er spist opp til roten. Jeg får håpe måltidene i det minste reddet noen dyreliv gjennom vinteren....

Bildet til høyre:
Ikke lett å se, men den lille stilken på bildet var en gang en ganske frodig og fin Mahonia busk. Bladene er både taggete og harde så det kan da ikke ha vært noen særlig behagelig å konsumere dem...

De fleste rhododendron plantene har lidd samme skjebne som den på bildet ovenfor. Heldigvis har jeg en del av dem i overgangen mellom plen og skog. Der har noen tilmed bevart knoppene, så er jeg heldig....

Mitt relativt nyanlagte rhododendronbed ved steinbedet ser også ut til å ha blitt skånet for rådyrangrep, så etter hvert får jeg kanskje fokusere på å ha slike busker i mer åpent terreng og heller satse på grønne busker innover i skogen.

En ting som oppleves mer frustrerende er at de fleste japanske lønnetrærne hver eneste vinter blir spist opp til roten! Det gjør at de aldri får bli noe annet enn små dvergplanter. Jeg skulle jo gjerne sett at de ble til fine små trær... men det blir litt for stor jobb å pakke inn alt jeg er redd for, så da får jeg heller leve med ting på naturens premisser...

Magnolia trær kommer jeg nok også til å gi opp å kjøpe flere av, for visst kommer det bladverk på dem til slutt, men hver eneste vinter spises samtlige knopper opp. Det skulle jeg nok klart å leve med - om ikke stammene også skades stygt slik at de stakkars trærne må starte kampen om overlevelse fra roten hver eneste vår...

Denne gangen oppdaget jeg forresten at vånd/jordrotter har klart å grave seg under drivhuset og inn i bedet hvor kiwi og drueranke er plantet.
Det skal bli spennende å se om de har spist opp røttene på disse til våren... Jeg har jo opplevd å miste veldig mange prydtrær, busker, løkvekster og stauderøtter har blitt spist opp nedenfra tidligere år...

Men når det blir skikkelig vår er det meste glemt. Noe overrasker alltid positivt. Andre planter forsvinner. Vi som har hage omgitt av naturen får vel bare leve med at vi har litt større svinnprosent enn mange andre...?

Ha en fortsatt fin dag