Underlig, vidunderlig AGAVE..

Over alt i vår hage trives og gror en litt spesiell sukkulent plante mange betrakter som ugress. Grunnen er at de nær sagt kan vokse på stein- og sandgrunn. Det kan virke som de spretter opp over alt og raskt kan oppfattes som bøller som fordriver sartere vekster fra dine bed. Jeg skal ærlig inrømme at mange typer "ville" agaver har en litt bøllete karakter. De kan nemlig vokse seg enormt store i løpet av noen år, men agave er mye mer enn en ugressplante. Denne plantefamilien inneholder nemlig over 200 arter i alle former, farger og størrelser. 

Vi har mange ville Agaver, eller "agave Americana" på eiendommen. De fleste lukes bort når de ennå er små. Men noen får lov til å vokse seg store og fine om de dukker opp på steder hvor de ikke vil bli til bry. Det er nemlig ikke til å nekte for at de ville variantene av disse sukkulentene blir enorme! 

Tuppene på hvert av bladene har en spiss som er så hard og skarp at de ble benyttet som synåler i gamle dager. Uten bearbeidelse klarer de sylskarpe "nålene" å stikke hull på skinn og lær, så en må være ytterst forsiktig når en beveger seg rundt en voksen plante! 

Det er ikke slik at agave sprer seg uhemmet rundt i hagen. Plantene sprer seg nemlig bare ved frøspredning og disse vekstene kommer bare i blomst en gang i livet. Det kan ta alt fra 10-100 år, avhengig av jordsmonn, lysforhold og vanntilgang. Hos oss pleier plantene å blomstre hvert tiende år, så jeg antar forholdene er ideelle for dem. Når blomstringen er forbi dør forresten planten, men først etter å ha spredd mengder av små etterkommere som dukker opp i løpet av kort tid etter frøspredning. 

Blomstringen er i seg selv bemerkesesverdig. I løpet av noen sommeruker skyter "blomsterstilken" opp midt i planten. Den blir omtrent 3-5 meter høy og er like tykk som et 5-6 år gammelt tre. Stilken er like hard og sterk som en trestamme, så om du ønsker å fjerne den før blomstring må du finne frem motorsag eller en god øks..

Agave Americana blir ofte dyrket for sukker og sirupsutvinning siden det meste av planten er spiselig. På bildene ovenfor er det blå "Agave Americana" som har sprunget ut i blomst, men der finnes også en grønn variant med gule striper på bladverket. Disse har jeg også rundt om på eiendommen. Planten på bildet nedenfor har jeg derimot på drivhustrappen i Sverige. Jeg liker å ha dem i samplantinger siden de skaper fine kontraster med sitt store og saftige bladverk.
Om du ønsker å dyrke dine egne agaver i Norden lar dette seg lett gjøre i potter siden de er møysomme plante som ikke trenger mye jord for å vokse. De tåler desverre ikke frost, så om vinteren må du plassere dem innendørs. Jeg setter dem i et kaldt, men frostfritt rom med kunstig belysning. De får omtrent aldri vann på vinterhalvåret. Dette er lette og takknemlige planter å dyrke, men vær klar over at de etter noen år kan vokse seg såpass store at det er vanskelig å håndtere dem innendørs. Vær da klar over at de lett kan beskjæres/stammes. 

Planten på bildet til venstre er en annen type agave: A "Attenuata". Disse har en lysere og mer behagelig grønnfarge for samplanting og kan også fås i sølfargete varianter. Denne typen agave har mykere bladrosetter enn de ovenfor nevnte variantene, og mangler dessuten totalt de skarpe piggene som A. Americana har. 

De er lette å forme til stammete "palmer" ved å kontinuerlig fjerne de nederste bladrosettene etter hvert som planten vokser. Stammen har en fin, palmelik brunfarge som blir tykk og solid som på et ungtre. Disse plantene får ofte små avleggere på stammen og/eller roten. Disse kan lett brytes av og plantes for seg selv, så etter noen år kan du fort ha 5-10 stykker fra en morplante. 

Nedenfor: En litt annen variant av A. "Attenuata" har blitt plassert i potte og samplantet med andre krukker klatreplanter, sukkulenter og kaktuser. Denne planten er omtrent 10 år gammel nå. 

Ha en fortsatt riktig fin kveld!