Skogen sent i August...

Som nevnt i forrige blogginnlegg er skogen min noe av det første jeg må sjekke når jeg kommer til Sverige. Det har jo vært en sjelden varm og tørr sommer der borte- og det synes på selv de store trærne på eiendommen. Derfor har de siste to ukers regn vært en kjærkommen gave for alt liv der.
- Og det merkes på skogen. Den er blitt så frodig igjen. Bunnen begynner å dekkes med fin mose- akkurat som jeg har ønsket! Jeg har fått tilbakemeldinger om at min blanding av kulturmelk og vann ikke skal ha så stor betydning, men heldigvis vet ikke skogsbunnen min det, for jeg er ikke i tvil: Kulturmelk og vann fremmer virkelig mosevekst!!! :-D
Jeg skal ta noen nærbilder og vise dere i et senere innlegg.
Bildet ovenfor viser hvordan skogen ønsket meg velkommen i går. Det er så vakkert når kveldslyset faller inn  gjennom trærne og lyser opp plantene på skogsbunnen.
Siden jeg har bestemt meg for litt andre fargeskalaer og planter rundt om på eiendommen forøvrig, har jeg tillatt meg å teste ut en del litt uvanlige planter i skogen nå i år. Ananaslilje er jo ikke noen typisk skogsplante- og den klarer ikke å overvintre utendørs i Norge, men siden jeg hadde så mange knoller til overs etter i fjor havnet noen av dem altså i skogen. - Og der ser de ut til å trives og blomstre! - Men til vinteren skal knollene igjen graves opp og lagres i en kasse i kjelleren.
Nedenfor. På avstandsbildene virker skogen alltid tom for blomster og planter, men det er den faktisk ikke. Her kommer noen av blomstene som er i blomst når jeg er her borte den siste helgen in August:

.

Til høsten i fjor kjøpte jeg en del roser på salg. Faktisk så mange at jeg ikke hvor jeg skulle plassere alle, så noen av dem havnet i skogen- og jo, de har overlevd og blomstrer!

Jeg inbiller meg rosen til høyre er en jeg kjøpte som potteplante innendørs fra Mester Grønn. Veldig mange av disse har vist seg å ikke bare overleve vinteren, men forandrer karakter og blir flotte roser med blomster i full størrelse! Spesielt gjelder dette de røde rosene Mester Grønn selger, men her er det bare å prøve seg frem om en ikke har hjerte til å kaste disse "innerosene" etter at de er avblomstrete. Siden de ikke har sortsnavn blir det jo et lotterispill om du har funnet en vinterherdig sort, men det er vel verdt det!

Dahlia er heller ikke noen typisk skogsplante, men siden jeg bestemte meg for å ha stort sett roser og liljer i drivhushagen i år, så plantet jeg dahliaknoller stort sett over alt ellers. Problemet var at jeg hadde et par isoporkasser fulle av knoller fra mange ulike dahlia i forskjellig farge og størrelse. Det ble for tungvint å merke hver knoll med navn. Hva gjør dere for å holde rede på deres knoller? Uansett. Nå blomstrer det rundt om på eiendommen. Noen steder har jeg vært heldig, som her i skogen hvor høye, hvite og burgunderfargete sorter trives utmerket. Andre steder har jeg plantet noe jeg trodde var høytvoksende varianter bakerst i et bed. De blomstrer de også, men en må være akrobat for å få med seg den prakten der de er godt skjult bak busker og høye stauder....

Bildet nedenfor:

Disse blomstene er jo egentlig en ugressplante og noe jeg ikke selv har plantet inn i skogen, men de lyser jo opp og ser ut til å trives i halvskygge, så jeg har innvilget dem amnesti siden de hittil har funnet seg best til rette i utkantene og langs trær. Mine kultiverte planter har ikke fått noen konkurranse fra dem ennå. De kalles kjempespringfrø på norsk. Det latinske navnet er: Impatiens Glandifulifera. Planten er svartelistet i Norge, men som sagt var denne på eiendommen lenge før jeg overtok den og siden jeg ikke bor her borte fast er min foreløpige holdning luking av denne at; If you cant beat them- join them"... Den er forresten veldig lett å røske opp.

Ha en fortsatt fin sensommerdag!