Pinsehelg i svenskehagen.

Det går vel knapt en eneste gang at jeg besøker svenskehagen vår uten å ta både en og flere turer inn i Woodland hagen.
Jeg har ikke hatt så mye tid å luke eller vanne der inne hittil i år, men det er noe magisk å gå rundt og bare nyte synet og duftene av de mange plantene som blomstrer frodig for tiden.
Her kommer noen bilder fra en av mine mange skogsturer denne pinsehelgen.

Som dere ser av bildet til høyre er det rikelig med ugresset "åkersnelle" langs elvebredden. Jeg bryr meg ikke så mye om den akkurat der, men bekjemper den hardt i andre deler av skogen.

Nedenfor:
Narcissene er nok de mest iøyenfallende blomstene i denne delen av woodland hagen akkurat nå, men der er rikelig andre planter som står klar til å overta.

Til venstre. En Prunus Nipponica "Brilliant" blomstrer ved inngangen til Woodland hagen. Det har en kort, men vakker blomstring, så det er bare å nyte dem mens det hele pågår.

Forrige gang var det en slektning; Prunus Nipponica "Ruby" som gledet oss med sine rosa blomster. Det er ekstra hyggelig når en finner slike trær som blomstrer på ulike tider så vi stadig vekk har noe nytt å glede oss over!? :-)

Nå har forresten Trillium Grandiflorum begynt å blomstre enkelte steder i skogen. De er kanskje den vakreste trilliumsorten jeg har.

Andre sorter som står i knopp nå er T. Sessile, Recurvatum, Rugelii og Luteum, men det er jo ikke sikkert at jeg kommer til å være tilstede når de andre springer ut? Det er jo noe alle med en feriehage er vant til. Heldigvis ser plantene ut til å trives og sprer seg sakte, men sikkert, så om jeg går glipp av dem i år, så rekker jeg det kanskje neste vår?

Woodlandhagen fikk forresten et nytt "medlem" denne helgen.

Jeg plantet et Metasequoia Glyptostroboides, eller urtidstre litt dypt inne i skogen. Dette er jo planter som kan bli opp til 25-30 meter høye og ganske omfangsrike, så da er det jo godt å plassere slik at det ikke vil dominere andre planter ;-)

Jeg har tatt mine forholdregler og beskyttet deler av stammen med hønsenetting så ikke rådyrene skal få et festmåltid. Både grener og bladverk er nemlig bemerkelsesverdig sarte på denne tretypen. Bladene minner kanskje litt om bregner og kvistene er både myke og lett å brekke. Nesten merkelig å tenke på at denne planten en gang var mat for dinosaurer og likevel fortsatt lever så uforandret. 

Jeg glemte desverre å ta bilde av det, men skal prøve å huske å forevige det neste gang jeg avlegger hagen et besøk. :-)

Ha en fortsatt riktig fin dag!