En hagevandring i August. Del 3

I dag forlater vi Woodland hagen og går til bryggene foran boligen vår.
Før vi kommer så langt går vi forbi en ruin av en gammel laftet tømmerbygning. Rundt denne er der et villniss av høyt, nesten ufremkommelig gress.Du kan såvidt skimte det bak buskene på bildet ovenfor.

Denne delen av eiendommen har jeg forsøkt å gjøre så og si alt med for å temme den, men sliter fremdeles. I år bestemte jeg meg for å gjøre noe med  dette, så til våren brant jeg det gamle, tørre gresset etter vinteren. Utover sommeren har jeg deretter lagt på et lag med våte aviser og plantet deretter kultiverte planter med litt "vilt" preg i passe avstand til hverandre på en del av "skampletten", som denne delen av hagen kalles.
Det ser faktisk ut til å virke!! MEN det store problemet er at jeg hittil ikke har klart å samle nok aviser til å ta for meg hele området, som er omtrent 15-20 meter langt.

Et annet problem er jo at jeg heller ikke har klart å produsere nok bark til å dekke avisene, så prosjektet går sakte, (men sikkert) fremover!
Bildet til venstre: Det må et ganske tykt lag med bark oppå avisene til å dekke det hele. Foreløpig har jeg jo bare dekket deler av området med aviser og bark, men jeg ser allerede en stor forskjell nettopp der! For første gang har ikke gresset vunnet kampen så langt!
Nedenfor ser du spaserturen tegnet opp med en hvitstiplete "linje"- ikke helt profesjonelt gjort, men det gir jo et lite intrykk av vår lille spasertur gjennom hagen.
Vi har altså begynt oppe ved Woodland hagen. og gått langs elvebredden hvor jeg har dekket marken med avispapir.
Planter jeg har fått i jorden langs elvebredden er;
Lythrum Salicaria "Robert"
Anemone Hybrida "Andrea Atkinson"
Leuchanthemum x Superbum
Pennisetum "Hameln"
Miscanthus "Africa"
Calamgrostis Brachytricha
Aconitum Napellus
Angelica Gigas
Aruncus Diocus (Skogskjegg)
Rudbeckia "Green Wizzard"
Miscanthus Sinensis "Ferner Osten"

Nå har vi kommet til ruinen som en kan se som en hvit firkant på kartet. Der har jeg nemlig ønske om å bygge et nytt drivhus oppå ruinens grunnmur som fortsatt står på plassen.
Rundt ruinen ligger store kampesteiner som jeg ikke kommer til å gjøre stort med. Her vokser kjempespringfrø og ulike bærbusker vilt.
Jeg har så vidt begynt å rydde ut av restene etter det gamle huset, men har nok mange arbeidstimer igjen der ennå!

Vi nærmer oss nå den mer "siviliserte" delen av hagen vår. Her består den stort sett av noen mål velfrisert plen, siden vi er så heldige å ha et veldig dyktig gartnerfirma som klipper og steller den for oss! Her er det lite planter i form av blomster og stauder, men noen rhododendron, bærbusker, pære"tre" og roser har jeg da rukket å plante. I sommer begynte jeg forresten å anlegge et steinbed akkurat her, for også her er der rester etter en gammel ruin. Nå er riktignok huset helt borte, men noen store natursteinsbassenger ligger fortsatt igjen. Det ene av disse er det jeg ønsker å beplante med fjellbedsplanter. Damebysten på bildet står på kanten av det steinbedet som ennå ikke har kommet på plass. I bakgrunnen kan du skimte byggematerialer som er tiltenkt neste års prosjekter.

Ved innkjørselen like ved siden av har jeg dessuten begynt å anlegge et bed, men det er fortsatt i prøve/feilefasen. Jeg TROR jeg kommer til å plante flere røde roser der til neste vår, men jeg er ennå ikke sikker.
På bildet; Rosen "Nina Weibull", Hosta med dypburgunder bladverk, en viburnum, Liatris Spicata, hvite geranium, akeleier ++.

Nå har vi kommet frem til bryggen. Ved denne står en figur vi egentlig har kjøpt for å plassere i en stor dam vi planlegger å bygge en eller annen gang i fremtiden. Frem til da får hun stå ved elvebredden.

Nedenfor:
Frem til for noen år siden hadde vi et gammelt, ærverdig kirsebærtre ved vannkanten. Det blomstret overdådig med hvite blomster om våren og var overlesset med søte kirsebær om høsten. Desverre døde det den ekstreme vinteren 2 år siden, så nå står det der, dødt og trist. Jeg har derfor plantet en klatrerose; Zephirine Drouhin og en klematis "The President". Rosen har blomstret flittig i sommer, men har ennå ikke klatret så veldig høyt opp i treet. Jeg håper og tror den vil dekke store deler av treet neste år!?

Zephirine Drouhin er en vakker klatrerose. I mine øyne er den jo nærmest perfekt. Den har en vakker farge, er blant de første som blomstrer om sommeren og den siste om høsten. Den har en sterk, søtlig duft og har dessuten nesten ikke torner. Hva mer kan en ønske seg av en klatrerose!?
Nå har vi kommet frem til hovedbryggen. I morgen vil vi fortsette vår hagevandring derfra.

Ha en fortsatt riktig fin kveld!