Junirapport fra Woodland hagen.

Woodland delen av vår svenske hage er vel noe jeg vier mest tid til på vår- og høstparten.
Det skyldes stort sett at det er da plantene trives best der. På sommeren danner løvtrærne et skyggefullt tak som naturlig gjør at mange av skogsbunnplantene går i dvale under jorden, eller slutter å blomstre for å konsentrere seg om å samle næring til frø- eller røtter. Det betyr ikke at Woodland hagen er helt bortglemt de korte sommermånedene vi har her nord.

Jeg må selvfølgelig alltid bortom for å se hvordan tilstanden er når jeg kommer frem til Sverige.
Her får dere se noen små glimt av hagen slik den fortoner seg nå i slutten av Juni:
Bildet nedenfor:
I fjor sådde jeg en god del akeleiefrø rundt om i skogen. Jeg håpet jo på spennende blomstring- og det ser ut som om mye av dette slår til nå i år. På bildet er det hvite og blå varianter som blomstrer. Jeg liker disse fargene i skygggeområder, siden begge er lette å få øye på. Jeg har nok en forkjærlighet for hvitt, men det er de blå jeg har mest av!

Akeleiefrøstjerne (Thalictrum Aquilegifolium) ser også ut til å takle en tilværelse i halvskygge. Varianten på bildet er lilla, men jeg har også noen rosa typer.

Bildet nedenfor:
I fjor bestemte jeg meg for å teste ut hvordan ridderspore trives som skogsbunnplante.
Jeg prøvde bare et par sorter- og kun ett eksemplar av hver.
Edit: Jeg trodde først dette var en delphinium, men hyggelige lesere har påpekt at dette er en Verbascum. Jeg ved desverre ikke hvilken type.
Nå som jeg har oppdaget mange planter jeg sådde fra frø de foregående årene, har jeg fått litt mer selvtillit om at det faktisk er mulig- selv for meg- å få planter fra frø, så nå tenker jeg å sanke inn frøene fra den hvite riddersporen og deretter prøve å avle frem noen frøplanter. I så fall vil moderplanten i fremtiden være omgitt av sitt avkom der i skogen!

Jeg opplever ofte at bilder fra min woodland hage kan virke rotete og ustrukturerte- og må jo være den første til å inrømme at det nok stemmer i virkeligheten også. Nå i begynnerfasen har jeg vært mest opptatt av å teste ulike typer planter i skogen, noe som har forårsaket store avstander mellom plantene. Den bærer derfor mer preg av "samlerhage" med mengder ulike individer, men altfor lite sammehenger og store samplantinger.

En medvirkende årsak til dette er absolutt økonomi. Det koster mye å etablere en såpass stor hage- og jeg kom jo tidlig på den "glimrende" ideen om å plante ting spredt over hele skogen, så de skulle få mulighet å etablere seg skikkelig før jeg satte igang med sorteringsprosessen om noen år.

Til tross for dette merker jeg meg at skogsbunnen enkelte steder begynner å få litt av det preget jeg ønsker å oppnå! - Altså ulike blad- og blomsterformer tett i tett, litt tilfeldig plassert, men på en slik måte at de laveste staudene er plantet nærmest stiene. Jeg har langt fra lykkes helt med dette, men en begynnelse er jo ikke så verst det heller!? ;-)

Bildet nedenfor:

Vårens løkblomstring er nå for lengst stort sett over, noe som betyr at der over alt står klynger av pistrete bladverk. Jeg har desverre ikke så mange store stauder som kan vokse over dem og skjule stilker fra narcisser, tulipaner, fritillaria og allium, så i år får det heller se litt rotete ut.

Sakte men sikkert ønsker jeg å la bladplanter og store stauder får vokse opp og skjule disse så fort vårens fargeskue er over!

Ønsker dere alle en fortsatt riktig fin dag!