Steinbedet fortsetter å ta form.

Noen prosjekter viser seg å være enklere å gjennomføre enn en opprinnelig tror. Steinbedet vårt er et slikt prosjekt. Jeg har jo alltid sett med lengsel på hager med mye naturlig innslag av berg og stein. Det har vi nemlig ingenting av i vår svenske sommerhage. Det var derfor nesten som å vinne i lotto når vi oppdaget at et veiprosjekt dumpet en stor mengde steiner i kjørbar avstand fra oss. Helt siden i vår har vi av og til kjørt innom og plukket med oss noen steiner. Disse har dannet grunnlaget for vårt første steinbed.

Det er riktignok på langt nær ferdig, men utrolig nok føler jeg alt det har fått et ganske veletablert uttrykk...?

Du ser det kanskje ikke så godt på bildene her, men plantene ser ut til å stortrives i en blanding av singel, sand og større stein!
Noen av plantene ble plantet i fjor sommer. Den gang hadde vi ikke steiner i "steinbedet", men ønsket var jo sterkt tilstede. De rosa og cerisefargete dianthusplantene har kommet tilbake fra i fjor. Det samme har de brunbladete Sedum Purpureum "Purpurteppich" som kommer til å være dekket av ceriserosa blomster litt senere på sommeren.  Nederst til venstre, en "Emerald Tiara" hosta.

Bildet til høyre: I fjor satte jeg en del ulike tritelia løk og håpet de ville overleve vinteren. For  være ærlig glemte jeg disse plantene helt når jeg fylte på med stein i vår. Løkplantene ble derfor begravet under flere hundre kilo stein, grus og sand. Utrolig nok har en god del tritelia likevel overlevd den hardhendte begravelsen og titter frem både her og der. Her er det Tritelia Ixoides "Starlight" som titter frem, men mange flere er på vei.
 I bakgrunnen kan du kanskje se noen akeleieblader og sempervivum. Også de kjemper seg opp mot lyset etter å ha havnet under et lass med stein.
Nedenfor:
Denne rhododendron busken (Grandiflorum) var den første vi plantet i svenskehagen. Den har taklet noen skikkelige ekstremvintre, sultne rådyr og iskalde vinder og begynner nå å få en fin størrelse og form. Foran denne titter faktisk en hvit Crinum Powelii som har overlevd utendørs i vinter. Denne har også kommet tilbake i drivhushagen. Antagelig fordi vi hadde en såpass mild vinter i år? Den er et skikkelig syn når den blomstrer med store, hvite blomster litt senere i sommer.

Bildet nedenfor: Et nærbilde fra steinbedet. Den blåblomstrete er en Aubretia Hybrida "Blaumeise" som blomstrer på sitt beste i Mai. Noen spredte etternølere springer fortsatt ut, men danner langtfra samme fargesterke pute som i vår. De grønne til høyre og venstre for den er en type sedum, men jeg husker desverre ikke lenger hvilken. Også den får dyprosa blomster sensommer/høst. Den variegerte planten i underkanten av bildet er jeg faktisk ikke sikker på. Også den har kommet tilbake fra i fjor.

Jeg var så heldig at jeg fikk mulighet å oppsøke Skedsmo Hagelags planteloppemarked nå i vår. Da var jeg spesielt på utkikk etter ulike steinbedsplanter og mange forskjellige sorter ble med meg hjem igjen. Blant annet sorten til høyre. Det er en Phlox Subulata "Scarlet Flame", eller krypfloks som den heter på norsk. Den er en ideell steinbedsplante som danner tette puter som ikke blir høyere enn 5-15cm. De får mengder av enkle, cerisefargete blomster om våren så de danner fargerike tepper av blomster.
Planten til venstre kjøpte jeg også på Skedsmo hagelags loppemarked. Jeg mener det er en hvit vårfloks, men har fjernet navnelappen til den. Det er jo finere å slippe disse og egentlig er jeg ikke så opptatt av plantens navn så lenge den trives og vokser hos meg. Forhåpentlig vil disse og veldig mange andre vokse seg store og frodige i løpet av sommeren og kanskje tilmed komme tilbake år etter år?

Bildet nedenfor ser du kanskje at vi fortsatt, med fordel kan flytte noen planter bort fra steinbedet simpelthen fordi de blir for høye. Men er ikke bedet blitt veldig frodig på noen få måneder? :-D

Ha en fortatt riktig fin kveld!