Sommerlig oppsummering: Woodland hagen

Jeg fortsetter min sommerlige oppsummering så langt. I dag går turen til "Woodland hagen" Den er jo ikke på sitt mest blomsterrike for tiden, men likevel er det veldig mye å glede seg over selv nå. 

I den milde våren vi hadde i år opplevde vi den frodigste blomstringen så langt. Store klaser med hvite, kremfargete og gule narcisser sloss med muscari, snøstjerner, anemoner og mye mer. Sommeren er det derimot ikke like fargerikt. Da har trærne fått sin fulle løvprakt og jorden hos meg tørker ofte ut av mangel på regelmessig vanning. Jeg ble derfor ekstra glad i år når jeg likevel oppdager mye blomstrer i denne "hvileperioden". Nedenfor har Meconopsis "Cambrica" begynt å spre seg enkelte steder i skogen. Den må gjerne bli enda mer omfangsrik, for den varme gulfargen lyser godt opp blant alt det grønne.

Woodland hagen har jo i stor grad vært et prøve- og feileprosjekt helt fra jeg begynte å anlegge den for rundt 3 år siden. Jeg visste ikke hvilke planter som kom til å takle et liv i halvskygge/skygge i en sandfylt jord, så strategien var å teste ut mange ulike planter. Jeg våget ikke kjøpe mer enn én noen få eksemplarer av hver sort. Om det viste seg de trivdes har jeg begynt å plante inn flere av nettopp den sorten.
Til å begynne med var jeg veldig flink å registrere alle kjøpte planter, men likevel har jeg altså klart å overse planten til høyre. Den har ikke bare trivdes, men også begynt å spre seg moderat. Jeg kommer til å dele denne og plante den flere steder i skogen til høsten, for dette er en plante som stort sett blomstrer hele sommeren - og som dessuten ikke ser ut til å ha invasive tendenser så langt etter 3 år hos meg. Men vet du hvilken plante dette er?

Nedenfor:
I det siste har jeg blitt veldig opptatt av ulike blomstrende busker som kan takle et liv i en skog. Sorten nedenfor er en Azalea Daviesii. Den ser ut til å trives fint i vår sone (H3/H4) og takler et liv i halvskygge. Busken blir mellom 1-1,5 meter høy, får kremhvite blomsterkvaser om våren og har dessuten en lett duft. Med andre ord en plante jeg setter pris på i Woodland hagen.

En annen busk jeg også setter pris på i skogen er en Snøballbusk "Roseum", eller som den heter på latin: Viburnum Opulus Roseum. Den kan bli opp til 3 meter høy og like bred, får store, hvite blomster i klaser som ligner snøballer i slutten av Juni. Mitt eksemplar er ikke så stor ennå, men har alt kommet med mange blomster i år. Den står i et område av skogen hvor jeg ennå ikke har klart å få bukt med ugresset Åkersnelle, men så lenge den troner over det, så kan jo det bare bli en fin bunndekkeplante rundt den?
Busken får forresten orasjerødt løv om høsten, selv om det nok ikke blir så strålende i halvskygge. Den får dessuten røde bær om høsten.

Bildet nedenfor: En del av skogen hvor åkersnelle får herje vilt. Jeg har nemlig gitt opp å kjempe mot denne planten og heller fokusere på det positive ved den. Åkersnelle er et meget invasivt ugress som ikke har noen problemer å vokse i skyggefulle skogsområder. Det fine med den er at den ikke blir høyere enn rundt 30cm. Det danner et tett teppe i en frisk, grønn farge, så på mange måter kan den være et perfekt bunnlag til busker og trær. Bakdelen er at det sprer seg vilt og nesten er umulig å utrydde. Det sprer seg ved rotutløpere og luking stimulerer vekst siden nye planter raskt vokser opp for hver minste lille rotvekst som brytes av.
Jeg pleier å luke mine mest "etablerte skogsbed" godt om våren og deretter fjerne de skuddene som måtte vokse frem i løpet av sommeren. Dette holder dem stort sett i sjakk en sesong. Våren etter har jeg derimot mangedoblet mengden av dem, så dette er en jobb jeg simpelthen ikke kan vinne :-)

Bildet til høyre:
En annen plante jeg derimot skulle hatt mange flere av i skogen er Martagonliljer. Foreløpig har jeg bare et titalls hvite eksemplarer, men jeg kommer nok til å mangedoble antallet av disse i årene fremover, for de troner over både ugress og bunndekkerplanter rundt om i bedene. I motsetning til de fleste andre liljene jeg har i skogen har ikke disse problemer med at de blir for høye og derfor trenger støtte i halvskyggeforhold. De blomstrer dessuten ekstra lenge - og passer inn med stort sett alle andre skogsvekster jeg har dem med. Eneste "problemet" er at de ikke er så lett å fotografere i alt det grønne ;-)

Nedenfor:
Rhododendron har jeg etter hvert ganske mange av rundt om i skogen. Desverre er de skikkelig populær mat for rådyr om vinteren, så mange av disse får derfor alle knoppene oppspist i årstiden hvor det ellers er lite mat å finne for disse hjortedyrene.
Jeg biter tennene sammen og håper ting vil bli bedre når buskene har vokst seg større om noen år. I mellomtiden nyter jeg synet av de buskene som er så heldige å få beholde knoppene til de kommer i blomst. Ulike typer rhododendron kommer jeg nok til å fortsatt plante rundt om i skogen fremover, for hva er vel mer generøst blomstrende enn disse i Mai/ Juni måned?

Flere bilder kommer i et senere woodland innlegg

Ha en fortsatt riktig fin kveld!