Skogens mange ansikter

Det begynner desverre å bli en stund mellom hver gang jeg blogger for tiden. Det betyr ikke at jeg har stoppet opp å jobbe i hagen. November og Desember måned er derimot så fylt av mye annet som kaller på oppmerksomheten.

Travle dager på jobb, hyggelige førjulsselskaper, litt reisevirksomhet og veldig mye annet gjør at fotoapparatet ikke lenger medtas like hyppig i hagen. Dessuten må jeg også inrømme at min eiendom ikke er så veldig fotogen nå som høstmørket for alvor har senket seg og restene etter årets sommer ligger som en brun og vissen slagmark i alle bed.

Hva passer da bedre enn å ha et lite bilderas fra årets gang? - Bare for å virkelig vise hvordan det hele endrer seg etter hvert som årstidene endrer seg.

Våren: 
I gode år begynner jeg å jobbe for fullt i skogen allerede i Mars. Det første som står på programmet er da å rydde døde nedfallsgrener, gammelt løv og annet rask fra bed og gangveier. Siden min Woodland hage ikke er mer enn noen få år gammel, så virker denne delen av eiendommen merkelig åpen og tom om vinteren og tidlig vår. En skogslundshage bør jo bestå av tre lag:
Det øvre laget, som jeg er så heldig å ha naturlig - altså skogens trær.

Bunnlaget, som utgjør lave vekster og bunndekkende planter. Her har jeg stort sett konsentrert det meste av mitt hagearbeid så langt, siden det er store områder skogsbunn som skal dekkes.
Det tredje laget derimot, altså mellomlaget har jeg så vidt begynt på. Det er dette som kanskje krever aller mest plan og konsentrasjon, for mellomlaget, mer enn noe annet, skaper rom og er det visuelt mest dominerende elementet.

Nå som løkplanter og stauder ennå ikke har begynt å blomstre setter jeg ekstra pris på mosen som har begynt å spre seg på skogsbunnen akkurat slik som jeg håpet.

Noe av det første som blomstrer tidlig på våren er en busk som vokser vilt stor sett over hele eiendommen.
Den får rosa blomster allerede tidlig i Mars, lenge før andre busker og trær har begynt å våkne fra vinterdvale. En ekstra bonus er det jo at de dessuten dufter på milde dager.
På høsten får disse buskene røde bær og dermed en ny prydverdi. Resten av sommeren er den derimot en ganske unnselig plante :-)

Primula får jeg stadig flere av i skogen, men der er plass til store mengder av disse ennå, så jeg krysser fingrene og håper de sprer seg raskt. Til våren skal jeg begynne å dele flere av dem så fort blomstringen er over.
Krokus er heller ikke sen med å dukke opp så fort frosten slipper bakken.

Når først vårløkene begynner å komme, så skjer ting fort i skogen. Plutselig bugner skogen av liv og farger. Siden jeg er mye plaget av rådyr satser jeg stort sett på løkvekster som de ikke spiser. Da er narcisser et selvskrevet innslag. Spesielt siden de dessuten ser ut til å trives og sprer seg.

Gult er vårens farge i min skog og primula veris vokste vilt allerede når jeg overtok eiendommen, så dem har jeg begynt å gruppere sammen med narcissene .

Nedenfor:
Noen synes kanskje valget er kjedelig, men den fargen som råder skogen aller mest er uten tvil hvitt. Der finnes jo så mange fine, hvite blomster som tåler et liv i halvskygge, samt at de der mer enn noe annet sted skaper liv og lys!

Nedenfor kommer et lite bilderas