mandag 5. september 2016

Septemberblomstring del 2

Hagen i Sverige blomstrer fortsatt en god del selv om det ikke er like intenst som tidligere i sommer.
Siden vi har veldig mange moderne roser er det fortsatt mye å glede seg over i drivhushagen.
Rosen til høyre er en
Austin rose: Crown Princess Margareta. Den blomstrer stor sett hele sommeren, har en kraftig duft, blir 120-150cm høy og kan dyrkes til sone H4.
Denne står foreløpig i en krukke i drivhushagen, men vil snart plantes i "ildbedet" vårt som ligger i skråningen bak huset. Der får den rikelig med sol, men problemet er at skråningen kan være litt tørr og sandrik, så jeg har ventet med å plante disse rosene der frem til jeg har fått bygget noen bed i trappetrinn. Da kan jeg både jordforbedre, samt få hevet fuktigheten i dette området. Det er lettere å vanne et skrånende, terrassert bed, enn en bratt bakke ;-)

Nedenfor:
Vannliljeblomstring i elven. Vi plantet en cerisefarget vannlilje; Nymphaea "James Brydon" der for noen år siden. Den har blitt større for hvert år og nå kommer den med 5 blomster i år! De blomstrer desverre sent på sesongen, men det er jo hyggelig å ha noe å glede seg over i September også!?



Til høyre:
En gjerdesolhatt "Kyss meg over gjerdet", eller som den heter på latin: Rudbeckia Laciniata "Hortensia".
Den blir rundt 1,5 meter høy og blomstrer alltid rikt i August/September. Vi plantet den ved et gjerde sommeren 2011, men har siden utvidet drivhushagen, så nå står den uten støtte siden gjerdet for lengst er borte - og vi alltid glemmer å binde den opp....
Men blomstrer frodig gjør den uansett.
Denne Rudbeckia sorten er meget hardfør og kan dyrkes opp til sone H6.
Kanskje vi husker å flytte den til et mer egnet sted neste sesong?

Bildet nedenfor:

Enda en rose jeg setter stor pris på i hagen i år. Desverre husker jeg ikke navnet på den og har derfor heller ikke så mye informasjon å komme med. Den har gjenblomstret frlittig siden Juli og ser ut som den kan holde det gående en stund til. Den dufter godt og ser ellers ut til å være en ganske sykdomsresistent plante. Det visne løvverket som omgir den tilhører valmuene som har holdt den med selskap i sommer ;-)


Nedenfor:
Jeg har stort sett plantet mine innkjøpte hortensia planter i Woodland hagen. Der står de nok litt for skyggefullt til at de har kommet i skikkelig blomstring denne sommeren, men drømmen er å tynne ut en del trær der inne for å slippe mer sollys til på skogsbunnen. Det regner jeg vil hjelpe godt på hortensia og syrinblomstringen i skogen vår.

Denne busken står derimot solrikt til på plenen. Det er en Hydrangea Arborescens "Annabelle". Det norske navnet er Vierhortensia. Den kan bli opp til 2-3 meter høy, men oppfører seg som en busk, får klaser av små, grønnhvite blomster som danner store kuler/baller i Juli til September.
De kan dyrkes opp til sone H5, trives i både sol og halvskygge og er ellers ganske robuste planter.




Til høyre:

På drivhstrappen har vi, som vanlig, hovedsakelig sommerblomster. I år var tanken å benytte flest hvite blomster, men det varte ikke lenge før diverse andre farger lurte seg inn- som blå lobelia og klematis, rosa og cerisefargete pelargonia, petunia, ildtopp og mye annet.
Til våren plasserte vi mange nyinnkjøpte busker i krukker på trappen. Tanken var at vi, etter hvert skulle plante dem ut i hagen. Det har vi, i en stor grad gjort, men likevel er det også mange planter som fortsatt står på trappen i påvente av å få et permanent hjem i hagen. Trappen har derfor kanskje vært enda mer variert i form, farge og plantetyper denne sommeren enn noen gang før. Det har nok gått på bekostning av blomsterprakten og kan tilmed ha gitt et litt rotete uttrykk.
Vi setter likevel pris på drivhustrappen vår. Den har alltid noen nye blomster å by på - hver gang vi avlegger svenskehagen et besøk.
Slik ser den ut nå for tiden:







Ha en fortsatt 
riktig fin dag!

fredag 2. september 2016

Hagen i Septemberdrakt

Jeg må innrømme at vi noen ganger nesten er hageleie når vi kommer til September måned. Da føles det godt å vite at en kan trappe ned stell av blomster og bed en stund. Slik er det ikke i år. Vi føler på en måte at vi aldri helt kom i gang med hagen denne sommeren. Det var så stort fokus på veldig mye annet.

Vi er derfor takknemlige for at hagen fortsatt kan fremvise blomstring en stund til. Roser, valmuer og mye annet ser ut til å kunne holde det gående i mange uker ennå. Vi håper derfor på en lang og mild høst...!



Bildet nedenfor er hentet fra Drivhushagen. Lammeøre: Stachys Byzantine "Silver Carpet" kjøpte vi på Plantasjen sommeren 2014. Den har trivdes og danner nå fine puter av sølvgrått. I fjor høst delte vi opp morplanten og spredte den rundt om på eiendommen. Morplanten har likevel rukket å bli stor og kraftig igjen nå i år. Vi har en annen variant av Lammeøre flere steder på eiendommen også, men det er likevel denne varianten vi har mest sans for.

Den toårige planten "Lychnis Coronaria" får også sølvfarget bladverk. Vi plantet noen eksemplarer i 2012 og sakte, men sikkert har der dukket opp stadig flere eksemplarer. De viser langt fra invasive tendenser i våre bed, så vi setter pris på at de dukker opp litt her og der. På bildet har et eksemplar dukket opp sammen med lammeøre gruppen.
Lychnis Coronaria blir 40-50cm høye, får enkle, ceriserosa blomster og blomstrer kontinuerlig fra Juni til September i vår hage. Vi har også noen hvitblomstrende varianter som også dukker opp rundt om i bedene.


I fjor høst fikk vi en del frø av noen navnløse, lillafargete, fylte valmuer fra en nabo her i Sverige. De sådde vi rundt om på eiendommen og nå har de blomstret uavbrutt siden Juni. De ser ikke ut til å ville gi seg med det første. Vi kommer så avgjort til å samle inn frø fra disse og så dem til våren igjen!


Rosen "Pink Flower Circus" ble fort en favorittrose når vi plantet den i fjor. Den har en lang og rik blomstring fra Juni til Oktober, Bladverket er grønt, blankt og friskt. Blomstene er kanskje litt i overkant Cerisefargete, men vi synes de danner en munter fargeklatt mot våre svarte stakittgjerder. Den er av typen Klase/Patiorose og er herdig til sone H4. Den blir rundt 50-70cm. Eneste minus er at den nesten ikke dufter!

En annen, stor glede er at vi endelig har begynt å lykkes med klematis! De første årene kjøpte vi inn en mengde av dem, men de forble aldri noe annet enn sommerblomster hos oss. Året etter var de alltid borte. Etter hvert fant vi jo ut at disse plantene foretrekker å kunne strekke røttene dypt ned i jorden. De liker dessuten fuktig og næringsrik jord. Vi begynte derfor å grave ekstra dype hull som ble fylt med ren kukompost i sekker. Vi gravde våre klematis litt dypere enn før, så rundt 10cm av stenglene ble stående under jord. Det øverste laget passet vi på å blande med sand, siden klematis ikke tåler å stå i vasstrukken jord om vinteren. Vi tror at det var disse tiltakene som gjorde at vi nå stort sett lykkes med alle klematisene vi planter :-)
I alle fall blomstrer de rikt og lenge rundt om i hagen - og har kommet flere år på rad nå!


Desverre har vi sjelden tatt vare på navnet når vi har plantet klematis. Det skyldtes at de oppførte seg som ettårige hos oss i lang tid. Når de plutselig begynte å komme tilbake hadde vi alt glemt hvilke sorter vi hadde kjøpt inn....
På bildet har en valmue funnet ut at den i grunnen trives i selskap med klematis- og det var jo vi bare glade for ;-)


Jeg ønsker deg en riktig fin helg!