onsdag 31. august 2016

Høst er drivhustid!



Vel, kanskje ikke bare tid for å være i drivhuset, for det er rikelig av ting å gjøre i hagen også. Likevel er det ekstra hyggelig å ta med seg innsamlede frø inn i drivhuset, rense og sortere dem, vanne plantene her inne, ta seg en kopp kaffe, eller innta et måltid.


Selv om vi ikke bor på svenskehytta vår, så har vi jo likevel planter i drivhuset. De vannes godt før vi drar til Oslo- og som oftest klarer de seg fint noen uker alene- om solen ikke har vært for sterk over lengre tid da.... Det er i grunnen bemerkelsesverdig få planter vi har mistet i drivhuset de årene vi har hatt det.


Visst har vi av og til opplevd at jorden har vært så tørr at enkelte planter mistet bladverket, men som oftest har de likevel overlevd og blitt fine og grønne igjen.
Etter hvert har vi jo også lært oss å satse på tørketålende planter, som sukkulenter, oliven, sitron og appelsin, laurbær, bougenvillea og konglepalme "Cycas Revoluta".
Men vi drister oss noen ganger også til å la paprika, tomater, roser og pasjonsblomster få bo der inne. Det har gått veldig fint så langt.


Bildet nedenfor:
Pasjonsblomster har trivdes veldig godt i år. De har blitt så store at de snart dekker drivhusets ene hjørnevegg og har opp til 50 knopper og blomster av gangen! De trives  godt i harmoni med klatrerosen "Rosenholm Courtyard", foredlet av Poulsen roser. Sistnevnte kan bli opp til 3 meter høy, gjenblomstrer flittig, men har desverre nesten ingen duft. Den trives i soner opp til H4.


Det hjelper nok godt for plantene at vi har en vannfontene som gjør luften litt fuktigere i drivhuset. Før var vi noen ganger plaget med at luften kunne bli litt i tørreste laget.
I fontenedammen har vi to sorter vannliljer, samt Vannhyasinter (Eichornia Crassipes) og Liten Andemat (Lemna Minor) (de to sistnevnte er ettårige planter) Vannliljene senkes ned i elven som renner langs eiendommen vår. Det skal sikre dem en trygg vinteroppbevaring.
På våren skal de igjen hentes opp og tilbringe sommeren i drivhusets "dam".


Nedenfor:
I den ene enden av drivhuset har vi laget en spisekrok. Den blir ofte brukt nå som kveldene er litt mørkere og kjøligere. Det er vel ingenting som føles så hyggelig som å spise et godt måltid innendørs mens regner sildrer utendørs?













Bildet til høyre:
Vår Nerium Oleander busk har vært helt utrolig i år. Den har blomstret kontinuerlig fra Mai til September - og det ser ikke ut til at den har tenkt å gi seg med det på en god stund ennå. Riktignok er den ikke like frodig som tidligere på sommeren, men den har så mange knopper at jeg mistenker den kan holde det gående stort sett gjennom hele vinteren.
Vår Konglepalme var begynt å bli litt gulaktig på bladene, men etter å ha gitt den en skje epsom salt blandet med 10 liter vann et par ganger, så er den blitt bemerkelsesverdig mye friskere i bladverket!



Til høyre:
Sitrontreet har også fått seg et par omganger med epsom salt oppløst i vann. Det hadde nemlig også begynt å få gule blader. Det er ganske interressant å se hvordan bladene raskt begynte å bli mørkgrønne langs nervesystemet. Nye blader har fått den rødaktige fargen som viser at de tilhører en sunn og frisk plante. Heretter kommer jeg nok til å vanne med epsom salt i vann med jevne mellomrom.
Du kan lese mer om Epsom salt i dette tidligere blogginlegget.





Ha en fortsatt riktig fin dag



onsdag 17. august 2016

Rosesommer


Noen "diller" gror så sakte frem at en plutselig en dag stiller seg spørsmålet om hvor i all verden den interressen kom fra. Jeg har det slik med rosebeplanting i hagen. For noen år siden hadde vi knapt nok en eneste roseplante. Nå er de stort sett spredt over hele eiendommen. Og stadig flere dukker opp. Nå på sensommeren er det ikke tvil om at hagens ukronede dronning nok må tildeles nettopp roser.
På bildet til høyre er Tantau rosen "Camelot" i full blomst. Den vokser opp en rosebue ved inngangen til drivhushagen.
Den har ikke blitt så høy ennå (i sin andre sommer her hos oss) Kanskje rundt 150cm høy, men den er så vakker med sine ceriserosa blomster med "fregner" i litt dypere toner.
Duften er lett. Den kan bli opp til 3 meter høy og trives opp til sone H5.

På bildet nedenfor har Kordesrosen "Alchymist" kommet i blomst. Den vokser opp langs en rosebue til det som en gang skal bli inngangen inn til kjøkkenhagen. Alchymist er en klatrerose med medium, fruktig duft og fylte blomster i variasjoner fra "gul" til rosa. Selve blomstringen gir intrykk av at rosen er ferskenfarget. Planten blir opp til 350cm høy og kan trives opp til sone H5.


På drivhustrappen har Austinrosene "Munstead Wood" gledet oss med sin blomstring flere ganger i sommer alt. Blomsterfargen er dyp purpurrød med rød/ceriserosa midte. De dufter kraftig av gammeldagse roser, Disse skal etter hvert plantes ut i "ildbedet" vi har i skråningen bak hovedhuset.
De her herdige til sone H4.

Nedenfor er det Nellikrosen "Pink Grootendors" som står i drivhushagen og titter inn i drivhuset.




Bildet til venstre:
Klatrerosen "Rosenholm" vokser opp langs en betongsøyle i drivhushagen. Den får små, lett fylte, rosa blomster som kan minne litt om dem en finner på rosen "The Fairy". Utviklet av Poulsen. Den blomstrer gjentatte ganger fra Juni til September, har svak duft og kan bli opp til 3 meter høy. Hos meg er de høyeste eksemplarene ikke lenger enn 170cm
De takler sone H4.

Nedenfor:
Ett bed ved innkjørselen har fått flere bunndekkende, røde roser i sommer.
Her har jeg satset på sorter som:
"Ingrid Bergman", "Champlain", "Adelaide Hoodless" "Red The Fairy", "Nina Weibull", "Velvet Cover" og "Rote Max Graf". De fleste ble plantet i sommer, så de har ikke rukket å bli så omfangsrike ennå. Men til neste år...!?



Langs gjerdene til drivhushagen har vi også plantet en del ulike sorter roser. Blant annet sortene "Heritage", William Baffin, Pepita Flower circus, Pink Grootendorst, Constance Spry med flere.


Nedenfor: Austinrosene "Crown Princess Margareta er en flott sort som blir mellom 120-150cm høy, får kraftig duftende, fylte roser i aprikos- oransje. De står plantet i potter ved hoveddrivhuset, men skal, etter planen, plantes i "Ildbedet" på inngangssiden av hovedhuset vårt. De er herdige til sone H4.


Til høyre:
Jeg er usikker på hvilken rosesort dette er. Kan det være "Fruhlingsmorgen"?





Nedenfor:
Den ferskenfargete rosen "Holiday Island Jalitah" ble innkjøpt og plantet i fjor sommer. Den ser ut til å være en sterk sort som har klart seg veldig fint gjennom vinteren. Dette er en tehybrid som ikke blir høyere enn 60cm, Den er herdig til sone H4 og har en sart, ferskenfarge med rosa felt ytterst på kronbladene. Disse rosene har jeg plantet i "ildbedet" ved hovedhuset.





Til venstre:
Enda en rosesort jeg er litt usikker på. Den befinner seg i drivhushagen og ser ut til å trives der.



Jeg ønsker dere en fortsatt riktig fin dag! 





mandag 15. august 2016

Sommerlig hagevandring: MÅRBACKA


Vi er så heldige at der ligger noen riktig fine hager kort kjøring fra vårt svenske feriested, så I sommer fikk vi lyst til å besøke noen av dem. En av de fineste hagene er den som tilhører Mårbacka, forfatterinnen Selma Lagerløfs vakre hjem. Selma Lagerløf var den første kvinnen som fikk Nobelprisen i litteratur 1909. Hun skrev udødelige storverk som "Jerusalem", "Kejsaren av Portugalien", "Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige" og "Gösta Berlings Saga", samt mye annet. Men en litt mindre kjent side ved henne- i alle fall for mange nordmenn, var at hun hadde et lidenskapelig forhold til sin hage med påfugler, vanndam og prydplanter. Hun fikk også dyrket epler og pærer hun fikk solgt på torget i Sunne. Hun hadde også en stor kjøkkenhage til sin egen husholdning.
Drømmen var å starte en planteskole på eiendommen, men det ble desverre ikke fullført.


De senere årene har Mårbackas hager, kjøkkenhage og frukttrelund gjennomgått en kraftig renessanse og blitt en skikkelig inspirasjons kilde for hageglade over hele norden.


Jeg formelig suger inn inspirasjon over hele hagen, som både er elegant, sommerlig og herlig gammeldags.



Over alt er det naturens egne materialer som tas i bruk for å bekjempe insekter, støtte opp planter og merke dem med navn++ På bildet til høyre er det for eksempel benyttet oppkappet treflis i gangveiene mellom kjøkkenhagens beder. Trepinner fra hagen benyttes til å støtte opp "Linné tagaetesene" og en gråstein er benyttet som navneskilt. Enkelt, effektivt og veldig gjennomført!

Bildet til venstre:
Mårbacka sliter nok også med at rådyr og elg ødelegger barken på unge frukttrær. Men i motsetning til min løsning med hønsenetting, frem til nå, surrer de et lag med kvist rundt stammen. Dette ser jo mye finere ut og er sikkert mer skånsomt for treet! Jeg tror jeg kommer til å satse på noe lignende for mine trær i fremtiden...

Nedenfor: Bruk av krydderurter som kantplanter er også noe jeg godt kunne tenke meg å kopiere. Her er det en sort malurt (?) som danner bedkant i bedet med hvite phlox.

Noen steder har de latt stauder få vokse opp i små øyer i plenen rundt frukttrærne. Her er det Blodtopp: Sanguisorba Officinalis som skaper en middelhavslik stemning.


Liker du gammeldagse, romantiske hager, så er Mårbacka så avgjort verdt et besøk!

Ha en fortsatt riktig fin dag!

lørdag 13. august 2016

Drivhustrappens blomster...

Dere som har lest bloggen vår før, vet kanskje at eiendommen hytten befinner seg på, en gang hadde et stort hovedhus, som for lengst er borte. Hoveddrivhuset vårt er bygget på grunnmuren til det gamle hovedhuset. Den opprinnelige trappen som førte opp til dette huset fungerer i dag som inngang til drivhuset, men siden den er såpass stor pleier vi alltid å fylle den med en mengde krukkeblomster. I år har ikke vært et unntak.
Som vanlig har vi brukt mye pelargonier og petunia, men også hosta, rosebusker, liljer lavendel, canna, fikenplante og mye annet. 


Det er nemlig veldig vanlig å benytte slike krukkebeplantinger i spanske patio hager, inngangspartier og husvegger. Da er det ikke alltid de holder seg til en farge- eller blomstersort. Man blander alt man liker og det samme har vi gjort til fulle i år. Sjelden har vi vel hatt en større samling av "hummer og kanari": busker, små trær, sommerblomster, stauder og sukkulenter på trappen som i år.


Det er kanskje ikke så estetisk eller designmessig korrekt, men er det så farlig?
Heldigvis har det, i mange år nå, gått fint å være borte fra hagen og plantene i flere uker av gangen. Vi må riktignok rense litt opp i døde blomsterknopper de helgene vi avlegger hytten et besøk.

Jeg antar det er elven som gjør at plantene holder seg såpass godt. Hver kveld og natt legger dugg seg over plenen og plantene, så selv etter uker med sol klarer det meste seg likevel godt.

Nedenfor:
På sensommeren har liljene begynt å springe ut i blomst. Akkurat nå er det mest gule varianter, men for bare noen uker siden var det rosa og burgunder sorter som dominerte.


Ha en fortsatt riktig fin dag!

torsdag 11. august 2016

Sommerens store prosjekt: "Walled garden"

Et at de prosjektene vi hadde påbegynt i fjor var en "Walled garden" vi bygget i bakkant av drivhushagen.
Vi støpte opp en mur i lecastein. Den ble utstyrt med støpejernsvinduer og en døråpning før vinteren kom, men hele høsten og store deler av sommeren har den stått der, med sine ubehandlete lecasteinsoverflate.
Drømmen var jo hele tiden å lage en middelhavsinspirert have som lå såpass lunt til at jeg kunne dyrke planter som ellers ville ha vanskeligheter i vår sone (H3-H4)

I sommer var vi så heldige at en veldig god venn fra Italia besøkte oss. Han ville med glede hjelpe oss å "kalkpusse muren" med terracotta farge. Han hadde nemlig jobbet med det noen år i Italia før han flyttet til Norge!


Først pusset vi muren med et lag grå sement slik at den ble rett og fin, foruten å gi et godt underlag for "kalkmassen"


Deretter Ble murene pusset med en blanding kalk, fargestoff og sement, samt noe annet jeg ikke helt har oversikt over ;-) Resultatet ble altså en fasade som er veldig vanlig å finne på bygninger i Spania og Italia.


Nå begynte den mest tidkrevende delen. Jeg ønsket nemlig et "listverk" av kalksement rundt vinduer og dørkarm. Til det måtte vi først lage forskalingsformer vi kunne støpe i rundt åpningene.
På bildet nedenfor er kalksementlisten rundt støpejernsvinduet ferdig, mens vi er i ferd med å lage en "støpeform" rundt døråpningen.


Vi har kommet oss litt lengre i prosessen. Nå er det støpejernsvinduet til venstre for døråpningen vi jobber med, mens dørlistene får tørke. Du ser kanskje at kalkpussen på murene begynner å tørke og blir lysere i fargen? Det ferdige resultatet ble nesten en hvitrosa look. Jeg tror det kommer til å bli fint når klatreplanter, roser og prydtrær vil vokse opp langs den...?


Muren sett på litt større avstand. Til neste sommer kommer vi forhåpentlig til å brosteinslegge plassen foran muren slik at den ser litt mer "Middelhavsk" ut... men først skal vi bygge tak som gir en illusjon om at muren egentlig er fasaden på en bygning. Forhåpentlig får vi taksteinene på plass før vinteren...


Jeg benyttet forresten anledningen til å bygge meg et lite, opphøyd bed på hjørnet av drivhuset. Til det brukte jeg rester av lecastein, sement og kalkpussen. Jorden til dette bedet hentet vi fra vår fremtidige hagedam (se forrige innlegg) 
Siden den kan inneholde ugressfrø og rotrester dekket vi den med et lag oppbløtt papp før vi plantet et morbærtre her "Morus Nigra". Dette treet blir 3-4 meter høyt og får store, svarte, spiselige bær . Siden treet trives i en beskyttet, solrik og forholdsvis tørr lokasjon håper vi det kommer til å trives her.
Neste gang kommer jeg til å fylle et godt lag med bark oppå pappdekket i bedet så det ser litt mer naturlig ut ;-)

Tanken er forresten at jeg etter hvert kommer til å lage lignende, opphøyde bed i det meste av drivhushagen. 
Grunnen til det er at den befinner seg oppå ruinene av et hovedhus som eiendommen en gang hadde. En kan derfor nesten ikke foreta et spadetak i denne delen av hagen før en treffer på murstein, sement eller glass splinter. Ikke et særlig godt utgangspunkt for en hage med andre ord. 

Dere som har fulgt bloggen min en stund husker kanskje at jeg begynte å støpe sementsøyler som skulle brukes i drivhushagen. De blir sakte, men sikkert laget, så til slutt håper jeg å ha 4 stk 3 meter høye søyler som skal benyttes som pergola hvor vindruer og klatreroser skal slynge seg. 
Vindruene ble plantet for flere år siden og har alt rukket å bli store og kraftige nok til å kunne dekke det meste av en slik pergola. Klatrerosene trenger derimot fortsatt noen år på seg. Jeg er som vanlig utålmodig, så jeg har plantet dem selv om søylene ikke er ferdigbyggete... ;-)
Som du ser er søylene sementfargete. Vi valgte derfor å støpe vindus - og dørlistene på muren i samme farge.

Bildet nedenfor:
Drivhushagens bed har etter hvert begynt å leve sine egne liv med hensyn til planters høydeforskjeller, farger og form. Tanken er at vi kommer til å grave opp det meste neste år. Mure høybed og fylle dem med god jord. Deretter vil planter komme tilbake i bedene, men da vil vi legge mye større fokus på å få et mer ryddig og helhetlig preg. Frem til nå har det vært mye eksperimentering angående hva som kan trives i et område nesten uten jord...

PS: Jeg sliter veldig med å få legge igjen kommentarer hos dere i det siste. Det virker som om noe er feil med Blogger. Beklager derfor om det virker litt stille fra min kant.



Ha en fortsatt fin dag!

onsdag 10. august 2016

Hyttehagens steinbed.


Jeg pleier ofte å nevne kaosdelene av vår hage når jeg skriver blogginlegg, for noen ganger føles det jo som det meste av hagen faktisk er ganske kaotisk og uferdig. Ikke så rart kanskje, for det er begrenset hvor mye energi vi orker å legge ned i en hyttehage... :-)
Men samtidig inrømmer jeg gjerne når det er noe jeg er fornøyd med. Steinbedet vårt er et slikt bed. Det er kanskje ikke et skoleeksempel på hvordan slike skal se ut, siden vi har blandet litt planter av hvert "prestegjel", men plantene ser ut til å stortrives og vi er fornøyde vi også.
For helt fra tidlig vår og frem til senhøst er det alltid noe som blomstrer der.


Når disse bildene ble tatt var det hovedsakelig Lysimachia Nummularia Aurea som blomstret med sine enkle, gule blomster. Den rosa er en Dianthus "Firewitch". De burgunderrøde knoppene tilhører Sedum Spurium "Purpurteppich" som for lengst har startet sin blomstring.


På vårparten var det helt annen blomstring som dominerte i steinbedet.
Blant annet ulike typer av Abrieta, som den på bildet. A Hybrida "Blaumeise". Bak den er en Phlox Procumbens Variegata i ferd med å overta. Bakerst ses en hvit vårfloks.
Den grønne planten midt på bildet blomstrer vanligvis ikke før i September- November. Den er en Gentiana Scabra "Rocky", får blå enkle, klokkelignende blomster og opptrer bunndekkende.


Bildet nedenfor.
Innimellom plantene har vi ulike sorter Tritelia som blomstrer ulike tider på sommeren. Den på bildet er løkplanten Tritelia Laxa "Silver Queen"begynt å blomstre. De blir rundt 30cm høy og blomstrer vanligvis i Juni.


På bildet til høyre er det en Triteleia "Queen Fabiola" som blomstrer. De minner meg litt om blåklokker, men blomstene er spissere.

Steinbedet går over i et rhododendron bed som strekker seg mot "det nye drivhuset. I overgangen mellom de to typene bed har vi derfor valgt å plante stauder og busker som ikke blir for store, men som likevel passer sammen med både rhododendron og steinbed.


Bedet får rikelig med sol det meste av dagen og omgis av plen, både mot Sør og Øst. Det er nok en av grunnene til at det holder seg såpass frodig. Heldigvis er vi ikke plaget nevneverdig av ugress i disse bedene ennå. Vi håper jo det vil holde seg slik i noen år fremover... Ugress har vi jo nok av på andre deler av eiendommen.... ;-)