søndag 27. mars 2016

Sakte våkner våren..

Det hører heldigvis til sjeldenhetene at påsken kommer så tidlig som i år og det er jeg i grunnen glad for. Hos oss bringer jo påskeuken noen kjærkomne dager med mulighet å reise over til Svenskehagen for å tilbringe dem i hagen og på bryggen - om været tillater det. I år har vi hatt alt fra strålende sol til regn og kalde vinder. Men vi klager ikke. En får tilpasse seg det været en får. :-)


Innimellom har det jo vært så mildt og fint at vi har fått mulighet til å både sole oss og å jobbe litt i hagen. I dag fikk jeg tilmed tid til å rake litt løv i woodland hagen og å stelle litt i bedene der inne. 
De fleste plantene på bildet nedenfor er ulike varianter av Heuchera (Alunrot). De er vintergrønne hos meg og gir derfor et litt frodig preg med en gang en fjerner vinterløvet fra bedene om våren. Den lille busken til høyre tror jeg er en Pieris sort, men desverre har jeg ingen informasjon om den annet enn at den klarer vinteren fint med bladverket intakt her hos oss i sone H3/H4. Den har tilmed små, røde blomsterknopper som snart vil åpne seg og vise noen vakre, hvite blomster.


Og ser en nøye etter i vår tilsynelatende vintersøvnige hage, så er jo våren så avgjort på vei. Snøklokker, krokus, blåveis, hepatica, muscari og mye annet har begynt sin blomstring- og mange andre stauder strekker sine første blader søvnig opp av jorden for å se om det er trygt for dem "å stå opp."

Til høyre har noen blåveis for lengst funnet ut at det er verdt å ta risikoen. De stråler rundt om i skogen for tiden.

Nedenfor bestemte like godt en primula seg for å gjøre det samme. Den har blomstret i godt over en uke alt. Jeg har veldig mange sorter av dem rundt om i skogen og langs elvebredden, men de fleste har bare knopper å vise til ennå.
Til høyre for den vokser noen hepatica som også blomstrer.
bregnen i bakgrunnen er en vintergrønn Polystichum Acrostichoides. Den er en hardfør plante som kan dyrkes helt til sone H7, trives i halvskygge til skygge og takler både fuktig og tørr jordbunn.






Muscari er en tidligblomstrende vårløk.


De første krokusene som har begynt å blomstre rundt om i skogen denne våren er "Vanguard". De er svakt blå med et hint av hvitt.


Nedenfor vokser en vintergrønn Heuchera, (Alunrot som den heter på norsk). I bakgrunnen har en akeleie begynt å titte opp av jorden. Senere vil den få hvite blomster. Det samme gjør den vintergrønne klokken; Campanula Persicifolia "Alba" like bak denne.


Nedenfor:
Ferdig blir jeg aldri med å rense bedene, men det gjør ikke så mye. Det løvet jeg ikke får fjernet nå til våren vil jo bli til jord etter hvert. En hyttehage skal jo ikke bare dreie seg om hagearbeid, men kos og rekreasjon også.


Ha en fortsatt riktig fin Påske! 

onsdag 2. mars 2016

Årets risikoprosjekt....

Når jeg var ny og uerfaren hageeier trodde jeg det meste kunne plantes utendørs så lenge jeg dekket det godt om vinteren. Det tok jo ikke mange årene før jeg fant ut at det ikke var noen god ide. For det første er jo planter beregnet for mildere soner som oftest også ganske dyre. Dessuten er det jo alltid litt trist å oppdage at busken eller treet du hadde så stor tillit til i høst nå er redusert til noen tørre kvister som aldri mer skal få et eneste blad å vise til... Jeg har derfor, stort sett, holdt meg til planter som skal takle vår sone de senere årene.
Jeg har hele tiden trodd at vår hage befinner seg i sone H3/H4 og siden vi kan forbedre forholdene i en hage med opp til to soner, så har jeg noen gang satset på planter som egentlig ikke burde fungere under våre forhold. Det har stort sett gått bra så lenge jeg har holdt meg til sone H2 planter og opp.


Nylig snakket jeg med naboer i området om dette med soner. De kunne fortelle meg at vi slett ikke befinner oss i sone H3/H4, men H5! Jeg syntes det høres merkelig ut, siden jeg ofte lykkes med planter som er herdige til sone H2/H3, men nå er jeg ekstra forsiktig med å fortelle dette til disse plantene.... ;-)
Uansett om jeg kommer til å satse stort sett på "trygge" planter ved fremtidige innkjøp synes jeg jo likevel jeg må få lov å unne meg en og annen risikoplante..? Så nå har jeg gått til innkjøp av et  Liriodendron Tulipfera Aureomarginatum.  Det får gul/mintgrønne, eikeformete blader med mørkere grønne tegninger på og er jo, i mine øyne, så fint at bare bladverket skulle være grunn nok til å anskaffe det..!? Men treet har også noen ganske spesielle blomster. Dette treet kalles Tulipantre på norsk. Ikke så rart kanskje, for blomstene kan på mange måter minne om nettopp tulipaner.
Dette er i Magnolia slekten, kan bli opp til 8-12 meter høyt, men vokser forholdsvis sakte. Årlig tilvekst er på 10-20cm. De kremgule blomstene er skålformete med et oransje belte. Treet blomstrer vanligvis i Mai-Juni.
Når det gjelder herdigheten er jeg faktisk ikke så sikker. På amerikanske infomasjonssider sies det at treet er herdig til USDA sone H5, så i teorien skal det klare seg her hos meg... men for sikkerhets skyld plasserer jeg det i drivhushagen siden den synes å ha de beste, klimatiske forholdene.

Så får vi se da- om årets risikokjøp viser seg å bli suksess eller fiasko.... ;-)

Er det noen av dere som leser dette blogginlegget som kjenner til dette tulipantreet? Vet dere noe mer om herdigheten?

Ha en fortsatt riktig fin dag






tirsdag 1. mars 2016

Koselige livstegn fra Spanskehagen...

I år har vi vært så heldige å avtale med en fastboende å vanne hagens planter med jevne mellomrom.
Det er ekstra hyggelig at han alltid sender en melding med bilde når han har avlagt hagen et besøk.
Jeg studerer hvert bilde inngående, for de gir meg jo veldig mye informasjon om hvordan ting har klart seg gjennom denne vinteren! Plantene ved inngangspartiet har for eksempel klart seg bra. Grenen med gult bladverk til høyre på bildet tilhører et nektarintre. De mister gjerne bladene i løpet av vinteren, men kommer sterkt tilbake på vårparten. Da blomstrer det lille treet dessuten vakkert med mengder av fylte, rosa blomster.


Bildet til høyre viser en del av oppkjørselen. Jeg har latt eføy få lov å klatre fritt opp over den nedre muren. Nå er det ikke lenge til jeg ikke lenger finner igjen kjellerdøren... men slik er det hver gang jeg kommer ned. Da finner jeg bare frem hagesaksen og klipper i vei, så ikke akkurat verdens største problem...
Tanken har jo alltid vært jeg skal bygge ut en terrasse foran bygget. Da må jeg fjerne eføyen langs muren og eventuelt flytte den ut til bedet hvor de spanske margerittene blomstrer for fullt for tiden.

I oppkjørselen har begynt å bli veldig grønt for tiden. Der har vi for det meste plantet sukkulenter og spanske margeritter, men også Strellitzia, oliven, kaktus, palmer og bougenvillea. Også denne delen av eiendommen er litt "midlertidig". Terrassen foran skyvedørene i husets front skal bygges kraftig ut så vi kan få plass til utekjøkken og sittegrupper foran huset.


Nå kjenner jeg det kribler i hagefingrene etter å komme meg ned til Spanskehagen igjen! Der er det sikkert rikelig med planter som bør beskjæres og stelles. Men først skal vi nyte noen fine uker i Norge og kommer til å tilbringe påsken i Svenskehagen. Men så....!


Ha en fortsatt riktig fin kveld!