onsdag 24. februar 2016

En hage i endring. Del 3. Elvehagen

Etter hvert som vi fikk orden på plenen, bygget drivhuset, anlagt drivhushagen og bygget bryggene følte vi tiden var kommet til å fokusere på kaosområdet mellom hagen og skogen som tilhører eiendommen.
Vi begynte med å legge veiduk og dekke den med et gruslag, men det tok ikke lange stunden før en ikke lenger kunne se hvor denne veien befant seg.

Siden vi planlegger å anlegge dam som skal virke som den strekker seg under gangveien var en "brygge" i impregnert tre et selvfølgelig valg. Vi har jo benyttet oss ganske mye av impregnerte materialer gjentatte ganger i hele hagen.
Selv om vi langt fra har en klar ide om hvordan denne delen av eiendommen skal se ut til slutt, så hjelper det veldig å se på bildene av hvordan det så ut i 2009.
Nedenfor har jeg tatt et foto fra omtrent samme sted som bryggebildet ovenfor.
Om du ser nøye etter kan du skimte bolighuset vårt i enden. Den gang var det gult med hvite lister. Nå er det falurødt, en farge som er veldig mye anvendt i området hvor eiendommen vår befinner seg.
Som du ser var elvehagen temmelig overgrodd. Til venstre på bildet skimter du begynnelsen på skogen som vi nå har omdannet til Woodland hage.
Den var nesten ugjennomtrengelig når vi begynte å rydde i den, men sakte men sikkert har den blitt forvandlet. Det skal jeg ta for meg i et senere blogginlegg.


Dette bildet viser inngangen til Elvehagen. Du ser kanskje noen tømmerstokker stablet oppå hverandre nede på bildet (under ripsbærbuskene) Vi trodde dette bare var en ansamling søppel de første årene. Det var nemlig en mengde plast, rustent jern og knust glass der. Siden fant vi ut at det faktisk var ruinene etter et gammelt sykkelverksted. Bygningen hadde sikkert en gang rast sammen. Takblikk, interiør og vindusruter hadde skapt et salig rot. For å gjøre det hele enda mer tungvint hadde flere busker og trær rotfestet seg inne i restene av bygningen.


I fjor fikk vi ryddet opp alle restene etter ruinene. På deler av den gamle grunnmuren har vi bygget opp et drivhus nummer to. Det har blitt litt åpnere de siste par årene, men vi har likevel rikelig med oppgaver å ta fatt i på denne delen av eiendommen....


Et annet bilde av inngangen til elvehagen slik den så ut i 2009.


Bildet nedenfor:
Og slik så det ut nå, høsten 2015.


Om tiden strekker til kommer vi nok til å omplante en god del i "elvehagen", altså den delen som befinner seg bak drivhuset på bildet ovenfor. Den fører til Woodlandhagen. Jeg plantet kanskje litt lite planmessig langs "gangbryggen" det første året, så nå er tiden kommet for opprydding Det gleder jeg meg virkelig til.


I det hele tatt er det en fantastisk følelse å endelig oppleve at mange av våre planter nå er modne for å deles opp og spres rundt i hagen. Fremover håper jeg på å kjøpe færre nyvinninger og heller formere planter vi alt har. Det vil jo forhåpentlig gjøre at bedene kommer til å virke frodigere og mer harmoniske. Disse første årene med hyttehage har jo vært veldig preget av uttesting. Hva kunne overleve vår tørre sandjord, uker uten vanning og iskalde vintere? For å finne ut dette har vi testet ut både "hummer og kanari" planter. Det har gitt våre bed et litt samlerhagepreg. Ingenting galt med det, for jeg samler gjerne veldig mange typer planter, men om en ikke har en sikker stilsans kan jo slike bed fort virke litt rotete. Jeg har nok ikke så sikker stilsans, så jeg satser på store felter med samme type plante og gjentagelser og håper det vil skape en harmonisk sammenblanding av bladverk, plantehøyder og farger.


Jeg ønsker dere en fortsatt riktig fin kveld! 




tirsdag 23. februar 2016

En hage i endring. Del 2. Bryggen


I dag fortsetter jeg å se på hvordan hagen vår har utviklet seg de snart 9 årene vi har hatt den.
Før- bildene ble tatt sommeren 2008. Den gule glassverandaen som synes i høyre hjørne tilhører hytten vår. Foran denne skimtes så vidt den laftede tømmerstuen vi har fikset opp som gjestehus.
Som dere ser var det mye buskas, og små trær langs hele elvebredden.
Det første vi gjorde var å fjerne buskaset så det var mulig å kunne bevege seg ned til elvebredden. Ikke så vakker plen på den tiden akkurat.... ;-)
Jeg har ikke noen bilder fra fjerningen av buskene, men fant dette som er tatt like foran hovedhuset. Min far fisket innimellom oppussingen av huset innvendig.


Omtrent der han sto på bildet ser det slik ut nå. Vi har bygget brygge i front av hus og gjestehus, samt anlagt plenen hvor det opprinnelig bare vokste et stort buskas.


Bryggen er kanskje litt langstrakt, men det skyldes mest at vi ønsket et sted hvor vi kunne spise våre måltider, ha selskaper og å kunne få mest mulig kontakt med elven. En annen grunn til bryggen er at vi til å begynne med var mye plaget av Canadagjess og bever. Gjerde og brygge har hindret dem fra å invadere plenen og gnage ned prydtrærne våre. :-)


Elvesiden har blitt det aller mest benyttede området på eiendommen. Der spiser vi de fleste måltidene våre, soler oss og slapper av. Eiendommen ligger sør/vestvendt, så bryggen har sol frem til den går ned i horisonten sent på kveldstid om sommeren. En annen fordel er at en svak bris gjør at vi nesten ikke har mygg på eiendommen.



Etter hvert som vi ryddet hagen foran huset oppdaget vi jo mye av det som en gang hadde vært. Blant annet kom denne steintrappen frem under mengder av ugress, busker og kratt. Nå er den stort sett restaurert tilbake til slik den en gang sannsynligvis har sett ut. Den ledet ned til en natursteinsbrygge som for lengst er borte. Sannsynligvis fordi steinene har blitt brukt andre steder på eiendommen. Håpet er at vi kan restaurere den tilbake til slik den en gang så ut, men foreløpig ligger steinfundamentet under vann, så det har ingen stor prioritet. (Ps: Slik så det ut når vi oppdaget trappen.)



Til høyre:
Vi har ikke satset så mye på "hage" på denne delen av eiendommen. Jo, husfasaden har fått plantet en del klatreroser i forkant. Forhåpentlig vil de vokse opp og skjule litt av den firkantede "glassveranda- boksen" som er ganske vanlig på hus rundt i området. Jeg fant ikke noen gode bilder av rosene for øyeblikket, men skal huske å forevige dem i sommer.
Ellers har vi bare en plantekrukke med sommerblomster på selve bryggen.

Nedenfor:
En annen fordel med bryggen er at den flater eiendommen ut ned mot elven. Det er en stor fordel nå som vi har en gressklipperrobot som klipper plenen. Til tross for at vi har montert kantledninger som skal hindre roboten fra å krysse disse, så har vi hatt litt problemer med at maskinens hjul blir klissete og fulle av gress når duggen fra elven legger seg på plenen om kvelden. Dette får noen ganger klipperen til å skli utfor ledningen. For å forhindre dette begynte vi derfor, i høst å lage en slags "gangbrygge" roboten kan kjøre ut på under klipping. Det vil hindre den å skli ut i elven, samt at vi får skjult litt av den stygge overgangen mellom elv og plen.. Dette er en av de første prosjektene vi skal fullføre på vårparten, før roboten tas ut av vinterdvalen.


Bildet nedenfor viser hvordan det en gang så ut ved elvebredden foran gjestehuset. Siden den gang har vi bygget terrasse foran det laftede trebygget. Nedenfor dette er det i dag brygge. Desverre gjorde byggingen av denne at vi måtte kle inn en annen steintrapp vi oppdaget ned mot elven. Den har en gang ledet ned til en trebrygge- som vi nå har restaurert og benytter til uteplassen. Det lille treet ved siden av steintrappen er i dag erstattet med et rosenhagtorntre.


Dette Rosenhagtorntreet kan ses helt til høyre på bildet nedenfor. Som du ser er altså steintrappen nå helt borte under bryggen. Gjerdet du ser i bakkant er nå i ferd med å erstattes av "gangbryggen" du så på et bilde ovenfor. Den som skal hindre roboten i å skli ned i elven.


Jeg ønsker deg en fortsatt riktig fin dag! 







søndag 21. februar 2016

En hage i endring. Del 1 - Drivhushagen

Nå mens hagen ennå sover og det er lite som skjer her på bloggfronten blir det mye tid til planlegging rundt hva jeg håper å få gjort til sommeren. Det er rikelig med ting som trenger å gjøres i en hage som vår, så noen ganger mister jeg nesten motet. Da hjelper det å se at der jo tross alt har skjedd en del siden den gang vi kjøpte eiendommen,for snart 9 år siden.
Jeg tenkte å bruke noen blogginlegg fremover på å vise dere hvordan eiendommen har endret seg på de årene vi har hatt den.
Nedenfor ser dere et bilde av hvordan blant annet den fremtidige drivhushagen så ut i 2007. Det vil si. Egentlig var den full av busker og kratt som vi alt hadde begynt å fjerne når bildet ble tatt.
Drivhushagen er i dag det området som befinner seg til høyre for trillebåren på bildet.


Gjemt inne i alt ugresst fant vi en gammel brønn. Det er den med vannpumpen du ser på bildet nedenfor.Her står jeg i drivhushagen og tar bilde av området som nå har fått en plen som nok er litt bedre stelt enn villnisset på bildet ovenfor...


Drivhushagen sett fra motsatt vinkel. Vi har jobbet mye med å få etablert plenen skikkelig. En del busker og trær har blitt plantet rundt om på plenen, men ellers har vi prøvd å samle det meste av ny vegetasjon i det inngjerdete området som utgjør drivhushagen.


I 2007 fokuserte vi ikke så mye på hagen og eiendommen. De første årene etter kjøpet var det innsiden av husene som ble totalrenoverte, så først sommeren 2009 begynte vi så smått å fokusere på den. Hovedbygningen og det lille, laftede tømmerhuset ble malt falurøde med hvite lister. På bildet nedenfor hadde vi likevel utvidet plenen en god del den første sommeren. Her har vi besøk av familie fra Bergen. Det mørke området på kan du skimte en gammel jordkjeller i naturstein. Vi var så heldige å finne noen slike på eiendommen. Den på bildet er i dag en del av drivhushagen.


På bildet nedenfor kan du se jordkjelleren til venstre. Den har ennå ikke fått sin naturlige plass i hagen. Jeg har noen planer for den, men det får bli et prosjekt som ligger noen år frem i tid.
Dette bildet er fra 2014 og terrassen ved siden av drivhuset hadde ennå ikke blitt bygget. Likevel begynner hagen å ta litt mer form nå.


Vi har plantet en rad med rosenhagtorn: Crataegus Laevigata "Paul's Scarlet" parallelt med de gamle steinstøttene som viser hvor det en gang gikk en landevei gjennom eiendommen vår. Det ble gjort for å markere nettopp denne veien. Disse trærne leder nå frem til drivhushagen vår. Rosenhagtorn er noen fantastisk vakre trær når de blomstrer tidlig sommer!

Bildet nedenfor:
Selve drivhushagen har langt fra fått sin endelige form. Jeg har plantet en god del roser, stauder og prydtrær der, men har planer om å gjøre store endringer de nærmeste årene. Forhåpentligvis kommer jeg til å starte på noen av disse i løpet av sommeren...?
Blant annet ønsker jeg å grave opp alle plantene, bygge opphøyde beder og fylle på med god jord før jeg replanter denne hagen. Store deler av den er nemlig anlagt oppå en ruin av hovedhuset som en gang sto på denne delen av eiendommen. Det meste av murstein, glassvinduer, takstein og annet må ha blitt benyttet som fyllmasser for å jevne ut kjelleretasjen. Oppå dette har jeg et ørtynt lag jord som jeg har plantet rosene våre i. Ikke helt ideellle forhold for slike planter med andre ord... Opphøyde bed vil nok garantert hjelpe veldig på trivselen til disse plantene. Gangveiene håper jeg å få brosteinsbelagte, men så var det dette med tid.... Vi har nemlig gjort all restaurering og nyanleggingsarbeidet selv sammen med familie og gode venner.


Nedenfor. Drivhushagen har ganske uplanlagt begynt å ende opp som en rosehage. Jeg har mange titalls sorter der inne, men merker likevel at jeg nå har begynt å plante roser over det meste av eiendommen forøvrig også :-) Jeg var faktisk ikke klar over min "rosemani" før jeg prøvde å danne meg en roseoversikt i fjor....


Eiendommen bak rosehagen er veldig stor. Faktisk mange titalls meter dyp. Vi har likevel bestemt oss for at et sted får hagemanien stoppe. I sommer bygget vi derfor en mur på enden av drivhushagen. Bakenfor denne kommer vi vel til å la skogen få vokse uforstyrret. I alle fall i mange år fremover. Muren i drivhushagens bakkant vil forhåpentlig sørge for at denne hagen blir lunere og får et bedre mikroklima for rosene og litt mer "eksotiske planter". Uansett føles det som hagen ble ryddigere med en innrammet avslutning.


Jeg ble ikke ferdig med byggingen av muren i fjor høst, så planen er å fullføre denne i sommer, samt å pusse den for at den skal se mer ferdig ut. Forhåpentlig vil vi også rekke å sette inn en tømmerport i denne muren, men det vil jo tiden vise... Selve gulvet i denne delen av drivhushagen har vi håp om å belegge med brostein. Men da må vi jo først fylle på et gruslag, sand som blir nivellert og deretter legge steinen. - altså ikke noe som er gjort på en dag eller to...?


Drivhushagen er med andre ord et stort oppussingsprosjekt vi kommer til å bruke mer enn én sommer på å fullføre. Men hva gjør vel det. Det sies jo at en hage alltid vil være et prosjekt som ikke kan fullføres...


Hva med deg? Benytter du vintermånedene til å gå gjennom bilder fra fjorårets hagesuksesser og feiltak? - Planlegger du prosjekter, og forsøker å danne deg tanker om hvilke tilskudd du vil ha i hagen, eller venter du fortsatt noen uker eller måneder før du tar til? 


Uansett ønsker jeg deg en riktig fin uke! 






torsdag 11. februar 2016

Svarteliste quiz!

I forbindelse med mitt forrige blogginlegg nevnte jeg at Gullregn (Laburnun Vulgare) er å regne som en "svartelisteplante" i Norge.
I den sammenheng kom jeg til å tenke på at det kanskje ikke er alle hageblogglesere fra våre naboland som vet hva denne "Svartelisten" er.

I Norge ønsket regjering og Storting  et organ med hovedfokus på å samle inn og formidle kunnskap om naturmangfold. Dette skal ligge til grunn for samfunnets beslutninger, og for at denne kunnskapen får et riktig fokus i den offentlige debatten, men også en større plass i folks bevissthet.

Noen av Artsdatabankens oppgaver er å lage en "Rødliste" over biologisk liv som har står i fare for å dø ut i Norge.
"Svartelisten", er en oversikt over arter som, på sikt kan invadere norsk natur og fortrenge naturlige arter. Svartelisten ligger til grunn for at Regjeringen nylig utviklet et forbud om salg og nyplanting av planter som antas å være spesielt invasive i norsk natur. 
Forbudet er altså bygget på Svartelisten, men langt fra alle svartelisteplanter er underlagt dette forbudet.
Jeg kommer tilbake til plantene på forbudslisten i et senere blogginlegg.

Nedenfor har jeg laget en enkel liten quiz.
Vet du hvilke planter som er på Svartelisten?

Svarene finner du aller nederst i dette blogginlegget:

A)   Kirsebærplomme      "Prunus Cerasifera"
B)   Kirsebær                   "Prunus Cerasus"
C)  Armen bjørnebær       "Rubus Americanus"
D)  Ripsbær                      "Ribes Rubrum"
E)  Eple                             "Malus x Domestica"
F)  Blåleddved                  "Lonicera Caerulea"  


Hva med disse blomstene?

G)   Marsfiol                    "Viola Odorata"
H)   Gravmyrt                  "Vinca Minor"
I)     Hagekryptimian       "Thymus Praecox Praecox"
J)    Stormarikåpe"           "Alchemilla Mollis"
K)  Hjertebergblom         "Bergenia Cordifolia
L)  Ballastknoppurt         "Centaurea Nigra Nemoralis"







M) Robinia                       "Robinia Pseudoacacia"
N)  Syrin                           "Syringa Vulgaris"
O)  Svensk Asal                "Sorbus Intermedia"
P)  Bleikspirea                   "Spirea x Rubella"
Q) Alpegullregn                "Laburnum Alpinum"
R) Canadablåhegg            "Amelanchier Lamarckii"

S)   Edelgran                                "Abies Alba"
T)   Europalerk                            "Larix Decidua"
U)  Buskfuru                               "Pinus Mugo Mugo"
V)  Vestamerikansk Hemlokk     "Tsuga Heterophylla"
W)  Weymouthfuru                     "Pinus Strobus"
X)   Picea Glauca                        "Hvitgran"

Plantene som er på svartelisten:
A) B) C) D) E) F) G) H) I) J) K) L) M) N) O) P) Q) R) S) T) U) V) W) X)
Med andre ord. Samtlige planter avbildet ovenfor er altså kategorisert som høyrisikoplanter for norsk natur, men som før nevnt. Det foreligger IKKE et forbud mot å kjøpe eller plante de fleste av disse. 

Jeg har selv mange av disse sortene i min egen hage -og kommer nok ikke til å fjerne dem, men det er fint å vite at det kan være en risiko for spredning om jeg ikke passer på dem.

Hvilket forhold har du til Svartelisten?

Ha en fortsatt god dag

Dette var bare noen av total 135 svartelistede sorter.
Hele listen finner du forresten her:  Svartelista for Karplanter 2012


tirsdag 9. februar 2016

En pergola av Gullregn....

Etter en vinter stort sett preget av blogg og hagepause kjenner jeg nå hvordan jeg igjen begynner å lengte etter jord mellom fingrene, grønne planter og SOMMER!

Hagekatalogene har begynt å ramle inn i flere uker allerede og det har blitt mye leting etter inspirasjon i hageblader, nettsider og andres blogger. 

Jeg har lenge ønsket å lage en pergola på vei inn mot Woodland hagen. Klatreplanter er flott for nettopp det, men dette bildet fra websiden Gardeners Voice fikk meg til å tenke at det også er mulig å benytte trær- eller mer spesifikt: Gullregn.
Joda, jeg vet at mange hagemennesker ikke liker gult i hagen. Jeg har det ikke slik, så jeg er blant dem som synes dette er en fantastisk vakker plante.
Problemet var jo bare at Gullregn er på norsk svarteliste over uønskete planter i Norge. Nå ligger jo min hage i Sverige - og såvidt meg bekjent finnes ingen tilsvarende svarteliste der. Likevel, hadde jeg jo et aldri så lite moralsk dilemma.

      Bildet nedenfor er lånt fra The Gardens at Barnsley´s blogg: 



Men det var før jeg finleste litt på Svartelisten. Den gjelder jo for vanlig Gullregn; Laburnum Vulgare. Der finnes minst en variant som antas å være steril - og derfor ikke spredningsfarlig.
Den heter Laburnum x Walterei Vossii. Den kan derfor plantes med "god samvittighet" - eller det vil si - om du ikke har barn. All gullregn er nemlig giftig, så smårollinger må læres opp til å ikke smake på noe fra dette treet.

Siden min hage ikke har så mye besøk av barn har jeg altså bestilt meg 4 ungtrær som sammen skal brukes i min fremtidige pergola. Den vil jeg prøve å få bygget i løpet av vårparten. Frem til min egen er på plass nyter jeg synet av gullregn jeg har funnet rundt om på ulike nettsider.


Hvilken holdning har forresten du til denne planten? 

Litt fakta:
Laburnum x Walterei "Vossii", er altså steril og derfor untatt fra Svartelisten. Trærne kan bli mellom 5-7 meter høye, er enkle å beskjære og får mengder av gule, hengende "erteblomster" i Mai- Juni. Høst og vinter pryder treet opp med sine tørre, hengende ertebelger.
Den er en nøysom plante som kan vokse i nær sagt alle typer jord. Den foretrekker mye sol, men takler også halvskygge. Den skal være herdig til sone H4/H5.
Om du ønsker kraftig blomstring påfølgende år er det en fordel at du fjerner "ertebelgene" når de begynner å dannes på høsten.

Ha en fortsatt riktig fin dag

PS:
Alle bildene er lånt fra nettet.