fredag 29. mai 2015

Drivhusets planter


Helgen som var bestemte vi oss for at sommerblomstene ikke lenger skulle leve en beskyttet tilværelse innenfor drivhusets behagelige vegger. Alle pottene ble plassert ut i hagen. Vi satser nemlig på at faren for nattefrost definitivt er over for i år. 
Helt tomt er drivhuset likevel ikke. De fleste middelhavsplantene skal få leve der frem til høsten. De liker jo det varme, tørre klimaet drivhuset er med på å gi. 
Plantene ble flyttet ut der for nesten en måned siden og har tilpasset seg "utelivet" veldig bra.
Klokkeranken; (Campsis Radicans) hadde stått mørkt og trist i kjelleren denne vinteren og var derfor helt bladløs når den ble hentet frem. Nå er den grønn og fin, men ingen knopper ennå. De pleier vanligvis ikke dannes før i Juli- August. Disse plantene kommer opprinnelig fra USA, hvor den trives best i skogsområder og ved elvebredder. Dette er en hurtigvoksende klatreplante med oransje/røde trompetlike blomster som pleier å komme i klaser på 4 til 12 blomster pr stilk. Jeg synes det er en fin plante selv utenom blomstring.


Bildet nedenfor:
Bak klokkeranken til venstre står en krukke med Nerium Oleander. Denne vil komme med rosa, fylte blomster og bugner allerede med mengder av knopper.


Bildet til høyre viser samme type Oleander busk slik den blomstret i spanskehagen for noen uker siden. Jeg håper på like frodig blomstring i drivhuset denne sommeren...

Oleander er et veldig vanlig syn i sydeuropeiske hager. Ikke så rart kanskje. De er usedvanlig lite kravstore, danner fine, helårsgrønne busker og egner seg både som hekk og som oppstammete trær (om de beskjæres riktig). De finnes i en mengde fargevarianter, fra hvitt, lakserosa, rødt, rosa, cerise med mer. En kan få enkle eller fylte blomster i alle fargevarianter.
Men når det er sagt, så er det viktig å omgås disse buskene med forsiktighet. Dette er nemlig ekstremt giftige planter! Alle deler av den kan være dødellig for mennesker om de blir spist. Selv røyken er giftig om planten blir brent. Likevel er den altså en elsket og respektert plante i typiske middelhavshager. Og jeg har faktisk aldri hørt om folk i mitt nærmiljø der nede som har blitt forgiftet av dem.

Oleander tåler desverre ikke nordiske forhold, så de kan nok ikke plantes i norske hager, men om du derimot har lyst å ha dem som potteplanter, så er de lette å overvintre innendørs. Bare vær klar over at de blir ganske store etter hvert.
Plantene tåler hard beskjæring, noe som bør gjøres like etter blomstring.

Bildet til venstre:
I ene enden av drivhuset har jeg et plantebed. Inntil i vår hadde jeg en drueranke, sammen med noen kiwi planter der. Vånd (sork) hadde imidlertid klart å grave seg inn i drivhusbedet fra utsiden og vinrankerøtter er tydeligvis populær føde for dem.... Resultatet var at vindruen ikke hadde en eneste rotbit tilbake. Planten døde og jeg har nå bare kiwi i dette bedet. Heldigvis overlevde en hann og en hunn plante. De ble bundet opp i espalieret langs endeveggen og forhåpentlig får jeg noen kiwi frukter i år. Plantene har i alle fall hatt rikelig med blomster. Det spørs bare om noen av dem ble bestøvet...

Alt i alt var det kanskje bra jeg mistet vinranken i dette bedet, for kiwi er en ivrig klatreplante som fort konkurrerer om plassen.

Nedenfor:
Halvveis gjemt bak kommoden på bildet har jeg en drueranke stående i potte. Jeg er usikker på herdigheten, så foreløpig skal den få tilbringe tilværelsen i denne krukken. Til høyre for den står en potte med små frøplanter av Flittig Lise (Impatiens Walleriana) Disse får rosa, fylte blomster. Bak dem igjen har jeg et laurbærtre som tilbragte tilværelsen mørkt og kaldt i kjelleren denne vinteren. Nå er det i ferd med å få nytt, grønt løvverk, så jeg kommer nok til å fortsette med å vinterlagre denne planten i kjelleren fremover.
De bakerste plantene er et appelsintre med eføy som bunndekker. Aller bakerst vokser en Bougenvillea. Også denne er i ferd med å danne nytt bladverk for tiden.




Til høyre:
Ytterst til venstre har jeg en krukket oliven. Ved siden av den står en krukke med en gruppe stiklingsplanter av rød begonia. Potten i midten er et sitrontre som fikk seg en kraftig knekk i vinter. Det tørket så kraftig ut at jeg lenge trodde det var helt dødt. Nå har det imidlertid igjen begynt å danne bladverk, så jeg får følge med hvordan det utvikler seg i løpet av sommeren. Den svarte potten inneholder en del stiklingsplanter av fylte, røde Flittig Lise (Impatiens Walleriana.  Den blå potten har en konglepalme; Cycas Revoluta. Helt til høyre kan en så vidt se en Tasmansk trebregne (Dicksonia Antartica)
Nå venter vi bare på de riktige sommertemperaturene.




Ha en fortsatt riktig fin dag.



onsdag 27. mai 2015

En liten Woodland vandring

Denne helgen var vi hjemme i vår svenske hage igjen. Nå var det tre uker siden vi var der borte, noe som betyr at veldig mye hadde skjedd siden sist. Noen planter hadde blomstret og forsvunnet igjen uten at vi fikk se det. Andre ting ventet med sin overdådighet til nå. Atter andre står i startgropen.
Desverre er det ikke bare prydplanter som vokser. Det gjør i aller høyeste grad også ugress. Jeg har for lengst insett at jeg aldri kan vinne over åkersnelle- ugresset. Derfor får jeg vel heller fokusere på alle de positive tingene som skjer i skogen for tiden. Som i overgangen mellom plen og woodland. Der blomstrer flere typer kirsebær, prydeple, moreller og andre typer prunus. Det får jeg heller vise dere mer av ved en senere anledning.

I skogen har løytnantshjerter kledt seg i sine vakre ballkjoler flere uker alt. (Lamprocapnos Spectabilis). Jeg har dem både i rosa og hvitt, men kun de førstnevnte har kommet i blomst så langt.
Løytnantshjerte er fine planter i en halvskyggehage. De blomstrer fra April- Juni, litt avhengig av sone og plassering. Fjerner du de visne blomsterstilkene får de en gjenblomstring litt senere på sommeren.
Selve planten blir rundt 60cm høy og trives over hele Norge/Norden.


Våren 2011 plantet jeg et tyvetalls trillium planter ut i skogen. Nå i helgen begynte de å blomstre- for første gang! Den som venter på noe godt venter virkelig ikke forgjeves. Her er det Trillium Grandiflorum som gleder meg ikledt sine hviteste ballkjoler.
Trillium er en skogsbunnsvekst som vokser vilt i USA. De takler fint klimaet i norske hager, men jeg er usikker på hvilke hardførhetssoner de takler. Hos meg klarer de seg imidlertid bra. De takler både halvskygge/skyggeforhold i skogen og kommer i flere kulører fra hvitt, gult, rosa og burgunder. Etter hvert vil de danne tuer med planter. Grandiflorum blir mellom 30-50 cm høy og blomstrer vanligvis i Mai-Juni. De vokser sakte og blomstrer først 3-5 år etter at de ble sådd, så dette er ikke planter for de utålmodige...

En annen uventet glede: Når jeg luket i skogen kom jeg over en liten klynge med blå "hvitveis": Anemone Nemorosa "Robinsoniana". Jeg tror jeg plantet en plante for 4 år siden og glemte dem helt til jeg altså snublet over en tue med 10 lyseblå blomster! Jeg håper de fortsetter å trives og vokser i størrelse og omfang!¨
(Blomstene er mye blåere enn det kan virke på bildet. Jeg antar mobilkameraet brukte blitzen når bildet ble tatt.)

Bildet nedenfor: Et annet dårlig bilde tatt med mobiltelefonen mens det blåste. Jeg luket litt lenger inn i skogen denne helgen - og kom over en tue med planter jeg lenge har ønsket meg, nemlig Anemone Nemorosa "Vestal", eller fylt hvitveis. Jeg hadde faktisk helt glemt at jeg har kjøpt disse, så de sto på ønskelisten helt til nå. Når jeg tenker meg godt om, så tror jeg at jeg kjøpte noen planter våren 2011, men må ha trodd at de døde. Jeg håper på mange flere slike overraskelser i fremtiden!?


Nedenfor: Denne planten husket jeg faktisk ;-) En japansk woodland plante; Hylomecon Japonicum, eller "Gullkopp" som de kalles på norsk. Den trives i halvskygge/skygge og blomstrer i Mai- Juni. Den får store, enkle gule blomster og sprer seg med utløpere. I min skog har den ikke vist invasive tendenser, men vokser sakte i størrelse for hvert år. Jeg vet mange ikke liker planter med gule blomster, men jeg setter stor pris på denne i skogen. 


Ha en fortsatt riktig fin dag

fredag 22. mai 2015

Livstegn fra Spanskehagen

Selv om vi kom hjem fra Spanskehagen for et par dager siden, så tenkte jeg å poste et inlegg derfra i dag. 
Været der nede har vært unormalt varmt og tørt for årstiden med temperaturer opp til 40 grader. Heldigvis normaliserte det seg i den tiden vi var der, men det er virkelig bekymringsverdig å se hvor tørt det begynner å bli rundt om nå. 


Vanligvis ville jeg benyttet mye tid på å gi hagen en skikkelig gjennomvanning så plantene får større mulighet å takle de lange, varme månedene som ligger foran dem.
Jeg valgte likevel å ikke vanne noe særlig denne gangen. Spania har nemlig vært gjennom enda en tørr og varm vinter med mye vind. Den "kalde" årstid pleier det å regne med jevne mellomrom slik at vannmagasiner og grunnvann fylles opp. Nå går vi inn i den tørre, varme årstid med bare 10% resterende vann i magasiner. Det brygger opp til å bli en krise for mange turiststeder langs kysten, som sannsynligvis må innføre tøffe vannsparetiltak. Vi har vært igjennom noe lignende før. Da ble vannet stengt hver ettermiddag/natt for å ikke gå tom. Denne gangen er krisen nok enda større, for sjelden har jeg sett så lite nedbør. Ikke bare i år, men de siste ti årene!

Hagen min må derfor satse på  å klare seg så godt som den makter på luftfuktighet.




Jeg blir derfor alltid like forbløffet over hvor godt mye klarer seg hos meg. Det blomstrer nemlig frodig over store deler av hagen. Til tross for ekstremvarme og tørre vinder!
Fuglelivet i hagen er enda større og mer høylytte enn på lenge. Merkelig nok har jeg derimot ikke sett veps eller bier rundt blomstene denne våren/forsommeren. Vanligvis pleier vår terrasse å være full av hundrevis døende bier på denne tiden. Jo, det er visst helt naturlig at dronene dør i store mengder etter sin årvisse "lek" med biedronningene. Men i år har vi ikke sett dem. Hverken dronene eller arbeidsbiene, ennå alle gifter er absolutt tabu i vår hage - og skogene rundt skulle ha rikelig med nektar til dem.


Denne helgen drar vi til Svenskehagen for å feire pinse. Nå er vi veldig spente på hvordan plantene har klart seg i over tre uker uten vann eller stell. Spesielt spent er jeg på hvordan det ser ut i drivhuset. Forhåpentlig kan jeg presentere en stemningsrapport derfra i løpet av helgen.



Ha en fortsatt riktig fin dag!




mandag 11. mai 2015

En søndagstur i Botanisk hage

Med jevne mellomrom prøver jeg å oppsøke Oslos botaniske hage. Der får jeg inspirasjon til nye planter jeg ønsker å ha i min hage, men også kunnskap om hvilke miljøer de passer inn i, høyder, farger, blomstringstid og mye mer.


Parken er også en fin måte å stresse ned og bare nyte på. Spesielt når været er fint, som på Søndag formiddag. Da er det godt å vandre rundt, se på de siste magnoliatrærne fortsatt i blomst, sentulipanene som nå har sprunget ut, ta en kopp kaffe og noe godt å spise på hagekafeen, se på blomster, folk og trær. For hva er vel så vakkert som gamle trær med en historie å fortelle. Slik som det på bildet nedenfor?


Bildet nedenfor; Jeg inbiller meg dette er en Kerria? Denne busken falt jeg for på min rundtur denne gangen. I fjor kjøpte jeg en fylt Kerria Japonica. Jeg har ikke sjekket om den overlevde vinteren, men i så fall har jeg jo noe å glede meg til i fremtiden?


Det var i det hele tatt mye gult som blomstret rundt om i hagen denne Søndagen. De store, gule blomstene tilhører Skunk Kalla: Lysichiton Americanus. De har lenge vært på ønskelisten min. Er det noen av dere der ute som vet om den er til salgs gjennom en norsk nettbutikk? Eventuelt som ønsker å bytte en slik med andre planter fra min hage?


Dammene i Botanisk hage har jeg lenge prøvd å studere på nært hold. De er jo menneskeskapte, men usedvanlig naturlig oppbygget. En slik dam skulle jeg gjerne kopiere i min egen hage! ;-)



Til venstre. Fint komponert tulipanbed. Jeg har valgt omtrent samme farger i et bed hjemme i svenskehagen vår, men får nok ikke sett dem i blomst innen jeg er tilbake. Nå reiser vi nemlig avgårde til vår Spanske hage og kommer til å være der. Mye hender i en hage på de tre ukene vi er borte, så vi får se hva som er i blomst der når vi kommer tilbake :-)
Jeg kommer nok uansett til å besøke Oslo Botaniske hage flere ganger i løpet av sommeren.
Søndag 31 Mai er det forresten stort Plantemarked der, så om du er på jakt etter litt spesielle planter, så vet du jo hvor du kan gå da....

Ha en fortsatt riktig fin vårdag. 









onsdag 6. mai 2015

Lykken er et kaotisk veksthus

Mitt veksthus er igjen fylt opp av frøplanter, stiklinger, middelhavsvekster og sommerblomster. De er kaotisk plassert rundt om på alle plasser hvor jeg fant en åpen flekk, så nå har jeg nesten problemer med å bevege meg der inne når plantene skal vannes. Fontenen er ikke ferdig ennå, men har fått flere lag med membran, så derfor fylte jeg den like godt opp og startet pumpen, for hva er vel hyggeligere og mer beroligende enn å høre lyden av rennende vann? I sommer skal jeg fliselegge den med mosaikkstein innvendig og siden plassere en eller to vannliljeplanter og en potte med siv slik at den blir litt mer frodig. De fleste potteplantene vil flyttes ut på drivhustrappen og jeg kan da gjenerobre rommet som hagestue. Men det får være da. Nå nyter jeg mitt kaotiske veksthus og synet av små grønne vekster, som forhåpentlig vil vokse seg store og blomsterrike i løpet av de kommende månedene.
Beplantingen på drivhustrappen blir nok ganske lik de foregående år med ulike typer pelargonia, som "Dronning Ingrid", "Mårbacka" navnløse engelske pelarogonier, lobelia, sartrosa impatiens med fylte blomster, oxalis og Canna med burgunder bladverk, samt mer.



Til høyre:
Noen av pelargonium plantene har alt kommet i blomst, men de fleste er fortsatt bare grønnplanter.


Gargoylene har alt kommet ut på drivhustrappen. Får jeg endelig anskaffet soklene disse skal stå på i sommer?

Alle middelhavsplantene er nå blitt hentet ut av stue og kjeller for en velfortjent ferie i drivhuset. Druetreet har så vidt begynt å danne knopper på bildet, men de pleier å vokse raskt når de først har kommet i gang.

Palmene har klart seg veldig fint gjennom vinteren. Det samme har laurbærtre, oliven og sitronplantene. Trompetrankene spirer også for fullt etter en lang vinter i stummende mørke.



Jeg har vedlagt en liten film som viser kaoset i drivhuset for tiden.

video


Ha en fortsatt fin dag!

mandag 4. mai 2015

Vårt nye familiemedlem...


Ja, slik føles det nesten. Vi har jo vært veldig usikker på hvordan vi skulle klare å holde plenen ved like etter at vårt gamle gartnerfirma annonserte de ikke lenger hadde kapasitet til å stelle vår plen. Etter å ha belastet en veldig hyggelig nabo som sa seg villig til å klippe gresset noen uker i fjor bestemte vi oss for at vi heller måtte satse på en robotklipper fremover. Vi vil jo ha et fortsatt godt forhold til våre naboer ;-)

(Dette innlegget inneholder IKKE sponset produktreklame. Min beskrivelse av roboten er utelukkende min egen, personlige oppfattelse.)



Vi må ærlig inrømme vi hadde våre tvil, for ville en robotklipper klare å vedlikeholde en plen på 3.000 kvadratmeter, bratte bakker som ender i en elv, grener som til stadighet faller ned fra store trær, regn og uker uten tilsyn?
Jeg leste alt jeg kom over angående ulike robotgressklippere. Youtube og diverse online tester har vært til god hjelp.


Gressklipperen måtte minimum klare følgende:

  • Takle en plen på 3.000 kvadratmeter. 
  • Klippe i skråninger og klare en plen med mye "hull og dumper".
  • Ha innebygget regnsensor siden vi ikke er tilstede og kan gripe inn manuelt ved dårlig vær.
  • Kunne takle en plen med kvister og grener
  • Ha innebygget tyverisikring.
  • Kunne kommunisere via fjernstyring. Altså at vi får driftsmeldinger ol. via direktekontakt når vi befinner oss i Oslo. 
  • Kan takle flere "soner" eller plenområder. 
Etter hvert bestemte vi oss for en som visstnok skulle takle alle våre krav. Valget falt på en Robomow RS630 med innebygget GSM løsning. Vi døpte den raskt "Robbie GRESSat".


Roboten kom med en tilhørende fjernkontroll, men en kan også programmere og styre den ved å installere en gratis App på mobilen eller nettbrettet. Appen er tilgjengelig for Android og Apple produkter. I esken fulgte der også med ladestasjonen roboten benytter, kanteledning og plugger. Det har seg nemlig slik at en først må trekke opp noen hundre meter kantledninger av plenens ytterkanter før maskinen vet hvor den skal klippe. 
Dette er noe som er likt for alle robotgressklippere. 
Planlegging og trekking av kabel er kanskje en kjedelig jobb, men etter at det er gjort, så skal forhåpentlig alt annet gå knirkefritt. Det sier i alle fall reklamen. Nedenfor ser du mine planer for hvordan kablingen skulle trekkes. 


La meg si det først som sist. Kablingen var ikke noen lett oppgave. Men det skyldes nok utfordringene ved min plen og er slett ikke noe som du også trenger å oppleve. Etter at grovjobben var unnagjort. (Det tok en helg i vårt tilfelle) gjorde jeg en del frustrerende oppdagelser. 
For det første når det gjaldt ladestasjonen. I bruksanvisningen står det tydelig forklart at kabelen skal trekkes fra laderens bakkant og ende opp i dens fremkant. Jeg ønsket å plassere roboten under trappen til inngangsdøren. Da står roboten forholdsvis godt beskyttet for tyveri. (En må krabbe under trappen for å hente den frem), den står beskyttet for vær og vind, samt at det forenklet tilkobling til strømuttak. Kontrollelementet til roboten er lagt inn i kjelleren for enkel og bekvem betjening, samt at dette vanskeliggjør tyveri. 
Alt tilsa altså at et opphold under trappen skulle være den ideelle plasseringen. Problemet var bare at kablene da måtte trekkes ut i fremkant, noe som gjorde at roboten ble forvirret. Etter hvert klarte jeg å løse dette og "Robbie" har ikke lenger noen problemer med å finne hjem for å lade batteriene selv. 


En annen utfordring ble skråningen ned mot elven. I bruksanvisningen står det at kabelen ikke må trekkes nærmere enn 40cm fra en kant. Det jeg overså var at det også står at jeg burde beregne mye større avstander om kabelen skulle trekkes i en bakke. Jeg har derfor måttet trekke ledningen om flere enn en gang. 

Likevel. Til tross for det ovenfor nevnte, samt at jeg plutselig opplever hvor ujevn plenen vår faktisk er, hvor mange trestubber jeg har og hull rundt omkring, så har vårt nye familiemedlem klart sine oppgaver med glans. Vi har likevel bestemt oss for å ikke la den klippe plenen når vi er bortreist til vi er sikre på at alle hindre er ryddet av veien. 
Men allerede nå er vi stort sett fornøyde med kjøpet og håpet om at vi faktisk kan ha en vedlikeholdsfri plen i sommer ser mer og mer lyst ut! "Robbie" viser seg forresten å ha en egen personlighet. Vi har alt opplevd at den ikke likte at bilen vår sto i veien. Den kjørte like godt under og løftet faktisk bilen opp litt før den låste seg fast. Heldigvis gikk det fint, men nå er bilen og alt annet "løsøre" plassert utenfor Robbies klippeområde. Robomow klipperen har ellers en veldig sensitiv "snute", slik at den pent kjører unna om der skulle stå en busk, et tre, stolbein eller lignende i veien. 

Her kan du se vår nye familiemedlem i aksjon for aller første gang: 

video


Har du noen erfaring med Robomow eller andre robotklippere, så hører jeg gjerne fra deg :-)

Ha en fortsatt riktig fin dag