lørdag 14. mars 2015

X-Faktor Oransje og Rød


Denne helgen skal vi reise til vår Spanske hage og bli der i noen uker.  Derfor tenkte jeg at min røde X-faktor kandidat skulle være fra hagen der nede.
Etter litt betenkning falt valget på min lille Flaskebørstebusk: Callistemon.

Disse er nemlig eviggrønne ørkenplanter som blomstrer frodig vår og sommer. Selv om de kan være ganske tørketolerante, så trives de best med å få jevn tilgang til vann. Der finnes ulike varianter av dem. Noen blir ikke høyere enn rundt 60-70 cm, mens andre kan bli store trær.
Løvverket holder seg grønt og fint hele året og nye skudd får en fin, rødlig glød i motlys.
Jeg har plantet min Callistemon i fullt solskinn, men de vokser også i halvskygge. Dessverre tåler de derimot ikke frost, så om du kunne tenke deg en slik i Norge, må du nok oppbevare den innendørs om vinteren.


Vår spanske hage er forresten full av røde og oransje blomster, så der er mer enn nok av andre X-faktor kandidater jeg kunne valgt, som for eksempel en av de mange Aloe sortene jeg har. Noen blomstrer i rent oransje, andre i rødt, som sorten nedenfor. Om jeg ikke husker feil er akkurat denne en såpealoe. Ja, den kan faktisk benyttes til akkurat det- altså såpe.

Joda, jeg har både røde og oransje blomster i Sverige også. Stort sett er disse plantet i "ildbedet" hvor jeg har samlet planter i oransje, lilla og burgunder toner.

Jeg har jo stor sans for liljer på eiendommen, en favoritt i nevnte bed er Lilium Orientalis "Orania".
De får en fersken/ kremoransje farge med burgunder knopper og bakside av kronbladene.
De dufter herlig og blir mellom 60- 75 cm høy. Jeg planter liljer vanligvis i klaser, både fordi de da støtter hverandre opp, men også på grunn av den massive "blomsterbukettfølelsen" de gir i et bed. Aller finest er de om de er omgitt av planter i avstemte farger og former, men de klarer seg fint alene også. 











































Bildet nedenfor er en oransje/ferskenfarget skjønnhet jeg er glad for å ha i ildbedet. Rosen Caramella får frodige, fylte blomster flere ganger i løpet av sommeren. Den dufter svakt, blir opp til 100-120cm høy og er såpass sterk at den kan dyrkes til sone H5. Foredleren er Kordes


En annen plante jeg setter stor pris på i "ildbedet" er Ildvortemelk:  Euphorbia Griffithii. De får egentlig ørsmå, gule blomster i Mai til Juli, men bladverket under dem blir oransje. Ildvortemelk er en lettstelt staude hos meg, omtrent 40- 60cm høy og  kan dyrkes til sone H5.


Du deltar vel på Moseplassens X-Faktor konkurranse du også?



















torsdag 12. mars 2015

En hvit skjønnhet fra Russland. Moseplassens X-faktor Hvit.


Få syriner er vel så vakre som skjønnheten "Beauty of Moscow"!? Tidlig på våren står hun proppfull av vakre, rosa knopper. Men etter hvert som hun åpner sine fylte kronblader er det ikke rosa blomster hun fremviser. Nei, de er hvite!

Vakre, velduftende hvite blomster i klasevis med bare en anelse rosa på baksiden.

Hennes botaniske navn er Syringa Vulgaris "Krazavitza Moskvy", men i vesten kaller vi den altså for "Beauty of Moscow".

Planten, som jo er en busk, eller et lite tre kan bli opp til 2-3 meter høy og blomstrer vanligvis i  Mai- Juni. Duften er, som på de fleste andre syriner, ganske fremtredende.
Hun trives best i kalkholdig, helst næringsrik jord, men tar til takke med dårligere forhold og vokser både i sol og halvskygge. Hun er forresten dessuten en ganske sterk dame og kan klare seg så langt nord som til sone H5! Det er jo ikke verst for en skjønnhet som henne!?

En annen hvit favoritt i min hage er den hvite irisvarianten, Iris Germanica "Lacy Snowflake". De store, hvite blomstene på denne er et syn om forsommeren! Snowflake blir rundt 50-60cm høy og sprer seg ved at jordknollen vokser og får flere skudd. Om du vil være sikker på frodig blomstring er det viktig at toppen på rotknollen får sollys på seg.


Nedenfor:
Klatrerosen "White Dorothy Perkins" er også en vakker, hvit kandidat. Den trives best om den får vokse opp et espaliere og blir vanligvis ikke høyere enn 2-3 meter. Rosen trives med minst 6 timer sol om dagen. Da blomstrer den til gjengjeld store deler av sommeren. White Dorothy Perkins får først rosa knopper som etter hvert blir til mengder av hvite, halvfylte roser.
Duften er av medium styrke. Desverre tilhører den ikke de sterkeste rosene, men fungerer fint opp til sone H3.


Bildet til venstre er kanskje av en plante de fleste ikke stolt innrømmer å ha i sin hage. Sølvarve (Cerastium Tomentosum) er nemlig på norsk svarteliste over planter som er uønsket i norsk natur. Ikke så rart kanskje, for om den trives formerer den seg fint. Jeg har derimot aldri opplevd at denne er invasiv i min hage. Sølvarve er en bunndekkerplante som har en krypende/ hengende vekstform. Bladverket er vakkert og sølvfarget. I Mai-Juni får den hundrevis av små, hvite blomster som virkelig lyser opp i et bed. Planten trives best i full sol og har ingen problemer med å vokse i tørr, mager jord.















Ha en fortsatt riktig fin dag! 

På bildet over: En kjent, men ikke fullt så kjær ugressplante i nordiske hager. Variegert Skvallerkål (Aegopodium Podagraria Variegata) er en fin bunndekkende plante med grønt og hvitt, variegert bladverk. Jeg har denne i Woodland hagen. Heldigvis viser den ikke samme invasive tendenser som sin mer agressive "bror".  Skvallerkål trives best i halvskygge/skygge, Den klarer seg i de fleste typer jord og er i tillegg spiselig.



tirsdag 10. mars 2015

En rosa frøken som ville være gul... Moseplassens X-faktor



La meg si det først som sist. Jeg synes gule blomster fortjener like stor oppmerksomhet i hagen som de fleste andre farger. Alle har de en plass i det store spekteret som er med å danne en regnbue.
Likevel er det ofte slik at jeg har satset på litt andre fargetoner i hagen bak drivhuset. Der er det planter i rosa, lilla, blått, hvit og grått som stort sett regjerer. Gult er som oftest å finne i woodland delen av eiendommen.
Jeg er derfor ganske sikker på at jeg kjøpte dagens skjønnhet som en rosa barrotsplante. Skiltet ble fjernet før blomstring så jeg aner ikke hvilken sort hun egentlig skulle være - og for å være helt ærlig så bryr jeg meg ikke så veldig... - og det gjør tydeligvis ikke hun heller. Hun vil da slettes ikke være rosa? Det er da mye kulere å kle seg i gult!
Så da får hun jo selvfølgelig lov til å gjøre akkurat det. I tillegg har hun en forførende herlig duft av citrus over seg.
For å være ærlig synes jeg gult kler henne, så da får hun stå der da. Omgitt av brødre og søstre i helt andre fargetoner. Hun er og blir annerledes-  og er stolt av det!
:-)

Foran, på drivhustrappen står noen kremgule slektninger og kaster misunnelige blikk bak mot rosehagen. Tenk om de også kunne få lov å en gang bo der....?


Ha en fortsatt riktig fin dag





mandag 9. mars 2015

X-faktor i min hage

Du har kanskje fått med deg at Anne på Moseplassen  har lansert en X-faktor konkurranse?
Temaet er, "Hvilken av alle rosa blomster har det lille x-tra?"

Jeg har veldig mange rosa blomster i min hage, så jeg tenkte at hvorfor ikke delta?
Litt verre er det når jeg skal plukke ut en favoritt, for der er jo så veldig mange som jeg finner vakre!

En selvskreven kandidat bør jo være en rose. Når jeg blar gjennom bildene fra fjorårets blomstring er det kanskje denne jeg fester meg mest med. Hennes navn er "Robusta"; Pink Robusta for å være helt korrekt. Ikke et navn som skriker  balldronning akkurat, men navnet skjemmer ingen. Hun står  der og formelig strutter av glede, sensualitet og enkel eleganse. Så hvorfor skulle hun ikke få lov å være ballerina?


"Pink Robusta" er en "Rugosa",  medlem av den store "Kordes" familien. Første gang hun ble fremvist for offentligheten var i 1986. En ganske ung og vakker dame, med andre ord. Hun er ingen overparfymert eller fyrrig middelhavsskjønnhet, men dufter lett og trives i vårt skandinaviske klima. I min hage dukket hun opp sammen med to søstre for  snart 3 år siden. Hun trives tydeligvis godt, for allerede i Juni pleier hun å kle seg i sine rosa ballkjoler og fortsetter med det stort sett hele sommeren. Hun er ikke så høy, rundt 90- 120 cm og tåler både frost og regn )Sone H4/H5), men trives best om hun får 6 timer sol eller mer i løpet av dagen.

Hva mener du? Er hun ikke en vakker liten dame?

I rosehagen, bak drivhuset mitt trives hun sammen med sine mange venninner.
Noen av dem er søstrene "Cartier". "Jacques Cartier" for å være helt korrekt. Du ser bilde av dem til høyre. Jo, de har et navn som virkelig er en ballerina verdig! Vakre, med store, fylte ballkjoler, herlig parfyrmert med sommerminner om sitrusblomster og liljekonvall bringer de tankene over på litt varmere land. De kommer dessuten fra en fin familie i Portland helt tilbake til 1868 og til tross for sin fine avstamming fra foredlerne Moreau/Robert, så er de overraskende tøffe damer. De er ikke redd for litt skygge og kan saktens trives så langt nord som til sone H5! De raver derfor litt høyere enn frøken Robusta, der de strekker seg helt opp på tå så de rekker å bli hele 150cm høye på det vanligste! De mener derfor De burde få være frøken X-faktor!?

En tredje venninne, Frøken "Grootendorst" våger ikke å si det høyt, men burde ikke hun også regnes som en kandidat? 
Hun har riktignok ikke like store kjoler som de to andre, men til gjengjeld har hun usedvanlig mange av dem! De skifter hun i hele Juni- Juli og elsker dessuten å ta dem på seg igjen litt senere på sommeren!
Hun kommer fra "de Goey" i Nederland og er en ekte Rugosa, født i 1923.
Mens frøken Robusta bruker moderat med parfyme er det noe vår kjære Grootendorst slett ikke bryr seg om. Hun er duftløs og trives med det!
Og her er en jente som virkelig ikke er redd for å fryse. Som den eneste i venninneflokken kan hun nemlig fortelle at hun har søstre over absolutt hele Norden (Sone H7/ H8) Burde ikke det telle litt?


Over dem alle troner frøken Rosemandel. (Prunus Triloba) 
Visst er alle hennes venninner vakre, men om våren er det hun som er ballets prinsesse. 
Mens de andre så vidt har våknet av vinterdvalen priser hun våren og kler på seg sine aller fineste kjoler, tynnere, mer delikate og renere enn noen av de andre. Hun vet det nok. Om våren er det hun og ingen andre som er ballerina i min rosehage! 


Og jeg? Jeg kan selvfølgelig ikke si meg uenig med noen av dem. 
For meg har de alle dette lille ekstra som gjør at de fortjener å være prima ballerina. I alle fall i min hage

Hvorfor ikke delta i Moseplassens konkurranse du også? 

Gleder og sorger en vårvinterhelg...

Nå som solen skinner i Oslo og stadig nye vårtegn viser seg i rundt om i hager og kommunale parker dro jeg til vår svenske hage denne helgen med bagasjen full av ulike sorter løk, som liljer, fuchsia, anemoner, liatris og gladioler. Her skulle helgen benyttes til løksetting!

Vel fremme var hagen snøfri og telen borte fra jorden, MEN gråvær og en bitende kald vind fristet ikke særlig mye til hagearbeid.
Jeg fikk gravd ned de mest robuste løkene, men mange poser ble pent lagret i kjelleren og kommer nok ikke til å bli plassert ut før til påske.

Resten av helgen benyttet jeg til små, sporadiske turer rundt om på eiendommen. Jeg høres kanskje negativ ut, men dette er nok den tristeste tiden på året i min hage. Våren har ennå ikke startet opp for fullt, vissent løv og skitt fra vinteren farger det meste brunt, grått og glissent. Da er det godt å fokusere på vårtegnene. Mine hvite helleborus Niger har jo blomstret siden Januar, så de er det alltid like fint å se. Primula som står lyst langs elvebredden hadde så vidt begynt å blomstre denne helgen. De er ikke så store ennå, men det er jo normalt på denne tiden av våren.

Jeg beklager forresten kvaliteten på bildene. Jeg hadde glemt kameraet hjemme, så mobilen fikk gjøre nytten. Vind og kjølig vær gjorde nok sitt til at bildene ikke ble skarpere....


Inne i skogen var ting ikke kommet fullt så langt, men da er det jo alltid godt med eviggrønne planter, så notat til meg selv: Husk å plante mer av det fremover. ;-) NB: Kjøp noe som ikke er delikatesse for visse "middagsgjester" i min hage...


Rådyr og elg må nemlig hatt et skikkelig party i skogen min i år, for aldri før har jeg opplevd så mange busker og små trær fullstendig ribbet for knopper, blader og grener! Selv de fleste orientalske juleroseplantene er spist opp til roten. Jeg får håpe måltidene i det minste reddet noen dyreliv gjennom vinteren....


Bildet til høyre:
Ikke lett å se, men den lille stilken på bildet var en gang en ganske frodig og fin Mahonia busk. Bladene er både taggete og harde så det kan da ikke ha vært noen særlig behagelig å konsumere dem...

De fleste rhododendron plantene har lidd samme skjebne som den på bildet ovenfor. Heldigvis har jeg en del av dem i overgangen mellom plen og skog. Der har noen tilmed bevart knoppene, så er jeg heldig....

Mitt relativt nyanlagte rhododendronbed ved steinbedet ser også ut til å ha blitt skånet for rådyrangrep, så etter hvert får jeg kanskje fokusere på å ha slike busker i mer åpent terreng og heller satse på grønne busker innover i skogen.

En ting som oppleves mer frustrerende er at de fleste japanske lønnetrærne hver eneste vinter blir spist opp til roten! Det gjør at de aldri får bli noe annet enn små dvergplanter. Jeg skulle jo gjerne sett at de ble til fine små trær... men det blir litt for stor jobb å pakke inn alt jeg er redd for, så da får jeg heller leve med ting på naturens premisser...

Magnolia trær kommer jeg nok også til å gi opp å kjøpe flere av, for visst kommer det bladverk på dem til slutt, men hver eneste vinter spises samtlige knopper opp. Det skulle jeg nok klart å leve med - om ikke stammene også skades stygt slik at de stakkars trærne må starte kampen om overlevelse fra roten hver eneste vår...

Denne gangen oppdaget jeg forresten at vånd/jordrotter har klart å grave seg under drivhuset og inn i bedet hvor kiwi og drueranke er plantet.
Det skal bli spennende å se om de har spist opp røttene på disse til våren... Jeg har jo opplevd å miste veldig mange prydtrær, busker, løkvekster og stauderøtter har blitt spist opp nedenfra tidligere år...

Men når det blir skikkelig vår er det meste glemt. Noe overrasker alltid positivt. Andre planter forsvinner. Vi som har hage omgitt av naturen får vel bare leve med at vi har litt større svinnprosent enn mange andre...?

Ha en fortsatt fin dag



mandag 2. mars 2015

Kanskje om to måneder fra nå? MAI

























Tenk så flott om vi kunne fått en gjentagelse på fjorårets fantastiske sommer? Nå som vi har beveget oss inn i Mars måned er det bare to måneder igjen til hagen eksploderte for fullt i fjor.
Mai måned var hagen fylt av blomster og farger.
Ovenfor, Anemonelle Thalictroides kom i blomst for første gang i fjor. Dette er en skogsbunnplante som opprinnelig kommer fra Missouri i USA. Den kan skaffes i både enkle og fylte blomster i hvitt eller lilla. Jeg håper på større spredning av disse i skogen min i år!

Syrinene våre begynner dessuten å bli fullvoksne, noe som betyr stadig mer blomstring i mai- juni.
Vi har etter hvert 14 ulike sorter rundt om i hagen. En av favorittene har vært treet med variegerte blader: Syringa Vulgaris Aucubifolia. De marmorerte bladene er kanskje aller vakrest om våren. Da er tegningene klare og sterke i grønt/hvitgrønt. Blomstringen er jo også spesiell med himmelblå blomster og lilla knopper.

Nedenfor: Akeleier får vi stadig flere av rundt omkring hos oss. Vi har 11 rene sorter og veldig mange blandete varianter. På bildet er det en Aquilegia Flabellata Nana som er avbildet. Den danner fine, tette tuer, får himmelblå og hvite blomster. Planten blir opp til 35cm høy og blomstringen foregår i Mai-Juni.

Rhododendron har vi en del av i Woodland hagen vår. Desverre blir de fleste snauspist hver eneste vinter, så hver gang jeg får oppleve litt blomstring er jeg like lykkelig. Vanligvis begynner de ikke å springe ut før i Juni rundt om i skogen, men i fjor startet det hele i Mai.

Nedenfor:
Rosenhagtortrærne våre (Crataegus Laevigata "Pauls Scarlet") var utvilsomt vakrest i Juni, men alt i mai begynte de første blomstene å vise seg. Rosenhagtorn er et fint valg som prydtre i små til store hager. De blir rundt 5 meter høy og har pen fasong alt i ung alder. De har friskt bladverk om sommeren og fin farge om høsten. Blomstringen er overdådig med små klaser av cerisefargete "miniatyrroser" som farger hele treet rødrosa i Juni. De er herdige til sone H4.


Nedenfor: 
Blodplommetreet (Prunus Cerasifera "Nigra") har også en utrolig blomsterprakt på våren. Da kler treet seg i tusenvis sart rosa blomster som fremheves av det mørkerøde bladverket. Mine trær hadde alt blomstret ferdig i slutten av Mai i fjor. Jeg fikk derfor bare nyte bladverket som ble selvlysende rødt i motlys. Men det var skikkelig vakkert det også. 
Blodplomme blir opp til 5-8 meter høyt, har blodfarget bladverk og får mørkerøde plommer om høsten. Det er herdig til sone H4. 




Hva sier dere? Frister en gjentagelse av fjorårets vår og sommer? :-)