lørdag 28. februar 2015

Jeg hyller lupinen!

I dag skal jeg gjøre noe veldig politisk ukorrekt. Jeg skal hylle vidunderplanten lupin. (Lupinus)

I Mai pleier lupinene å begynne sin blomstring i vår svenske hage. De har alltid vokst vilt her og jeg lar dem få lov til det. De har nemlig aldri vist tegn til invasive tendenser hos oss. Ikke så rart kanskje. Lupiner sprer seg ikke ved rotskudd og frø-belgene er ikke bygget for å spre seg med vinden siden frøene er for store og tunge til det. Frø-plantene vokser sakte og når først voksen alder etter tre år. I et område med en godt etablert bestand naturlige planter klarer derfor ikke lupinens frø-planter å hevde seg i min hage. De vokser simpelthen for sakte. De stedene der jorden er skrinn og andre planters vekst er dårlig, derimot, kan lupiner fort vokse og trives.

Dette er altså en plante som i naturen ikke kan spre seg hurtig- om de da ikke får menneskelig hjelp, så jeg hjelper til og sprer frøene manuelt i vår tørre, næringsfattige skråning bak huset.


Du lurer kanskje på hvorfor jeg bevisst frø-sår dem?
Lupiner har nemlig noen fantastiske egenskaper.
I en hage hvor en ikke ønsker å tilføre giftstoffer og mye kunstig gjødsel kan den utskjelte planten vise seg som en uventet alliert.
La meg forklare. Min hage er dessverre ikke særlig godt egnet til dyrking av prydplanter og nærings-krevende grønnsaker. Grunnen skyldes at den stort sett utelukkende består av næringsfattig sandjord. Når vi kjøpte eiendommen kunne vi grave ganske lenge før vi kom over en meitemark. Det vil si, alle andre steder enn der hvor lupiner og brennesle vokste.

De har nemlig en fantastisk jordforbedrende egenskap. De tilfører jorden næringsrik nitrogen. Noen år med lupiner i næringsfattig jord gjør derfor underverker. Jorden blir porøs og god. Plutselig trives meitemark, jordbiller, mange andre hjelpeinsekter og ikke minst plantesorter som aldri før klarte vokse her. Bladverket er dessuten fint å blande i kompost.

Vi lar våre lupiner vokse i skrinn jord rundt 3 år. Deretter river vi dem opp med roten og planter andre vekster.
Om du passer på dem er lupiner enkle å kontrollere. Når de er ferdig blomstret for sesongen skjærer du bort blomsterstilkene. Da får du sannsynligvis en ny blomstring senere på sommeren samtidig som du hindrer planten å frø seg.
De får riktignok noen ganske solide røtter etter hvert, men de er lette år fjerne om du sliter opp plantene med roten. Jeg har ikke opplevd at gjenværende røtter danner nye planter.


Hvorfor har lupiner da så dårlig rykte at de tilmed havnet på Svartelisten over uønskede planter i Norge? Jo, hovedgrunnen er nok fordi vegvesenet tidlig oppdaget lupinens utrolige egenskaper til å overleve langs veikanter hvor naturlig flora hurtig døde ut grunnet oversalting på 70 og 80 tallet. De naturlige plantesortene forsvant samtidig som lupiner ble stadig mer synlig langs norske veier. Sakte endret folks oppfatning av lupiner seg. De blir nå sett på som årsaken til artsmangfoldets utryddelse langs norske og svenske veikanter. Jeg vil påstå dette er direkte feil! Svaret finnes nok heller i uvettig og massiv frø-såing fra statens side på 70-80 tallet, kombinert med oversalting på vintertid. De fleste stedegne norske planter døde av et stadig mer salt jordsmonn langs veiene. Lupinen derimot, taklet den giftige jorden fint.
 Visst kan lupiner oppføre seg som noen bøller siden de blir store og omfangsrike planter, men de KAN ikke spre seg uhemmet og hurtig- om de da ikke får menneskelig hjelp.
Men som alltid ellers. Det er du som er ansvarlig for spredning av planter i din hage. De fleste stauder kan, med tid bli en potensiell fare i norsk natur, så jeg vil råde deg å ta ansvar om du skulle gjøre som jeg og la lupinen få en naturlig del i din hage!

Hva mener du? Er lupinen en venn eller fiende?

torsdag 19. februar 2015

En elektrisk sau... ?

Mange kan nok styre seg for store plener i sin hage. Gress krever stell og skal en hage med plen være pen må den jo kuttes relativt ofte. Det er ikke alltid like lett å få til i en landstedshage.
Inntil høsten 2014 var vi så heldige å kunne benytte et lokalt gartnerfirma til stell av plenen. Men de hadde etter hvert ikke kapasitet til å ta seg av dette, så denne vinteren har vi virkelig jobbet med å komme frem til en løsning vi kan være fornøyd med.
Plentraktorer og manuelle gressklippere ble forkastet siden vi ikke ønsker å bruke sommerdagene på å jobbe med plenen. Det finnes jo så mye annet bedre å bedrive tiden med.
Det ble derfor tidlig klart at vi måtte investere i en robotklipper, men hvilken modell skulle vi velge?


Siden plenen er såpass stor (3.000 kvm) er det bare noen få modeller som ville kunne takle arealet. Plenen vår er stort sett veldig flat, med unntak av en helling ned mot elven. Der har vi heldigvis allerede satt opp lave gjerder, så forhåpentlig skal vi unngå at den får seg en ufrivillig svømmetur...


Jeg har kommet frem til at jeg har følgende utfordringer:

  • Klipperen må være solid og kunne takle en plen på 3.000 kvadratmeter.
  • Den må kunne instilles på flere "soner" siden hagen består av ulike "rom"
  • Driftsikker: Den må kunne takle utfordringer som nedfallskvister og rask uten å behøve omstart siden den stort sett må klare seg selv på hytten.
  • Den må være tyverisikret.
  • Den bør ha innebygget regnsensor. 


For øyeblikket er det følgende modeller som virker mest interressante:

  • Honda Miimo 500
  • Husqvarna Automower 330x
  • Robomow RS630

Har du erfaring med noen av disse vil jeg være veldig interressert i å høre både positive og negative kommentarer.


Ha en fortsatt riktig fin dag

mandag 16. februar 2015

Vinter og vår på hytta...



Denne helgen reiste vi tilbake til Sverige for å jobbe litt i skogen. Tanken var vi skulle hugge en del trær for å sørge for mer sollys i woodland hagen til sommeren. Det viste seg desverre å være for mye snø der nå, så i stedet fikk vi måket drivhustakene. Snøen hadde blitt våt og tung for tiden, så det var godt å få gjort det.


Jeg må ærlig inrømme jeg nå er klar for vår og hageliv igjen! Snøen har mistet mye av sin sjarme så vi holdt oss stort sett innendørs, selv om været ellers var mildt nok. Det frister ikke så veldig å gå rundt i knehøy, våt gugge....


Inne derimot går det fortsatt fint med alle Middelhavsplantene mine. Det vil si, nesten alle. Et sitrontre har tørket litt for mye ut denne vinteren, så det mistet alle bladene, men jeg tar ikke det så tungt. Til våren vokser det nok frem nye.

Jeg er veldig gledelig overrasket over hvor fint disse plantene klarer seg gjennom vinteren. Det går ofte opp til 5 uker mellom hver gang jeg besøker svenskehagen på denne tiden av året. Likevel ser det ut til at de fleste plantene formelig strutter av sunnhet! Både de jeg har i glassverandaen, på planterommet og i kjelleren.
Så hvorfor bry seg om vintersnøen ute når en kan oppleve våren innendørs når vi er på hytta for tiden?

Ha en fortsatt fin dag!

mandag 9. februar 2015

Kanskje to måneder fra nå...



Har du lagt merke til hvor mye lysere det har begynt å bli ute i det siste?
Vi har faktisk fått mer enn 2,5 timer mer dagslys siden Julaften- og hver dag blir dagene lengre! Med andre ord, vi nærmer oss vår.
Jeg begynte å bla litt i bildesamlingen min for å se når våren kom til vår svenske eiendom i fjor.
Jeg har ingen eksakte datoer på når de ulike plantene begynte å blomstre siden det går uker mellom hver gang vi besøker feriehagen vinterstid.
Men 13 April var jeg der borte i fjor. Da var våren alt kommet godt i gang som du kan se ut ifra bildene her. Kan vi håpe på en reprise i år!?

Tysbast, eller Daphne Mezereum som den heter på latin, er en tidligblomstrende busk som pleier å blomstre på bar kvist i Mars-April. Den vokser vilt på eiendommen vår og selv om den anses som en svært giftig plante er den likevel et velkomment syn når den står i full blomst på våren.

Tysbast kan bli mellom 50-150 cm høy, får røde bær om høsten og kan vokse opp til sone H5-H6, altså i store deler av Norge.

En annen tidligblomstrende villplante som ser ut til å stortrives hos meg er Gullstjerne, eller Gagea Lutea som den heter på latin.
Den er vanligvis i full blomst tidlig April- Mai, har gresslikt løv og kommer med klaser av små, gule stjerner. Den ser ut til å trives godt på plenen hos meg, men vokser også i skogen.
Planten blir 10- 20cm høy, og er en løkvekst i liljefamilien. Den er en sterk liten plante som kan klare seg så langt nord som til Troms.

Nedenfor:
Vårtegnet fremfor noen hos meg! Blåveis, eller Hepatica Nobilis som den heter på latin, er en viltvoksende plante som virkelig trives på eiendommen. Der vokser den i stort antall. Blåveisen er medlem av soleiefamilien. Den har vintergrønt bladverk og kommer i blomst i Mars- April. Denne er en herlig woodlandplante som trives godt i halvskygge. Den vanligste varianten har blå, enkle blomster, men den finnes også i en rekke ulike andre farger og former- både enkel og fylt.


En annen kjærkommen villplante som blomstret frodig i Woodland hagen, April var Hvitveis (Anemone Nemorosa) en fin bunndekkerplante i skogen. Den blir ikke høyere enn 10-15cm høy, sprer seg med rotskudd og blomstrer med enkle, hvite til rosa blomster i i


Helleborus x Hybridus kommer i mange farger. De begynte å blomstre alt i Mars og fortsatte i mange uker etter disse bildene ble tatt.
Disse har vanligvis blomstring Mars-Mai, blir rundt 40-50cm høye og er vintergrønne. De sprer seg ved frøformering.

Der var veldig mye mer i blomst begynnelsen av April i fjor. Vil vi oppleve en reprise i år?





Ha en fortsatt fin dag!

torsdag 5. februar 2015

En katt som ikke er....

Hmm. Hva er det nå han prater om, tenker du kanskje? 


Jo, det har seg slik at et glassveksthus faktisk kan by på en del problemer for småfuglene rundt om i hagen. De ser nødvendigvis ikke en bygning med gjennomsiktige vegger, men et åpent rom der de ubekymret flyr rett inn i en steinhard flate. Er de heldige ender de opp med en kraftig hodepine og et sårt nebb. Men altfor ofte slutter livet her, ved en vegg de ikke kan se.

Dette er nok et ganske vanlig problem for alle med drivhus av glass. Derfor er det mange som klistrer opp omriss av rovfugler på sine vegger. Jeg har valgt et annet rovdyr småfuglene har den største respekt for. Nemlig katten. 

Rundt om på en del av drivhusenes vinduer har jeg altså slike klistremerker av katter som sitter eller ligger på hyllene mine. Men virker det da? Ja, faktisk.
Etter at mine "katter som ikke er "(annet enn en plastsiluett) har blitt klistret strategiske steder rundt på drivhuset, så har jeg faktisk ikke måtte fjerne en eneste død småfugl!
Fugler er "programmert" til å reagere på ting de kjenner igjen som farlige dyr. Slike klistremerker blir fort registrert og oppfattet som en trussel, noe som gjør at de svinger unna. Dermed er et lite liv spart. - og så er jo kattene litt morsomme der de ligger eller sitter bak potter og glass på drivhusets hyller?


Ikke fullt så livreddende kanskje- men en annen praktisk ting jeg har fått montert i drivhuset er en veggklokke. Tiden har det med å fly avgårde når jeg oppholder meg der inne. Det er jo i og for seg veldig fint da, men kanskje ikke like hyggelig for samboeren som står med lunsjen klar.
Jeg sa jo jeg skulle komme inn klokken  to... ;-)





Ha en fortsatt riktig fin dag!







onsdag 4. februar 2015

Nå, mens verden sover....

Jeg må inrømme at hageinterressen har vært under gjenomsnittet lav denne vinteren. Vanligvis kjenner jeg det krible i fingrene på denne årstiden. Frøkataloger fyller postkassen med fantastiske bilder av spennende vekster, men jeg har faktisk ikke bestilt et eneste frø ennå! Nei, jeg har ikke gått lei av planter og hage, men innser at det nesten er en umulighet å så det meste i en byleilighet hvor ikke et eneste sted egner seg særlig godt til planterom. Tenk om der fantes et helårsdrivhus hvor vi hageglade byboere kunne leid plass til såing og driving av våre planter!? :-) Det måtte jo bare bli en suksess? Tenk å få dyrke frøplanter et slik sted, i fellesskap med andre som har akkurat samme interesse!?

Nei, jeg får nok heller vente til våren og kjøpe stiklinger, samt ferdige planter på hagesentre, planteloppemarkeder og nettbutikker i år....

Så mens jeg går her og venter på våren tar jeg meg noen turer rundt i feriehagen.
Der sover naturen under en bløt dyne av snø for tiden. Jeg lar den sove, men lister meg rundt i urørt nysne og legger planer for sommeren- for da er jeg nok full av livslyst og hageinspirasjon igjen..!?


I vinter kjøpte jeg faktisk to thuja Smaragd som ble plantet på hver sin side av inngangsdøren til det nybygde drivhuset. Jeg har planer om å bygge en treplatting foran dette i sommer. Jeg vet det er mange der ute som ikke er særlig glade i thuja. Jeg synes derimot frittstående thuja Smaragd kan være skikkelig vakkert! De minner meg om de høye, tynne sypressene en ser som tuntrær på gamle, spanske "fincas", så jeg kommer til å stusse dem i bredden etter hvert som de vokser og forhåpentlig blir rundt 2 meter høye, slanke søyler.

Lykten på drivhuset var kanskje et bomkjøp. Den ble altfor stor og dominerende på det lille bygget. Jeg har derfor fjernet den igjen. Forhåpentlig vil den bli montert på en stolpe nær huset en gang i fremtiden.

Dette drivhuset ligger jo ved inngangen til Woodland hagen. De to bjørketrærne ved siden av det utgjør inngangsportalen til den delen av eiendommen. Mellom dem strekker det seg en bro/brygge som kommer til å gå over en hagedam jeg håper å bygge.

Det fine med slike vinterdager i hagen er at en plutselig ser selve oppbyggingen og strukturen på det hele så mye tydeligere. Nå som stauder, gress og busker er i dvale ser jeg hagens nivåer så mye tydeligere- og for en ganske flat eiendom som min gir det meg mange ideer om hva som kan gjøres for å bygge den opp på en annen og mer spennende måte.

Det lille treet til høyre for eksempel.
Dette er et Salix Caprea "Kilmarnock" Det får ikke særlig fokus i konkurranse med staudenes fargesprakende blomstring sommerstid. Nå om vinteren derimot, blir det nesten litt magisk der det står alene i enden av et bed?
Mitt lille tre kommer aldri til å bli høyere enn sine 1,5 meter, men det vokser sakte og sikkert i bredde og tykkelse. Det norske navnet er Hengeselje. I Mai- Juni er det fullt av gule gåsunger. Treet er podet, noe som gjør at det aldri kommer til å vokse i høyden. Grenene er derimot "programmert" til å vokse på en mye høyere stamme, så om jeg ikke klipper dem flere ganger i løpet av sommeren, vil de fort nå ned til bakken og tilmed vokse bortover denne.
Om du lurer på å anskaffe deg et slikt, lite tre kan jeg opplyse om at det er en ganske nøysom og enkel plante å nyttes med. Det trives til sone H6, så det kan altså trives i store deler av Norge.


Corylus Avellana Contorta, eller "vrihassel" som den heter på norsk, er en busk som lett overses på sommertid. For å være ærlig synes jeg ikke den er så veldig vakker om sommeren, men om vinteren- når bladverk er borte blir den plutselig et lite kunstverk i seg selv.
Jeg har derfor plantet dette lille treet både i drivhus- og woodland hagen.
Om du vurderer å plante dette, så er det en lett plante å stelle. Den trives i sur til nøytral jord, liker sol, men takler også halvskygge. Treet/busken blir opp til 2,5- 3 meter høyt og rundt 1,8- 2,4 meter bredt. Det er lett å beskjære og hannplanten får lange, gule rakler sen vinter/ tidlig vår.


Ha en fortsatt fin dag!