fredag 5. september 2014

Hjem til Spanskehagen

Først og fremst. Mange takk for veldig mange hyggelige og trøstende kommentarer på mitt forrige innlegg. Det varmer :-D
Siden det virker som om firmaet som "ominnredet" hagen min nå har bestemt seg for å gjøre den i stand bestemte jeg meg i all hast for å reise ned og snakke med dem, for jeg vil jo gjerne være med å utforme min egen hage.


Bilder jeg har mottatt fra når firmaet begynte å "reparere" har ikke vært særlig oppløftende. Krukker, bed, busker og trær har blitt ødelagt med løfte om at det skal gjøres fint igjen, men jeg er dessverre kjent med at det slett ikke er det samme som at ting blir tilnærmet lik slik det var før...

Uansett, reiser jeg altså ned til min spanske hage. Det skal jo tross alt bli hyggelig å være der nede igjen
:-)

Det betyr derimot at jeg sannsynligvis ikke har mulighet å oppdatere bloggen min så ofte i nærmeste fremtid.
Slik så det ut minutter før maskinen fjernet hagen. Ovenfor ser du hvordan den tar seg frem. Jeg har desverre ikke mottatt bilder slik det ser ut etter at han var ferdig, men det er visst ikke mye grønt igjen.


Nå er det jo slik at alt må bli verre før det blir bedre, så jeg skal prøve å vise dere bilder etter at ting har blitt bra igjen! :-)



Ha noen fortsatt riktig fine høstdager så lenge! 




tirsdag 2. september 2014

Evig eies kun det tapte....


Vi tror ofte at ting skal vare mer eller mindre evig, selv om all erfaring sier oss at slik er det jo virkelig ikke. En trenger ikke se lenger enn til sin egen hage. I dag blomstrer den. Om noen måneder er den kanskje dekket av tykke lag med snø..
Ta bildet over for eksempel. Det er fra inngangspartiet i min spanske hage. Helt frem til i dag forventet jeg at trær, busker og bed skulle være der de alltid har stått. Slik er det imidlertid ikke lenger.
Alle trærne til høyre på bildet er nå borte!
Det har seg nemlig slik at min kjære nabo en gang bygget en stor steinmur 2 meter inn på min eiendom. Jeg har ikke klaget noe nevneverdig over dette siden jeg jo ønsker å opprettholde et godt forhold til mine naboer.
Jeg kan ikke si jeg har vært veldig glad i den muren. Den er høy og dominerende - og desverre ikke særlig bra bygget, skulle det vise seg, for jeg fikk nemlig en telefon for noen dager siden. Muren hadde rast sammen og skadet en del av hagen, men heldigvis ikke huset mitt.
Siden dette er en forsikringssak har jeg ikke latt det opprøre meg så veldig.


Helt til i dag. Forsikringsselskapet har nemlig engasjert et byggefirma som skulle bygge ny mur. Alle skader på min eiendom skal dekkes... - for en plante er jo bare en plante - og et bed kan gjenoppbygges? I dag fikk jeg en telefon om at gravemaskiner ikke kunne nå muren fra naboens side, så de hadde kjørt inn via meg- og dermed fjernet alle trær, bed og planter jeg har på denne siden av eiendommen!

Problemet er jo at jeg merker at nettopp mine planter og mine bed har en affeksjonsverdi for meg. Mange av dem har jeg fraktet med meg i kofferten fra Norge. Jeg har stelt dem og sett dem vokse år etter år. Beder, trapper, fliseganger har jeg bygget opp i ferieukene mine. Nå er de borte. Visst skal de gjenoppbygges av profesjonelle håndtverkere, men det blir likevel ikke helt det samme...

Det som kanskje er mest frustrerende er jo, for det første at ingen spurte meg på forhånd, samt at jeg ikke kan være tilstede under gjenoppbyggingen selv. Det er jo ikke sikkert at byggefirmaet har helt samme mening om hva som er pent og funksjonelt i en hage?

Vil de klare å skaffe de samme flisene? Jeg har dem nemlig over hele eiendommen. Ikke bare her ved inngangspartiet. Hva med lykter? Er de av samme sort? Eller har byggefirmaet vært så fornuftige at de har demontert dem forsiktig?
Plantene mot naboene som ligger nedenfor har gjort at vi har vært helt uten innsyn. Byggefirmaet planter vel neppe like fullvoksne planter på nytt? Hva med frukttrærne jeg var så stolt over hadde etablert seg?

Uansett- alt dette er det jo ingen grunn å fundere for mye på. Evig eies kun det tapte- så jeg skal nok klare å bygge denne delen av hagen opp igjen etter hvert :-) Kanskje blir det hele enda bedre enn før!? :-)

Uansett var jeg jo langtfra ferdig med denne delen av eiendommen i utgangspunktet!



Noen bilder som viser hvordan denne delen av hagen så ut helt frem til gravemaskene rasterte det hele i dag. 




Ha en fortsatt fin dag


mandag 1. september 2014

Den grønne tid...

Nå på slutten av sommeren er det store blomstersfloret etter hvert i ferd med å avta. Det har vært en sommer langt over min forventning og planter har stort sett trivdes og vokst i rekordfart. Fokus har nok ikke vært så mye på bedene, fargene og formene som jeg hadde håpet. Til det har det vært andre ting som har krevd tid og oppmerksomhet, men hva gjør vel det? Jeg har stortrivdes i vår svenske hage denne sommeren- og det er herlig å gå rundt og se hvordan små, unnselige planter jeg kjøpte for noen år siden endelig har vokst seg store og frodige :-)

På bildet til høyre er det en drueranke som skal få seg en kraftig omgang med sekatøren i senhøst.
Den står litt bortgjemt i drivhushagens bakkant sammen med verktøy, hagegrillen jeg aldri benytter, lecastein og annet jeg hadde planlagt å få brukt denne sommeren....
Vel, vel. Kanskje neste år...
I år bærer denne planten nesten ikke druer. Jeg mistenker fugler eller andre dyr har funnet ut at disse blå "bærene" egentlig er både gode og mettende? Uansett var den nemlig full av lovende klaser for en måneds tid siden....

Den største utfordringen vi har fått denne sommeren var forresten at vårt mangeårige gartnerfirma måtte trekke seg fra plenklipping. Jeg antar de fikk en del nye jobber i det offentlige, eller at de kanskje måtte skjære ned på kundemengden, men i alle fall kunne de ikke lenger klippe hos oss. Vi får vel enten gå til innkjøp av en gresstraktor, eller en robomow robotklipper?
Er det noen av dere der ute som har positive erfaringer med robotklippere dere kanskje vil dele?
Vår plen er vel rundt 3.000 kvadratmeter, så det må nok en ganske sterk klipper til...



Gresset ser likevel ikke så verst ut for tiden. Dette skyldes god hjelp av en veldig hyggelig nabo. Han påtok seg klipping av gresset. Vi har en bensindrevet gressklipper som han benytter. Den gjør jobben forsåvidt bra den, men ikke så fint som når plentraktorer tok seg av det hele.. Noen vil nok kanskje si at vi burde fjerne plenen og heller plante bed. Det blir nok ingen mulighet for noe slikt. Det er jo utfordrende nok å holde beder noenlunde fri for ugress som det er nå, til tross for tykke lag med avispapir og bark rundt de fleste plantene...


Nok om det. Nå som veldig mange blomster har begynt å takke for seg er det dahlia som skaper farge, liv og glede til krukker, kar og bed.
På drivhustrappen plantet jeg en del knoller med Dahlia "Fascination" i vår. De har vært en stor glede hele sommeren. Først på grunn av det vakre, burgunderrøde bladverket. Høyden og fyldigheten har også vært perfekt i krukkene de var plantet i. På sensommeren og ut er det selve blomstringen som gleder mest. De store, friske solstrålene i ceriserosa kan jo ikke unngå å gjøre en i godt humør? Mer om dahlia i et senere innlegg..


I drivhushagen har de fleste rosene dessuten startet sin andre blomstring i år. Den hagen er desverre ikke så fint utformet ennå, men blomstringen der inne har vært frodig og vakker hele sommeren igjennom!


Når jeg først er innom drivhushagen kan jeg jo ikke unngå å kommentere en liten plante som virkelig har imponert meg. Den er langt ifra stor. Ikke er den frodig heller. Den har ikke hatt en eneste blomst så lenge den har holdt til i min hage. Det er et lite fikentre: Ficus "Brown Turkey" jeg kjøpte på høstsalg en gang i 2012.
Det ble plantet heelt bakerst i drivhushagen, i et område som jeg ennå ikke har tatt i bruk. Første vinteren overlevde den, men et dyr hadde spist opp stammen helt til roten, så jeg trodde aldri den skulle ha noen sjanse til å overleve.
Våren etter tittet der likevel opp en liten spire sent på sommeren. Utrolig nok, for planten står i et villniss av ugress, skyggefullt og tørt. Til alt uhell klarte jeg å trakke på den så kvisten ennå en gang knakk.
Derfor var forundringen stor nå det ennå en gang kom opp en spire til våren i år. Nå passer jeg meg vel for å tråkke i nærheten av den! Til vinteren planlegger jeg å pakke den pent inn.. og kanskje vil den vokse og bli større neste år?
Jeg er jo ikke sikker, for fiken skal jo egentlig ikke trives så godt i sone H3/H4 i innlands Sverige?

Ha en fortsatt fin dag!