onsdag 30. april 2014

Klar for langhelg i feriehagen

Så reiser vi tilbake til vår svenske sommerhage. Været, som har vært veldig varmt og solfylt i det siste, vil dessverre bli litt kjøligere, men vi klager ikke, for det er meldt sol og oppholdsvær.
Jeg har ikke skrevet så mye om det, men i det siste har jeg mottatt en del planteleveranser. Det har vært en lettelse at jeg for en gangs skyld kan plante dem ut i hagen med det samme, for bjørken har forlengst fått "museører" og vinteren ser ut til å være helt over for i år. 
De siste gangene jeg har besøkt feriehagen har fokus vært på å plante, samt å luke bed for ugress, fylle på med jord og bark, samt å beskjære. Med andre ord har det ikke vært så mye tid til å forevige vårens blomstring. Noen bilder har det jo likevel blitt, så her kommer noen.
Øverst til venstre er det fullt liv langs elvebredden. Der plantet jeg jo en mengde iris, ruteliljer, påske- og pinselljer, prydgress og en mengde annet i høst. Den hvite er en av mange Fritillaria Meleagris "Alba" som var kommet i blomst. 
Nedenfor: en Prunys Nipponica "Ruby", eller japansk kirsebærbusk som ikke blir høyere enn 1,5 meter, men er dekket av sart, rosa blomster i April- Mai. Den passer fint inn langs elvebredden hvor jeg har satset på flere ulike typer prydkirsebær. 


Nedenfor: En annen prunus i blomst ved elvebredden; en Prunus Nipponica "Brilliant" som får hvite blomster. Den kan bli opp til 3 meter høy og er herdig til sone H5.


Til venstre:
Prydgress er også på full fart opp. Dette viser litt invasive tendenser, så til tross for at det ble plantet i en bøtte uten bunn har det faktisk klart å får røttene ut. Jeg gir meg ikke og har dekket med tykk plast rundt hele tuen og fylt et godt lag bark oppå dette. En keramikkhøne ser etter mat blant alt det fristende gresset ;-)
Jeg har selvfølgelig også den rutete varianten av Fritillaria Meleagris, men kun den hvite varianten vokser langs elven. Inne i skogen har jeg derimot begge sorter. Egentlig er jo de rosa mer fascinerende med sitt rutete mønster? Men hvitt er en farge det er veldig lett å kombinere med alt annet- og siden jeg har stort sett iris i ulike farger langs elvebredden, så prøver jeg å tone ned de øvrige plantene der.


Primula Veris vokser vilt over stort sett hele eiendommen vår. Jeg har derfor begynt å flytte stadig flere av dem inn i skogen, for de ser ut til å trives godt i halvskygge der inne.


Det gjør også hvitveis, eller Anemone Nemorosa som den heter på latin. I skogen gir jeg dem lov å  vokse og formere seg, men er mer restriktiv med dem på andre deler av eiendommen. Når denne planten trives sprer den seg nemlig veldig fort med rotutløpere, og eiendommen vår ser ut til å være akkurat hva den ønsker seg..


Det gjør også Lungeurt: Pulmonaria Angustifolia. Den har etter hvert dannet fine tuer som jeg møysommelig deler opp og planter rundt om i skogen. Før den tøffe vårvinteren vi opplevde i fjor, hvor dagene var milde og fine men nettene bitende kalde, så hadde vi mange typer fine og spennende lungeurtsorter som vokste og trivdes i skogen. Desverre taklet de fleste av dem ikke de ekstreme temperaturskiftingene og døde derfor ut. Det gjorde ikke Pulmonaria Angustifolia. Den kom igjen som om ingen ting hadde hendt.  Den er jo en vakker plante i blomst, men jeg savner likevel mine hvite og pastellfargete varianter, med og uten sølvarget mønster på bladverket, så jeg kommer nok til å prøve meg på disse igjen.
P. Angustifolia trives i halvskygge til full skygge. Den blir 15-30 cm høy og danner fine tuer etter hvert. Blomstringen forekommer i April- Mai og denne lungeurtsorten er dessuten herdig over hele landet.


Sanguinaria Canadensis "Multiplex", eller Canadisk blodrot har jeg hatt i skogen siden 2011. Den blomstrer trofast hvert år, men sprer seg ikke akkurat med rakettfart. Forrige helg var det bare en plante som var kommet i blomst, men jeg så flere andre spirer på vei opp, så litt etter litt får jeg større tuer av dem. For sikkerhets skyld har jeg plantet 7 ekstra planter i år, så neste år bør det se litt tettere og frodigere ut..?


Epimedium har jeg plantet en del ulike sorter av. Disse er nøysomme planter med fint bladverk. Blomstringen er jo også fin- om en ser den på riktig nært hold, for det er lett å overse den nå på våren når det er så mange andre planter med sterkere farger og større kronblad.

Nedenfor:
Narcisser langs elvebredden går stort sett i kremhvite, kremgule og hvite varianter som N. Obdam, Thalia, Salome, Cheerfulness, Bridal Crown og som her; Mount Hood.
De sterkt gule variantene får derimot lov å stråle i woodland hagen.
Der har jeg stort sett sortene Carlton og Dutch Master, foruten mengder av de små en kjøper i potter til å ha innendørs i påsken.

Nedenfor:
Vårsoleie, eller "Ranunculus Ficaria" er vel en plante mange vil være forsiktige med i sine bed. Den danner enkle, gule blomster i April- Mai og trives godt i skogsbunnmiljø. Dessuten danner den fine tuer med friskt, grønt bladverk som ikke blir høyere enn 10-15cm, så i min woodland hage får den spre seg litt. Hittil har den ikke vist invasive tendenser heller og passer jo fint sammen med blåveis "Hepatica Nobilis" som jeg har rike mengder av i skogen etter hvert.


Ha en riktig fin helg! 

torsdag 24. april 2014

Vårstemning i Woodland hagen...

Tenkte jeg skulle presentere noen flere vårstemningesbilder fra Woodland hagen slik den så ut i påsken. Jeg har litt over 25 helleborus rundt omkring der inne og siden de blomstret så vakkert på den tiden vi var der,så ble det kanskje litt mye fokus på akkurat dem. Det betyr ikke at det var den eneste plantetypen som blomstret, men det er noe spesielt med disse orientalerne som gjør at jeg blir ekstra fascinert av nettopp dem.

I år var det de enkle som blomstret først. Trolig vil det ta enda et år før de fylte vil vise sin fargeprakt, men den som venter på noe godt og så videre...

I fjor flyttet jeg forresten ganske mange Hepatica Nobilis over til Woodland hagen. De blomstret opprinnelig i skråningen bak huset, samt på en del av eiendommen vi ikke bruker. I år viste det seg at de virkelig hadde satt stor pris på sitt nye miljø.
Hepatica Nobilis, eller Blåveis som de heter på norsk danner små, kompakte planter som blir rundt 5-15 cm høy. De får som oftest blå blomster, men jeg har også noen lilla varianter. De er herdige til sone H5 og trives i sol/halvskygge.

Nå blomstrer de stort sett over hele skogen. De gjør seg nesten enda bedre her i halvskyggen enn de mer solfylte delene av eiendommen. Jeg setter pris på dem både når de er i blomst, men også når det grønne, friske bladverket tar over. Disse plantene kommer jeg derfor til å plante veldig mange flere av i fremtiden!


Jeg har selvfølgelig en god del løkvekster i skogen. Spesielt krokus og narcisser siden rådyr stort sett lar disse stå i fred. Men de fleste krokusene mine var faktisk i ferd med å avslutte årets blomstring nå i påsken. Helt utrolig hvor tidlig alt er kommet i gang denne våren!

Til venstre:


Nedenfor:
Puschkinia Libanotica var en løkplante som derimot blomstret på sitt fineste nå. De har himmelblå/hvitaktige blomster som ligner små stjerner opp langs stilken.
Planten blir 15 cm høy og blomstrer i April/Mai.
Jeg mener disse er herdige over hele landet.
Bak dem til venstre kan du se at løytnantshjerter (Lamprocapnos Spectabilis) er i full fart på vei opp. Jeg har flere, både hvite og rosa rundt om i skogen.


Til høyre:
I utkanten av skogen har også en blodplomme (Prunus Cerasifera Nigra) så vidt begynt å blomstre i påsken. Jeg har et mye større tre ved drivhuset. Til tross for at det står i mye mer sol enn woodland planten, så har det faktisk ikke kommet like langt. Jeg regner med det må være lunere i skogsåpningen?
Blodplomme er et fint valg som solitærtre i de fleste hager.
Det blir ikke høyere enn 5-8 meter, har en overdådig vakker, sart rosa blomstring om våren og får burgunderfarget bladverk med en klar prydverdi i seg selv. Det skal visst dessuten få mørkerøde plommer på høsten. Hva mer kan en ønske seg av et tre i hagen? :-)
Det trives i sol til halvskygge og er herdig til sone H4.




Ha en fortsatt riktig fin dag!  












søndag 20. april 2014

"En komplett samling av dyr du ikke ønsker i din hage"

Noen ganger lurer jeg på om vi heller burde omgjøre hagen vår til en zoo og kalle den "En komplett samling av dyr du ikke ønsker i din hage".
Hva er det nå da, spør du deg kanskje? Jo, denne gangen har jeg oppdaget at vånd/sork/jordrotter igjen har invadert deler av min hage. En fin Cornus Kousa "Satomi" busk var full av knopper for noen dager siden. Plutselig hadde busken krympet i høyde og knoppene så ut til å begynne å visne. Jeg ble nysgjerrig for å finne ut hva dette skyldtes. - og like under overflaten var det oppstått et stort, tomt hull der røttene skulle ha vært! Sorken hadde spist opp alt under jorden! Ved nærmere undersøkelser oppdaget jeg at dette også gjaldt for flere nyinnkjøpte busker. :-(
Denne delen av hagen ligger helt inntil elvebredden, så her blir det ikke lett å bekjempe disse rakkerne! 

Litt senere på dagen fikk vi besøk av en nabo. Vi gikk en liten tur rundt i woodland hagen for å se på vårens blomstring- og jeg sa jeg var glad for at vi hadde ekorn, men at de gjorde mye ugagn siden de ikke bare klarte å rive ned fuglekasser jeg hadde festet 4-5 meter oppe i trærne, men også flerret dem i stykker når de lå på bakken.
"Nei, det er nok ikke ekorn, men mår" svarte naboen. "De pleier å gjøre slik med fuglekassene her i området".
Jeg som knapt nok visste hva mår er har nå lest om dem og funnet ut de er fiender for både ekorn og fugler.
Rådyr og elg som spiser både busker og blomster har jeg etter hvert blitt vant til. Like vanlig har det begynt å føles å måtte surre hønsenetting rundt stammen på nyplantede trær for at ikke bever skal spise dem opp. Gjerder langs elvebredden har heldigvis stoppet Canadagjessene fra å komme på land og fylle plenen med etterlatenskaper, men nå må jeg begynne å legge hønsenetting ned i plantehullene før jeg planter en ny busk også! - og jeg aner faktisk ikke hvordan jeg skal feste fuglekassene, for hittil har jeg brukt spiker med kraftig dimensjon. Spikrene står igjen i trærne når fuglekassene har blitt flerret ned og åpnet. 
Hvem har sagt at feriehushaging skal være enkelt! ;-)
Men foruten det, så trives jeg faktisk godt i vår svenske hage! :-)




torsdag 17. april 2014

Regnværsdag i sommerhagen..


Påske og regnvær hører ikke helt sammen. I alle fall ikke i mitt vokabular... ;-) Påske, kvikklunsj, appelsiner og sol derimot.. Men i dag har det altså regnet. Nå er det ikke sånn at jeg tok det så tungt. Jeg kjøpte noen hageblader og satte meg godt til rette i drivhuset.  Der var det varmt og godt - og det er faktisk ganske hyggelig å høre hvordan regnet sildrer på drivhustaket. Etter middag bestemte jeg meg for å finne frem flise- lim, elvestein og murersaker. Så satte jeg i gang. Halvannen time senere hadde jeg fliselagt det meste av utsiden på "bassenget" jeg har murt opp i drivhusets ene ende.

Jeg er ikke sikker på om den ble helt som jeg hadde tenkt meg. Det hele ble litt "urolig". Men jeg håper at dette blir nedtonet når jeg får fuget vannkaret. Tanken er at jeg skal fliselegge innsiden med samme stein som på utsiden. Deretter skal jeg plassere en sementsøyle opp karet. På denne søylen skal fontenefiguren plasseres.

Nedenfor:
Min lille panfigur er for øyeblikket plassert på gulvet ved siden av fontenekaret jeg fliselagte.
Karet murte jeg opprinnelig opp av lecablokker. Innsiden av karet støpte jeg av glassfiber. I dag har jeg begynt å pusse innsiden med sement. Når den har tørket kommer jeg til å "male" det hele med smøremembran. før jeg kommer til å fliselegge karet innvendig. Det blir altså ikke ferdig med det første, men jeg håper å kunne ta fontenen i bruk i løpet av sommeren...

Nedenfor:
Ikke akkurat påskestemning utendørs i dag.. men det er faktisk skikkelig hyggelig å oppholde seg "ute-inne" når det regner og blåser. Drivhuset er varmt og godt, så nå kan det både blåse og regne. Kanskje jeg tar meg en liten lur på sofaen?





Jeg håper vi alle får et riktig fint påskevær i de resterende feriedagene våre! 


Ha en fortsatt riktig fin påske! 

tirsdag 15. april 2014

Tilbake til vår svenske hage...

Så er påsken her og vi har reist til vår svenske hage. Her borte er været forholdsvis fint, men med en del vind. Likevel har det vært veldig hyggelig å gå rundt i hagen for å se hvordan plantene har klart seg. Først og fremst. Våren har nok ikke kommet like langt som der jeg bor i Oslo, men det er likevel mye å glede seg over.


Helleborus har jeg etter hvert fått rikelig av rundt om på hele eiendommen og veldig mange av dem blomstrer frodig nå. Jeg har dessverre ikke tatt vare på navnelappene til de forskjellige, så jeg kan ikke tilby annet enn bilder av ulike planter.  


Bildet til høyre:
Tysbast (Daphne Mezereum) busker vokser det vilt stort sett over hele eiendommen. Jeg har litt blandet forhold til dem siden de kan være ekstremt giftig, så dette er ikke en plante for barnefamiliehager.. De blomstret når vi dro til Spania og er nå i ferd med å blomstre av. Til høsten vil de danne mengder av røde bær opp over kvistene.
Tysbast dufter fint om våren og er noe av det første som kommer i blomst på vår eiendom.

Nedenfor: Flere Helleborus i blomst i skogen.

Mener dette er scilla. 


Ha en riktig fin påske! 

tirsdag 8. april 2014

Underlig, vidunderlig AGAVE..

Over alt i vår hage trives og gror en litt spesiell sukkulent plante mange betrakter som ugress. Grunnen er at de nær sagt kan vokse på stein- og sandgrunn. Det kan virke som de spretter opp over alt og raskt kan oppfattes som bøller som fordriver sartere vekster fra dine bed. Jeg skal ærlig inrømme at mange typer "ville" agaver har en litt bøllete karakter. De kan nemlig vokse seg enormt store i løpet av noen år, men agave er mye mer enn en ugressplante. Denne plantefamilien inneholder nemlig over 200 arter i alle former, farger og størrelser. 


Vi har mange ville Agaver, eller "agave Americana" på eiendommen. De fleste lukes bort når de ennå er små. Men noen får lov til å vokse seg store og fine om de dukker opp på steder hvor de ikke vil bli til bry. Det er nemlig ikke til å nekte for at de ville variantene av disse sukkulentene blir enorme! 
Tuppene på hvert av bladene har en spiss som er så hard og skarp at de ble benyttet som synåler i gamle dager. Uten bearbeidelse klarer de sylskarpe "nålene" å stikke hull på skinn og lær, så en må være ytterst forsiktig når en beveger seg rundt en voksen plante! 

Det er ikke slik at agave sprer seg uhemmet rundt i hagen. Plantene sprer seg nemlig bare ved frøspredning og disse vekstene kommer bare i blomst en gang i livet. Det kan ta alt fra 10-100 år, avhengig av jordsmonn, lysforhold og vanntilgang. Hos oss pleier plantene å blomstre hvert tiende år, så jeg antar forholdene er ideelle for dem. Når blomstringen er forbi dør forresten planten, men først etter å ha spredd mengder av små etterkommere som dukker opp i løpet av kort tid etter frøspredning. 


Blomstringen er i seg selv bemerkesesverdig. I løpet av noen sommeruker skyter "blomsterstilken" opp midt i planten. Den blir omtrent 3-5 meter høy og er like tykk som et 5-6 år gammelt tre. Stilken er like hard og sterk som en trestamme, så om du ønsker å fjerne den før blomstring må du finne frem motorsag eller en god øks..

Agave Americana blir ofte dyrket for sukker og sirupsutvinning siden det meste av planten er spiselig. På bildene ovenfor er det blå "Agave Americana" som har sprunget ut i blomst, men der finnes også en grønn variant med gule striper på bladverket. Disse har jeg også rundt om på eiendommen. Planten på bildet nedenfor har jeg derimot på drivhustrappen i Sverige. Jeg liker å ha dem i samplantinger siden de skaper fine kontraster med sitt store og saftige bladverk.
Om du ønsker å dyrke dine egne agaver i Norden lar dette seg lett gjøre i potter siden de er møysomme plante som ikke trenger mye jord for å vokse. De tåler desverre ikke frost, så om vinteren må du plassere dem innendørs. Jeg setter dem i et kaldt, men frostfritt rom med kunstig belysning. De får omtrent aldri vann på vinterhalvåret. Dette er lette og takknemlige planter å dyrke, men vær klar over at de etter noen år kan vokse seg såpass store at det er vanskelig å håndtere dem innendørs. Vær da klar over at de lett kan beskjæres/stammes. 


Planten på bildet til venstre er en annen type agave: A "Attenuata". Disse har en lysere og mer behagelig grønnfarge for samplanting og kan også fås i sølfargete varianter. Denne typen agave har mykere bladrosetter enn de ovenfor nevnte variantene, og mangler dessuten totalt de skarpe piggene som A. Americana har. 
De er lette å forme til stammete "palmer" ved å kontinuerlig fjerne de nederste bladrosettene etter hvert som planten vokser. Stammen har en fin, palmelik brunfarge som blir tykk og solid som på et ungtre. Disse plantene får ofte små avleggere på stammen og/eller roten. Disse kan lett brytes av og plantes for seg selv, så etter noen år kan du fort ha 5-10 stykker fra en morplante. 
Nedenfor: En litt annen variant av A. "Attenuata" har blitt plassert i potte og samplantet med andre krukker klatreplanter, sukkulenter og kaktuser. Denne planten er omtrent 10 år gammel nå. 


Ha en fortsatt riktig fin kveld! 


tirsdag 1. april 2014

Blomstring i vår spanske hage...

Denne gangen må jeg være ærlig og inrømme at hagen ikke har hatt hovedfokus. Vi bestemte oss nemlig for å nyte sol, varme og ferie ved å slappe av og simpelthen nyte noen avslappende dager ved Middelhavet. Det har vært fantastisk herlig! 


Det betyr ikke at jeg ikke også har stelt litt i beder og krukker rundt om på eiendommen. Til tross for at spanskekysten nå har vært gjennom sin verste tørkevinter på 50 år, så er vi veldig fornøyd med hvor godt plantene våre har klart seg.

Jeg tror det delvis skyldes at vi har bygget en "ramme" av grønne vegger i utkantene og bakkanten av hagen. Der har vi benyttet planter som virker grønne og frodige i ekstremtørke. Carob treet til venstre for "dama vår" er en slik plante. Det kan vokse i ørkenlandskap. Det frembringer mørkebrune "ertebelger" om høsten. Disse er søte og veldig gode på smak og selges ofte i helsekostbutikker som "sunn sjokolade". Pelargonia og Oleander benyttes i forkant av mine "grønne vegger" siden de frembringer et overdådig blomsterflor stort sett hele sommeren. Men Mars måned regnes som en "grønn måned" siden disse plantene stort sett er breddfulle av knopper som ennå ikke har kommet i blomst.
Joda- pelargonia blomstrer stort sett hele året- og gjør det også på vår eiendom, men det er først om en måneds tid og utover at de vil vise seg fra sin beste side! Her blomstrer noen som står litt mer skyggefullt og derfor har hatt tilstrekkelig med fuktighet til at de har kunnet frembringe blomster også denne ekstremt tørre vinteren/våren!


Januar til Mars måned pleier vanligvis å regnes som "regntid" i Spania. Ikke slik at det regner så mye normale år heller, men såpass mye at grunnvannet kan samle opp et nytt forråd til å takle den tørre årstiden som ligger foran oss.
Vi mistet blant annet mitt kjære Acasia tre denne vinteren. Disse er egentlig ekstremt tørketålende og pleier å være fullstendig dekket av gule "Pompong blomster" på denne årstiden, men vårt tørket ihjel. Vi har derfor kjøpt et par erstatningsplanter i år. Blant annet dette fullvoksne appelsintreet. Det ble plassert der acasiatreet hadde stått.


Appelsinene på dette treet er noe av det beste jeg har smakt. Ekstremt smakfulle, søte og fulle av saft, så jeg håper virkelig det klarer å etablere seg denne sommeren!
Våren er forresten en tid når sukkulenter og kaktuser blomstrer - og det har vi rikelig av på eiendommen. De fleste har blomstret av for lengst. Kaktusplanter begynner nemlig å blomstre i Januar. Men vi har likevel rikelig med kaktus og sukkulentblomster disse ukene også. Det fine med kaktus og sukkulenter i Spania er at en kan ha dem i krukker og kar stort sett over alt. Det virker ikke som de fleste av dem har noen som helst problemer med ekstremtørke!


Nedenfor:
Denne busken er ny for året. Den er veldig vanlig i våre naboers hager og blir etter hvert til blomstrende trær. Min er ikke mer enn en meter høy, men om en 8-10 år har nok også denne blitt et fint, lite tre- om det klarer å leve gjennom sin første sommer da...


Til venstre:
Jeg har nok nevnt det noen ganger før, men om vi liker smaken på en frukt pleier vi å stikke steinen ned i et bed eller en potte. Derfor vokser det opp ukjente busker og trær de fleste steder på eiendommen vår. Først når de bærer frukter finner vi ut hva de ulike typene er. Dette vet jeg derimot temmelig sikkert er en avocado plante. De finnes i mange bed. Jeg liker nemlig avocado veldig godt - og de trives tydelig godt i våre bed...  ;-) Det tar nok fortsatt mange år før noen av dem kommer til å bære frukter, men bladverket er jo vakkert det også!?

Nedenfor:
Denne busken vil nok mange nordiske hageeiere også dra kjensel på siden den finnes i mange av våre nordiske hager også. Dette er en Chaneomeles Japonica. Jeg har en i skråningen i Sverige, og når vi så den til salgs i et Spansk hagesenter tenkte vi at det kunne være morsomt å ha den her nede også. :-)



Ha en fortsatt riktig fin dag!