mandag 23. september 2013

En liten titt i drivhuset.


Nå har nesten alle plantene i drivhuset kommet inn i bolighuset for vinteren. Drivhuset føles likevel ikke tomt og trist, for nå har noen av figurene fra hagen fått lov til å flytte inn under glasstak.
De står foreløpig litt tilfeldig plassert rundt i rommet. Noen skal få stå slik de ble plassert. Andre skal stables litt mer planmessig.


Bildet til høyre:
Drivhuset er riktignok ikke helt tom for planter. I bedet sammen med vindruer og kiwi har jeg plantet noen klematisplanter også. En av dem blomstrer faktisk ennå. Denne heter "Nelly Moser" og er et velkomment fargeinnslag i et bed som ellers er grønt.

Nedenfor:
Det er i grunnen denne årstiden vårt drivhus fungerer best til sin funksjon nummer to, nemlig å bruke det som en utestue. Vi har infrarød ovn som bringer ekstra varme. Ellers tenner vi en mengde stearinlys og dimmer taklykten til kosestemning. Hva er vel finere enn å kunne sitter her ute når mørket er i ferd med å senke seg, se hvordan solen forsvinner ned i horisonten og farger elven rød!?



Nedenfor: En del av drivhuset jeg ikke fikk ferdigbygget i sommer: Fontenen er fortsatt ikke fliselagt, hverken ut eller innvendig. Jeg har derfor bare lagt noen store fliser over "vannkaret" og benytter det midlertidig som "plantebord". Siden jeg har en del planer med plassen ved siden av fontenen har jeg heller ikke fliselagt denne delen av gulvet. Om jeg er heldig, så håper jeg på litt overskudd og milde høstdager... Hvis ikke får ting være som de er frem til våren. Hvem vet, kanskje forandrer planene mine seg frem til da?


Ha en fortsatt fin dag!

søndag 22. september 2013

Høst i Woodland hagen.

Jeg har ikke vært så flink å vise så mange bilder fra Woodland hagen i sommer, så her kommer høstens andre innlegg. De fleste trærne er fortsatt sommergrønne, selv om bakken stadig får et tettere dekke av tørt løv. Denne sommeren har vært hard for skogshagen min. Det har nemlig nesten ikke vært regn siden i vår, så mye har gått i dvale under jorden, mens andre planter nok ikke har taklet så lite vann. Jeg vanner nemlig ikke i skogen. Det vil bli for komplisert.
Liljene ser derimot ikke ut som de har noen særlige problemer med mye tørke. De sitrongule variantene blomstrer ennå og nå har sannelig mange hvite begynt å åpne seg.

Bildet nedenfor:
Campanula Punctata Alba er en fin woodland vekst. Den begynner å blomstre  med store, hvite klokker i Juni og holder det gående til langt ut i September. Selve planten blir ikke mer enn 25cm høy, så blomstene på nesten 5cm gjør seg godt bemerket!  De trives godt i halvskygge og har ikke vist tegn til å spre seg ennå.


Rhododendron buskene vokser seg sakte, men sikkert større for hvert år, selv om mange av dem virket helt døde i vår. Jeg fikk riktignok ikke særlig blomstring, men er glad for at de fortsatt ser ut til å ville bo i skogen vår :-)


Rosa liljer i skogen har jeg vist før. Egentlig var det ikke planlagt  å ha disse her, men et feilparti med hvite har kommet i en rekke fargevarianter. Jeg har i grunnen kommet frem til at samtlige farger er like velkommen i min Woodland hage, for farge får jeg ikke nok av...! 
Det er nemlig ikke så mye som blomstrer i min skog for tiden. Jeg er uansett glad for alt som gjør skogen min litt frodigere- enten det blomstrer eller "bare" har grønt bladverk
Nedenfor:
Et litt mer ærlig bilde av skogen nå i høst. Det er ikke så mye som blomstrer der.  Flere steder har ugress begynt å rotfeste seg. Vilt ormegress har spredd seg veldig blant mine kultiverte varianter, noe jeg er veldig glad for. Ormegress er nemlig veldig velkommen i min skog!

Skogsbunnen min begynner sakte, men sikkert å bli frodigere og tettere. Hovedsakelig er det hosta som dominerer mest, men hasselurten, hepatica Nobilis, Pachysantha Terminalis og ulike andre, krypende grønne planter gjør sitt beste for å fylle de bare flekkene som det ennå er rikelig av. 


Nå i høst har jeg fått mange ulike løkvekster som skal plantes ut, men det får jeg heller skrive om i et senere blogginlegg.

Ha en fortsatt fin kveld. 



onsdag 18. september 2013

Høststemning..

Nå er tiden kommet hvor hagen så definitivt har begynt å forberede seg for mørkere kvelder og kjøligere netter. De fleste plantene har latt sine siste blomster få danne frø som jeg må inrømme jeg ikke har sanket.
Det betyr ikke at hagen nå har gått i dvale. Fortsatt er det mye farge, både på bladverk og blomster. Denne gangen skal jeg likevel fokusere på noe annet. Nemlig den stillheten og freden jeg føler kommer med tidlig høst.
Ennå har ikke regn og blåst satt inn. Plenen er fortsatt forholdsvis fri for dødt løv. Elven begynner å fylles opp av flokkfugler som tydeligvis gjør seg klar til å trekke sydover. Faktisk ser vi dem stadig oftere anta plogform idet de lander og letter fra vannflaten. De vet tydeligvis hvilken årstid vi har kommet til!
Utenfor min hage er det utvilsomt Canadagjessene som utgjør de største fugleflokkene med grupper på opp til 30 individer som daglig lander like foran plenen. Gjerdet gjør at de ikke lenger kommer på land, men enkelte steder er elven så grunn at de liker å spise næringsrike bunnplanter som tydeligvis har vokst seg store og lange i løpet av sommeren.

 Andre ganger flyr de bare lavt over vannflaten uten å gjøre tegn til å lande. De forstår vel at en må variere på beiteområdene for å ikke overbelaste de fruktbare områdene i elven. Der har vi mennesker kanskje et og annet å lære...?


En hage som begynner å finne frem høstklærne:


Ha en fortsatt riktig fin dag! 

Inn for vinteren...

Når jeg bestemte meg for å lage en atskilt hage i forbindelse med drivhuset på hytta, så var det en såkalt "Middelhavshage" jeg ønsket å utforme. Ikke akkurat det enkleste å få til i på en eiendom som stort sett må klare seg selv de fleste ukene av året! Likevel fyltes det raskt opp med palmer, kaktuser, agaver, oliven, fikenplanter, laurbær og bougenvillea. Plantene var jo ikke så veldig store, så allerede første sesongen innså jeg at jeg måtte fylle denne delen av hagen med andre planter, så relativt raskt har den gått fra Middelhav til rosehage. 


Det vil si, jeg ønsker fortsatt at denne delen skal være middelhavs-inspirert men har nå mer fokus på det siste, nemlig inspirert.
Derfor har jeg begynt å spe på med planter som gir middelhavs- stemning men likevel kan takle en kald, nordisk vinter eller ti!

Desverre må jeg inrømme at mine ekte middelhavsplanter har endt opp med å plasseres mer og mer i bakgrunnen- og da mener jeg fysisk. De to siste somrene har de stått gjemt pent gruppert bak drivhuset for så å flyttes innendørs om vinteren.
Nå har den tiden altså kommet; at plantene igjen skal tilbringe måneder innomhus, så en etter en har de blitt plassert på vogn og fraktet frem til gatedøren. På bildet til venstre er det et laurbær og et fikentre som bringes inn.


Ennå står de fleste utomhus, men neste gang vi er i svenskehagen, så havner nok de resterende også inne i planterommet.

Jeg har jo alltid hatt litt problemer med å overvintre plantene i huset siden det kan gå mange uker mellom hvert besøk. Derfor gikk jeg til innkjøp av noen eksemplarer av "Big Drippa" . Disse store vannbeholderne henges opp på veggen og dryppvanner deretter plantene individuelt. Det skal bli spennende å se hvor lang tid det kan gå mellom hvert påfyll denne vinteren...

Nedenfor:
En slange går fra hver vannbeholder til plantepottene. En liten dryppinretning som kan stilles individuelt for hver plante, skal deretter skal forhåpentlig sørge for tilstrekkelig væte i noen uker av gangen...


Nedenfor:
Pelargonia og sommerblomstrende planter som kan overleve vinteren i kjeller vil bli plassert der så fort det nærmer seg fare for frost. Forhåpentlig vil det fremdeles være mange uker inn i fremtiden!


Ha en fortsatt fin dag! 

søndag 15. september 2013

Drivhushagen i September


Det er vel ikke lenger til å unngå at sommeren nå definitivt er på hell, selv om det kanskje ikke helt føles slik på dagtid. Forrige helg hadde vi 28 grader i skyggen på eiendommen i Sverige. Nattetemperaturen var derimot en helt annen! Da var det så kjølig at jeg nesten var redd for at frostnettene ikke er langt unna. 


Mange av blomstene har takket for seg for i år, mens andre fortsatt er i full gang, så jeg tenkte jeg skulle vise litt av hva som blomstrer i drivhushagen vår nå for tiden.

Først og fremst er det rosehagen som fortsatt er fylt med mest farge. Rosen, "The Fairy" har blomstret trofast som bunndekker i hele sommer. Det ser den ikke ut til å slutte med nå heller.  Fortsatt står mine eksemplarer breddfulle med knopper, blomster og selvfølgelig avblomstrede stumper siden jeg ikke er i hagen så ofte som jeg burde.


Denne likte jeg så godt for et par år siden at jeg kjøpte flere eksemplarer av den i vår. Louise Odier heter hun. Blomstene er vakre og dufter middels sterkt. Den blomstrer hovedsakelig i Juni- Juli, men remonterer og kommer også med blomster nå i September. Egentlig er den ikke særlig ideell i min hage. Jeg ønsker jo bunndekkere i bedene og klatreroser langs kantene, men en kan jo ikke alltid bare lytte til fornuft heller? Vokser de for mye får jeg enten klippe dem eller plante dem på et litt annet sted.


Nå i September har forresten høstfloksen begynt å blomstre i drivhushagen. Jeg har tre ulike typer sorter i grupper. Alle har det til felles at de passer sammen i farge og fasong, men med svake nyanseforskjeller. Dessuten begynner blomstringen på litt ulike tidspunkter. På den måten håper jeg å få blomstringen til å vare lengst mulig.
Sortene er:
Mies Copijn
Miss Pepper
Bright Eyes.

Jeg har forresten begynt å innføre stadig flere stauder med grått bladverk i drivhushagen. Jeg synes det passer fint sammen med roseblomstring.
Her er det en Anaphalis Triplinervis, eller "Sølvevigblom" som har kommet i blomst. For meg har planten stor prydverdi både med og uten blomstring. Planten blir ikke høyere enn 30-40cm, men danner tett, sølvfarget bladverk om sommeren og begynner å blomstre med skyer av hvite "pomponger" sent i Juli. Hos meg varer blomstringen stort sett ut September.



Bildet nedenfor:

Fortsatt blomstrer det en del liljer rundt om i drivhushagen, men den store frodigheten er nok over for i år. Men derfor setter jeg større pris på dem som fortsatt gleder med å bringe liv og farge inn i hagen.






Rosemandeltreet har rukket å bli tett og fint i løpet av året som har gått. Jeg var jo litt usikker på om det ville takle vinteren, men det gjorde det med glans. Til venstre for rosemandeltreet har jeg en kjempestor trepionbusk. Den griper såpass om seg nå at jeg seriøst vurderer å flytte den til en annen del av hagen, men er det noen av dere som har erfaring med flytting av trepion? Det ville jo vært synd om det døde?

Tanken har alltid vært å ha rosemandeltreet som midtpunkt i bedet bak drivhuset. Ellers skulle det bestå av bunndekkende roser, lavendel og andre, lave stauder med sølvfarget bladverk.
Klatreplanten som vokser opp etter drivhusveggen er en "Honningrose" med fantastisk blomstring i Juni. Desverre er den kun engangsblomstrende, så derfor har jeg plantet klematis som vokser sammen med denne.

Nedenfor:
Mitt "Pyrus Salicifolia Pendula", eller "Nordens oliven"; Vierpære, ser ut til å trives godt i den nye delen av drivhushagen. Etter hvert kommer jeg til å plante rosehekk langs stakittgjerdet på innsiden av drivhushagen, samt lage gangveier av heller som kommer til å binde den nye og "gamle" drivhushagen sammen.


En annen vakker rose som har gledet meg i drivhushagen i sommer. Den er rosa med svak ferskenfarget nyans, blomstrer frodig og har middels sterk duft. Jeg vet desverre ikke helt sikkert hva den heter, men mener det er en "Clair Renaissance"? Noen som kan korrigere meg om det skulle være feil?

Nedenfor.
Rosen "Escapade" er ny for året. Den passer fint inn blant drivhushagens øvrige roser siden den ikke blir høyere enn 50-90cm og derfor kan fungere som "bunndekker", selv om "bukettrose" er et riktigere ord. Den har en kraftig duft og remonterer gjennom sommeren. Nå i September er den tydeligvis i ferd med å gi opp, så selv om blomstringen er litt bedrøvelig på bildet, så fortjener den å nevnes på bloggen i det minste en gang i år ;-) Den står helt i utkanten av hagen og er desverre omgitt av en god del ugress. Til våren lover jeg å legge avispapir og bark rundt den og de øvrige plantene i denne delen av hagen!



Ha en fortsatt riktig fin dag.




torsdag 12. september 2013

Bryllupshagen i Spania




Som noen av mine blogglesere kanskje vet dro vi til Spania av en litt annen grunn enn ferie og hagearbeid denne gangen. Vi hadde nemlig bestemt oss for å samle familie og venner til en mer eller mindre høytidelig uke med ulike begivenheter for de inviterte frem til Fredag den 30 August. Da skulle vi feire vårt bryllup. Etter 20 års samboerskap følte vi tiden var inne... ;-)

Til tross for den ekstreme tørken Spania har vært rammet av denne sommeren, så fremsto eiendommen og hagen grønn og frodig npr vi ankom. Og best av alt, nesten totalt ugressfri!

Jeg må inrømme vi kjøpte en del blomstrende planter for å friske opp enkelte steder, men stort sett var det faktisk veldig mange gamle busker og stauder som strålte i sin beste fargeprakt også.


Været var stort sett fantastisk hele uken. Det vil si, med unntak av natten til selve selskapet! Da  kom endelig regnet - med lyn og torden så det ristet i fjellgrunnen! Vi så for oss et scenario hvor vi måtte dekke på et langbord i utestuen, men det trengte vi ikke. En time før gjestene ankom skinte solen og temperaturen ble enda mer perfekt enn den hadde vært tidligere i uken.

24 gjester så ut til å storkose seg og serveringspersonalet gjorde en fin og profesjonell jobb med å varte dem opp. Vi var tilmed så heldige å få en klassisk, spansk gitarist som spilte under hele middagen.

En god venn av oss bidro også med sang. Det var kanskje det hyggeligste musikalske innslaget den dagen.

Og så var det jo en veldig fin følelse å kunne ferie det hele i hagen- omgitt av våre planter og trær. :-)




Etter middag ble det litt mindre formelt. De som ville kunne bade og slappe av. De var jo tross alt i Spania i bare en liten uke!


Marokkansk dans er kanskje litt uvanlig i et bryllup, men Spania og Marokko er jo nesten naboer... ;-)




onsdag 11. september 2013

Skogen i September...


Jeg må inrømme jeg ikke har egnet mye tid i Woodland hagen denne sommeren. Det er jo helt de øvrige årstidene jeg tilbringer der inne. Ikke så rart at ugress sakte begynner å bre om seg der inne... Når jeg skulle inn for å sjekke skadene mitt nye, ukjente "skadedyr" hadde forvoldt, så var det en litt blandet fornøyelse. Det mest positive var at ugress fortsatt holder seg unna de fleste steder!
Sommertørken har derimot gått hardt ut over mange planter. Mange så helt døde ut, men jeg har, av tidligere erfaringer, opplevd at veldig mye kommer tilbake igjen til våren, så jeg blir ikke særlig deppa av det. Merkelig nok var de åpne områdene i skogen nesten urørte av min(e) sultne inntrengere, mens de veiene jeg har belagt med avispapir og et tykt lag bark så ut som tesiler- altså tett i tett med hull, samt områder hvor store groper var gravd i bakken. Dette bekymrer meg jo ikke så mye siden jeg bare kan fylle disse med nytt lag aviser og bark, så blir de som nye igjen.

Bildet nedenfor:
Inngangen inn til skogshagen går mellom to store bjørketrær. Bak disse kommer en til et overgrodd område hvor jeg har brukt mye tid og energi i sommer. Der har vi bygget en gangbrygge i tre som skal føre inn til Woodland hagen. På venstre side- mot elven, har jeg plantet prydgress, hosta, liatris, dagliljer og mye mer. De har begynt å vokse seg til og har tilmed blomstret en del i år, men er nok fortsatt et "work in progress..."


Nedenfor:
Denne veien var helt uskadet. Det virker som om skadedyret (ene) har holdt seg på de relativt nyetablerte veiene langs elvebredden, noe jeg er glad for siden jeg har færre kultiverte planter der ennå.


Ellers er jeg faktisk veldig glad for å se hvordan planter skyter i været og ting endelig begynner å etablere seg. Jeg håper jo på at bunndekkerne mine skal rekke å få så godt fotfeste at de klarer å utkonkurrere ugress når det må begynne å etablere seg for fullt. Foreløpig har det vært nok med luking om våren og deretter sporadisk luking i sommer.

Nedenfor:
Liljer har definitivt kommet for å bli i woodland hagen. De ser ut til å trives med både tørke og litt skyggefulle forhold. Dessuten kommer de i skogen når liljeblomstringen har begynt å avta. Det skader jo ikke med en forlenget liljesesong på denne måten? Planten på bildet er nok en navnløs variant asiatisk lilje, men jeg skulle gjerne hatt enda flere av denne, for den svovelgule fargen passer perfekt inn i skogens halvskygge!



Til høyre:
Høstormedrue (Cimicifuga Racemosa Cordifolia) har en vakker blomstring i August- September. Da får den perlelignende knopper opp langs et spir. Blomstene kan minne litt om hvitt stjerneskudd. Under blomstring kan planten bli mellom 1-2 meter høy og kan dyrkes over nesten hele landet. (Herdig til H7)
Fungerer nok best i sol, men jeg synes den er like vakker i skygge.
Vil gjerne ha mye mer av denne!

Nedenfor:
Noen områder av skogen er fortsatt veldig bare. Andre steder begynner bunnen å bli så tett av ulike planter som jeg egentlig ønsker meg. Jeg har desverre plantet veldig mye etter infallsmetoden når jeg begynte på min Woodland hage. Navnelapper har det med å forsvinne i løpet av året og hukommelsen svikter mer enn en gang, så det er ofte en overraskelse å oppdage blomstring et helt annet sted enn jeg trodde nettopp den eller de plantene opprinnelig skulle være plassert... ;-) Jeg ser på det som en del av sjarmen med woodland hagen min- og skulle noe overhodet ikke passe inn, ja så får jeg bare flytte det etter hvert..


Jeg nevnte jo på bloggen i går jeg skulle vise litt av ødeleggelsene mitt nye "skadedyr" hadde forvoldt. For å være ærlig var jeg mest opptatt av skademinimering og å redde de plantene som fortsatt kunne reddes til å ta så mange bilder, men her kommer noen: 
På det første bildet bruker jeg hånden som mal for å vise størrelsen på en stubbe som var blitt utsatt for røff behandling.
Den var hel forrige gang vi besøkte Sverige.


Nedenfor: Et av bedene som ble ødelagt. Bedet hadde et dekke av fiberduk og bark. Plantene var plassert i hull i fiberduken for å hindre ugress. Plantene som du ser på bildet er plassert tilbake av meg etter at jeg var begynt på opprydningsprosessen. Jeg hadde også begynt å jevne ut jorden og fylle på mer før jeg bestemte meg for å fotografere skadene. Det hele så altså en del verre ut når jeg oppdaget skadene.


Oversiktsbilde over bedet slik det så ut forrige gang vi var i vår svenske hage.


Nå lover jeg å ikke skrive mer om helgens skadedyr fremover, men heller fokusere på det som faktisk blomstrer i vår hage for tiden.

Ha en fortsatt fin dag!