onsdag 31. juli 2013

Bryggeliv


Nå som første del av min sommerferie er over og jeg er tilbake på jobb, så blir det til at jeg sitter og ser igjennom alle bildene som ble tatt denne gang, ting som ble gjort, besøkt og selskaper som ble holdt.  Og årets sommer var rik av alt dette- på alle måter.
Som før sagt valgte vi å prioritere avslappende dager, selskapelighet og litt turer rundt i distriktet fremfor intens luking og velstelte bed. Siden været viste seg fra sin aller beste side samtlige feriedager var hovedoppholdsplass nummer én på bryggen vår. Her spiste og drakk vi, solte oss, matet fiskene og hilste på en og annen enslig båt som hadde forvillet seg forbi oss på sin vei oppover elven.


Jeg liker å spise fisk og skalldyr, men de som befinner seg i elven og under bryggen vår blir det litt for nært å fange. De blir på en måte familiemedlemmer som det er hyggeligere å mate- og betrakte enn å steke... De er nemlig usedvanlig tamme. Vi gir dem brød hver eneste dag av ferien og når de ser oss med brødposen i hånden, så koker vannet av liv! Noen fisk er på opp til 2 kg og når de sluker i seg maten smeller de med halen i vannflaten så spruten står. Vi har merket oss at det er ulike typer fisk som oppholder seg hos oss på ulike tider av dagen. Om morgenen er det stimer med karpe som skal ha frokost. Midt på dagen- om det er vindstille kommer ørreten. Ellers er det forskjellige typer og størrelser av fisk som jeg desverre ikke aner navnet på! Kanskje jeg skal begynne å fotografere dem og ha en spørrerunde her på bloggen? ;-)


Den eldste delen av bryggen er jo ikke mer enn 2 år gammel, men har allerede fått den fine, grå fargen jeg liker så godt på ubehandlet treverk. Jeg må nok olje den snart, men er det noen av dere som har noen tips til hvordan den kan behandle gråfargen- også etter en slik behandling?

Nedenfor:
Fargeforskjellen mellom gammel (2 år) og ny brygge (1 år) begynner å viskes ut. Denne sommeren snekret jeg "skjørt" i bryggens fremkant, både for å stabilisere den ytterligere, men også for å gi den et litt mer ferdig preg. Når jeg bygget den valgte jeg å ikke la den ha rette linjer, men svakt kurve seg. Det angrer jeg litt på i ettertid, for kurvene jeg har valgt er såpass små at de får det hele til å virke skjevt heller enn organisk, men jeg har valgt å overse akkurat det... ;-)


En helt utrolig ting med eiendommen er at der nesten overhodet ikke eksisterer mygg her! En sommer for noen år siden bestilte vi et billass med bark, som viste seg å være gjennomfuktig og brakte med seg svermer av mygg! Vi tenkte at dette kom til å være noe vi ville slite med på sommerstid. Spesielt siden vi er omgitt av så mye vann. Men vi kan faktisk sitte utendørs til langt på natt uten å se så mye som en eneste mygg. Små knott har vi riktignok fortsatt litt av. Jeg lurer på om mangel på blodsugere skyldes at eiendommen ellers er såpass tørr?


Foruten skjørtet på bryggen har jeg også forsterket den realt med enda flere bjelker- ikke fordi det var nødvendig, men siden vi bor ved ferskvann som er islagt om vinteren, så vil jeg ta mine forhåndsregler tilfelle 10-12 bjelker skulle bli skadet ved vårløsningen. Hittil har isen heldigvis overhodet ikke vist seg å være noe problem. Det håper jeg det fortsetter med!
Vi har riktignok ikke bryggen helt for oss selv. Vår trofaste følgesvenn "Måken Jonathan" og hans make elsker også å ligge å sole seg der etter et godt fiske- eller brødmåltid. Om du ser nøye på bildet nedenfor får du kanskje øye på dem?




Vi har ikke mange planter på selve bryggen. I hver ende har vi plassert en krukke med planter. I krukken på bildet til høyre har jeg sommberblomster og noen ceriserøde hortensia. Urnen er av støpejern og veier ganske mye, så den skal få stå slik frem til vinteren.

 I elven vokser der vannliljer med små, gule blomster av den vanligste typen, foruten en vakker rosa type med store, fylte blomster. (Desverre vet jeg ikke hva denne heter) En stor gruppe med gule Iris Pseudacorus vokser i elvebredden ved enden av gangbryggen. Ellers har jeg plantet et enslig tre av typen Rosenhagtorn (Crataegus Laevigata "Pauls Scarlet") inntil bryggekanten.


Nedenfor:
Måken Jonathan og maken hans er alltid tilstede med oss. Ser du hvor de er på dette bildet? ;-)


Ha en fortsatt riktig fin sommerdag! 





mandag 29. juli 2013

Woodland hagen i slutten av Juli.

Sommeren kommer nok aldri til å være høydepunktet i en Woodland hages blomstring. Den tilhører uten tvil våren, med høstblomstring på andreplass. Men så fort løvtrærne har fått løvverk går veldig mange skogsplanter og skyggevekster i mer eller mindre dvale.
Der er likevel mye å se i skogen- også på denne årstiden. 
Nedenfor: 
Astilbene har begynt sin frodige blomstring over alt rundt i skogen. De fargerike fjærlignende blomsterspirene lyser godt opp blant alt det grønne skogsbunnen ellers består av. 


I år har jeg prøvd ut mange flere farger og typer astilbe. De tåler den ekstremt tørre skogsbunnen som så ofte preger min skog. I år har jeg mistet en mengde planter på grunn av måneder uten regn, temperaturer på opp til 30grader i skyggen og totale mangel på vanning fra min side. Men astilbene står der like fine! Jeg vet desverre ikke navnet på varianten ovenfor, men den hvite til høyre heter "Milk and honey". 
Astilber blir som oftest rundt 40- 50cm høy, kan vokse i alt fra full sol til full skygge, men blomstringen vil nok lide under sistnevnte plassering. 
De trives best i porøs, næringsrik, fuktighetsbevarende men veldrenert jord, men har også klart seg bra i min tørre og sandrike skog. De blomstrer vanligvis i Juli og August, men også bladverket er såpass vakkert at det gir planten prydverdi hele sommeren. 
Til venstre: 
Praktlysning: "Lysimachia Punctata" vil jeg nok være litt forsiktig å plante i solrike bed med sartere planter, for disse kan raskt overta det meste om muligheten byr seg. I skogen min derimot ser det ut til at disse plantene oppfører seg både pent og dannet. Jeg planter dem på de mørkeste og tørreste områdene i skogen. Det ser ut til å holde dem veldig godt i sjakk. Jeg håper likevel jeg etter hvert vil få større klaser av disse rundt omkring i woodland hagen. 
Praktlysning får spir med enkle, gule blomster i Juni- September. Den kan bli mellom 30- 100cm høy og kan være invasiv om den plantes i lyse og næringsrike områder. 




Bildet til høyre: 
Hvit løytnantshjerte; "Lamprocapnos Spectabilis Alba" har sin hovedblomstring i Mai- Juni, men jeg pleier å fjerne stilkene så fort de er avblomstret. Dette fremkaller en ekstra blomstring på denne tiden av sommeren. 
Løytnantshjerte har vanligvis rosa blomster, men kommer også i den hvite varianten på bildet. Plantene blir omtrent 60cm høye og danner tette, fine tuer med blader som har en viss prydverdi- også utenom blomstring. 
De trives best i sol til halvskygge og kan glede deg med et langt liv i hagen om den trives. 
Plantene trives i stort sett hele landet og er en kjent og kjær plante i nordiske hager fra langt tilbake i historien. 

Jeg har etter hvert plantet veldig mange liljer rundt om i skogen. Både Martagon og asiatiske varianter. Stort sett er det hvite liljer jeg har satset mest på- og da helst dvergvarianter siden de har en tendens til å bli litt høyere enn vanlig i de skyggefulle delene av skogen. Blomstringen er det derimot ingenting å si på. Selve blomstringen begynner riktignok litt senere enn på resten av eiendommen, men til gjengjeld varer den også lenger. Plantene virker dessuten mindre utsatt for sykdom og skadedyr i woodland hagen! Mine liljer sprer seg og blir litt flere for hvert år, så det virker jo som de trives! 
Sorter jeg benytter: 
"Navona", "Umbria", "New Wave" og "Inuvik".

Nedenfor: 
En av mine favoritter i Woodland hagen er Nepeta Subsessilis. Den blomstrer uavbrutt fra Juni til September, fungerer fint som bunndekkende plante og fungerer like godt i sol som i skygge. 





Bildet til høyre: 
De fleste akeleiene har avblomstret for lengst, men denne frøsådde varianten har mye større blomster enn de andre sortene i skogen. Den blomstrer dessuten først på denne siden av sommeren, noe jeg virkelig verdsetter, så jeg ser frem til de vil spre seg mer i skogen. Desverre husker jeg ikke hva denne sorten heter. Noen ganger kjøper jeg frøposer jeg drysser rundt på skogsbunnen. Siden jeg ikke vet om disse vil klare seg i min skog, så skriver jeg ikke dette opp. Kanskje en rutine jeg må begynne å endre på....

Nedenfor: 
Allium har ikke vært noen stor suksess etter årets harde vårvinter. Faktisk døde de aller fleste for meg. Ikke så rart siden vi i en lengre periode hadde +20 grader om dagen, men helt ned i minus 10 på natten denne våren! Allium og andre vårløk som spirte tidlig taklet ikke helt dette.... Noen individer dukker likevel opp på de merkeligste steder. Helst mellom rhododendron og andre vintergrønne vekster. Jeg regner med de har gitt tilstrekkelig beskyttelse...?  Jeg gir ikke opp, men har alt bestilt en god del nye vårblomstrende løk som skal i jorden så fort de ankommer Sverige! 
Sorten nedenfor heter forresten Allium Nigrum. Den kan bli opp til 60-70cm og blomstrer med hvite kuler i Juni- Juli. De eksemplarene som har overlevd hos meg står på skyggefulle steder, så de blomstrer litt senere enn vanlig- altså nå. 


Ha en fortsatt fin dag! 



fredag 26. juli 2013

Hageprosjekt: Nytt drivhusgjerde

Kanskje rart at jeg bygger nytt gjerde rundt drivhushagen siden det opprinnelige bare var to år gammelt? Men faktum er at det aldri helt ble ferdigbygget. Jeg ombestemte meg nemlig midt i byggeprosessen. Selve drivhuset er jo plassert på restene etter et stort hovedhus som en gang befant seg på eiendommen. Trappen inn i drivhuset var den originale inn til huset som nå forlengst er borte. Drivhushagen derimot, ble bygget på en del av hovedhusets opprinnelige plassering, så vi bestemte oss raskt for at siden vi valgte å bevare trappen og de restene av grunnmuren som stakk opp av bakken, så var det eneste riktige å sette opp et gjerde som markerte det opprinnelige husets ytterkanter. Det "gamle" gjerdet ble derfor fjernet og et nytt satt opp på restene av den gamle grunnmuren.


Bonusen er jo at jeg plutselig har fått en enda større del av eiendommen som nå kommer til å bli rosehage! 
Den delen av rosehagen som vender mot bolighuset vårt fikk et stakittgjerde som vi malte svart så det skulle stå i stil med drivhuset. Etter hvert kommer vi til å plante roser langs dette gjerdet så det virker mer "integrert" i resten av eiendommen. Også innenfor gjerdet kommer der til å bli plantet en mengde klatre- og buskroser, så om noen år vil forhåpentlig innhegningen virke mye mer naturlig.

Foreløpig troner nellikrosen "Grootendorst" alene på utsiden av gjerdet, men etter hvert skal den få selskap av mange flere av samme sorten.

Langs hele innsiden av gjerdet plantet jeg flere eksemplarer av "Louise Odier" og "Romanze". 
Etter hvert håper jeg å legge "stier" av brostein som vil lede frem til drivhustrappen og området bak drivhuset, men det får jeg nok ikke tid til i år.

Jeg kommer dessuten til å lage samme stakittgjerder flere steder i samme område av eiendommen- mest for å binde det hele sammen. Men det kan jeg skrive om i et senere innlegg.


Ellers blomstrer veldig mange roser i drivhushagen i år.
Her kommer et lite utvalg av det som blomstret helgen for snart en uke siden: 

Nedenfor:
Pink Grootendorst. (foredler: De Goey i Nederland 1923). Jeg har denne og den dypere ceriserosa varianten (Grootendorst). I Norge kalles den ofte for nellikrose. Den får små, fylte blomster i klaser og blomstrer i Juni- Juli, kan bli opp til 180cm høy og 150cm bred og er ekstra hardfør. Takler sone H7/H8 i Norge.
Den har ikke duft. 


Til høyre: Rosen "Romanze" også kalt "Romance" og Tanexamor". Denn er en fin buskrose som ikke blir høyere enn rundt 90- 120cm. Hos meg begynner den å blomstre i slutten av Juni og gjenblomstrer stort sett gjennom hele sommeren. Den har en lett duft og fylte, ceriserosa blomster. Sone H4.

Nedenfor:
En annen skjønnhet i drivhushagen er Rosa "Mundi". Den er en vakker, halvfylt variant med tofargete blomster i rosa og cerise.
Den blomstrer i Juni- juli, men gjenblomstrer også gjennom ettersommeren høsten.
Denne rosen dufter sterkt av liljekonvall og citrus og trives både i sol og halvskygge.
Den klassifiseres som en historisk buskrose og trives opp til sone H5.

Nedenfor:
Jeg har ikke bare rosa roser i hagen min.
Opp langs bakveggen på drivhuset vokser den vakre "Helenae Lykkefund". Vanligvis kommer hun i slutten av Juni/begynnelsen av Juli hos meg, men i år er alt litt annerledes enn ellers, så først i midten av Juli slo hun til for fullt. 
Denne rosen får hvite, kremgule blomster i klaser og regnes som en meget enkel og hardfør klatrerose som takler soner opp til H5.
Den trives i sol til halvskygge og kan bli opp til 4 meter høy. Desverre er den bare engangsblomstrende om sommeren og er stort sett på sitt beste slutten av Juni/ begynnelsen av Juli. Da fyller hun hagen med en kraftig, god duft. Foredlet av Olsen i 1930,

En annen klatrerose jeg har plantet ved drivhuset er "Polstjärnan" eller "Polarstern" som den også kalles. 
Blomstene er enkle, små og hvite, men kommer vanligvis i store klaser i Juni/Juli. Hos meg har den ikke blomstret noe særlig i år.
Også denne er engagsblomstrende. Den kan bli opp til 3 meter høy og er ekstremt hardfør for klatrerose å være, så den kan faktisk plantes i stort sett hele Norge. 
Desverre er den engangsblomstrende og i motsetning til Helenae, så dufter den ikke. 
Både denne og ovennevnte klatrerose kan fint brukes til å klatre i trær. 


Ha en riktig fin helg! 



onsdag 24. juli 2013

Hageprosjekt: Nytt drivhusgulv!


Dere som har fulgt med bloggen min en periode husker kanskje jeg testet ut fliselegging i drivhuset høsten 2012. Den gangen fikk jeg ikke tid til å fliselegge, så det var noe av det første vi satte i gang med denne sommeren. Fliselegging er jo ingen tung jobb, men føles nesten som å legge et puslespill: Et riktig STORT puslespill oppdaget jeg etter hvert, for først må hver eneste flis legges. Deretter må ting skjæres og pusses på for å få det hele til å passe sammen. Så lager en mørtel og setter i gang. For å gjøre det hele enda litt mer komplisert hadde jeg valgt å sette sammen fliser med ulik tykkelse. Altså måtte jeg være ekstra nøye med limtykkelsen for å få samme overflatehøyde på alle flisene..


I tildligere blogginlegg har jeg skrevet om hvordan det ofte blir benyttet ulike typer fliser i kombinasjon på spanske terrasser og uteplasser. Jeg ville hente inspirasjon fra nettopp dette og bestemte meg derfor å gjøre det samme.
Jeg valgte å lage 2 stk "tepper" av steinmosaikk for å bryte opp i det svarte flisegulvet jeg ellers ville fått.

Jeg ble faktisk veldig fornøyd med det ferdige resultatet!
Det er nemlig en stor fordel å ikke være redd for flekker på "teppene" om det skulle komme vann fra krukker som har fått litt for mye å drikke
;-)
Vi valgte antrasittsvart fugemasse av nettopp den grunnen. Jeg var redd for at hvit fugemasse fort ville blitt misfarget. Svart derimot, er det ikke så lett å se misfarging på.


Jeg fikk dessuten også skiftet ut lampen i drivhustaket, og hengt opp en vifte. Begge i krom så ikke alt i drivhuset er svart...

Drivhusfontenen rakk jeg imidlertid ikke å ferdigstille. Men jeg har lagt glassfiber på innsiden av lecasteinskaret den skal stå i. Det kommer siden til å bli fliselagt med samme mosaikksteiner som på gulvet og først når det er ferdig fuget vil jeg kunne ha vann i det. Kanskje til neste sommer?







Ha en fortsatt riktig fin dag! 

tirsdag 23. juli 2013

Hageprosjekt: "Bro" uten vann...

I Januar måned nevnte jeg her på bloggen at jeg ønsket å bygge en gangbrygge langs elven mellom plenen og skogsområdet. (Innlegget kan du se her)

Planene og tegninger hadde vi jo allerede, så denne sommeren bestemte vi oss for å sette i gang med dette prosjektet.
Jeg fikk god hjelp av en kamerat, så jobben gikk hurtig unna. Vi fundamenterte det hele med rundt 50 påler som ble grundig festet i grunnen, men i motsetning til tegningen bestemte vi oss for at en del av disse pålene skulle danne rekkverk så gangveien skulle bli litt mer lik en bro samtidig som det også er tryggere siden vi planlegger å anlegge en hagedam som vil gå under selve trekonstruksjonen på en side.

Bildet nedenfor:
Gangveien begynner å ta form.


Nedenfor:
Den siden som vender bort fra elven (Den mest skyggelagte delen av dette bildet) består for tiden av en bygningsruin med natursteinsfundament. Ellers er terrenget senket i denne delen av hagen. I dag består området av et villniss med bringebærbusker, høyt gress og krattskog, så den enkleste løsningen er å anlegge dam på dette området. Gangveien vil da se ut som en brygge som henger ut over denne dammen.
På bildets høyre side har jeg så vidt begynt å anlegge et bed. Jeg la et dekke med aviser her før jeg begynte å plante, men må nok gå grundigere til verks etter hvert.


Nedenfor:
I bedet langs elven har jeg hittil stort sett plantet liatris, prydgress, allium, noen busker, hosta og en mengde hvite liljer som ennå ikke har kommet i blomst.


Nedenfor:
Langs elvebredden har jeg også plantet en del hvite lupiner kjøpt fra Peter Nyssen Nurseries i vinteren 2012/13. Det er selvfølgelig morsomt å se at de blomstrer allerede i år.

Joda, jeg er klar over at lupiner er svartelistet i Norge, men jeg har dem allerede som villplanter flere steder på eiendommen. På de 6 årene vi har hatt vår svenske hage har de overhodet ikke vist agressive tendenser. Om en ser på frøene til lupiner er de jo ikke akkurat designet for å fly langt avsted, så jeg må ærlig inrømme jeg er veldig skeptisk til disse plantenes spredningsfare... Det er derimot fint at Statens Vegvesen har sluttet å overså veikantene med slike- og andre frø i norsk natur, for der kan de nok fortrenge stedegne planter.

Som sagt er bedet langs elven - og gangveien helt i startfasen. Et lag med aviser dekket av bark har vært en god hjelp, men ennå popper der ugress opp stort sett over alt, så et fremtidig prosjekt vil være å legge et nytt- og tykkere lag med aviser som deretter blir dekket av sand. Jeg tror dette vil være med å forsterke "strand/bryggefølelsen" jeg ønsker bedet skal være preget av.

Nedenfor:
Selv om jeg ønsker å luke bort mye av den ekisterende floraen langs "elvebedet", så kommer jeg også til å beholde mye. Geitrams skal for eksempel fortsatt få vokse fritt.



Nedenfor:
Tuer av gresset som befinner seg der nå for tiden skal også få lov til å få vokse i små, tette grupper, men for å hindre spredning vil jeg legge ekstra tykke lag med aviser rundt disse tuene og deretter dekke til med strandsand.
De viltvoksende gresstypene danner nemlig flotte, nesten rødlige aks som svaier vakkert i vinden på denne tiden av sommeren.

Til venstre:
Denne tuen med gress fikk jeg av Vibeke i "4 i Kiellandsgata" sommeren i fjor. Det har variegert bladverk og har allerede rukket å danne en stor og frodig klynge som jeg ganske sikkert kommer til å dele opp i flere grupper jeg ønsker å plante langs elven! For at det ikke skal spre seg uhemmet har jeg plantet det i en murerbøtte jeg gravde fjernet bunnen på før jeg gravde det hele ned slik at den ikke er synlig i bedet. Hittil har gresset holdt seg pent i bøtten! :-)
Mange takk for gresset Vibeke!

Nedenfor:
Helt inntil "bryggekanten" har jeg plantet lavtvoksende planter som krypende rhododendron, hosta, hvite dagliljer og klynger med gult gress: "Millium Effusum Aureum".
Dette gresset får gulaktige blader/strå som ikke blir mer enn 30-40cm høye. Veksten betegnes som medium og plantene klarer seg fint opp til sone H4. De trives godt i normal jord eller sandjord, så sanddekke høres ut til å kunne fungere fint...?



Hva mener dere? Skal jeg holde meg til bark, eller gå over til strandsand oppå avisdekket i dette bedet?


Ha en fortsatt riktig fin dag! 


torsdag 18. juli 2013

Hagevandring: Drivhustrappen.

Det har ikke vært mye aktivitet på bloggfronten fra min side denne sommeren. Det betyr ikke at jeg har unngått hagearbeid, men dagene har stort sett gått med til hyggelig selskapelighet med venner og kjente, turer rundt i distriktet, samt litt jobbing i drivhuset og drivhushagen. Det skal jeg vise dere etter hvert, men tenkte jeg skulle vise dere litt bilder fra blomstringen rundt om på eiendommen de neste innleggene.

Denne gangen blir det drivhustrappen jeg kommer til å fokusere på. Været har vært usedvanlig varmt og tørt hele ferien, så plantene kappes om å blomstre mest for tiden. Det går til gjengjeld store mengder vann for å vanne busker og trær i hetebølgen vi inne i!
Jeg vet ikke om alle plantene på drivhustrappen passer like godt inn der, men de fungerer for meg. Jeg har bestemt meg for å følge den spanske trenden. Liker de en plante plasseres den i gruppe med andre enten den passer i form, farge og høyde eller ikke...

Nedenfor:
Peonvalmuer har jeg riktignok ikke plantet bevisst i krukkene på drivhustrappen, men de blomstrer over alt på eiendommen for tiden. Jeg lar dem blomstre og fjerner ikke frøstanden. Hos meg skal de få lov å dukke opp der de måtte ønske- også til neste år. Da blir det kanskje enda mer spennende, for i år fikk jeg jo noen flotte, dyprøde peonvalmuer fra Anne Karin i "Et nytt landsbyliv". Kanskje har de krysset seg med mine egne og dukker opp med nye fargekombinasjoner?


Mine lave dahlia har forresten også begynt å blomstre på drivhustrappen. Jeg har flere typer i hvitt og ulike varianter av rosa. Både kaktusdahlia og de mer vanlige. - Og for én gangs skyld passer de også i høyde med de øvrige plantene på drivhustrappen!



Pelargonia har jeg mange av i år. De er riktignok ikke så sjeldne eller spesielle. Faktisk har jeg kjøpt de fleste på nærbutikken, men siden de fint overlever vinteren i en mørk kjeller tar jeg dem frem om våren og lar dem vokse seg store og frodige på drivhustrappen.


Nedenfor:
Roser har jeg også mange av på drivhustrappen. Som du kanskje ser har jeg flere potter hvor navnelappen fortsatt er tilstede. Dette skyldes nok mest latskap, men også fordi jeg planlegger å plante en del av rosene ut i hagen etter blomstring. Da er det jo fint å være sikker på høyde, farge og lignende. Derfor velger jeg å overse disse navnelappene så lenge..


Jeg kjøpte veldig mange roser fra Hageglede denne sommeren. De fleste plantet jeg i hagen etter hvert som jeg mottok dem. En god del står desverre fortsatt på vent i krukker et sted i drivhushagen eller som her, på trappen. Forhåpentlig får jeg plantet dem permanent før det blir for sent...


Ha en fortsatt riktig fin sommer!
Neste blogginlegg skal jeg ta for meg en annen del av hagen.

Ha en fin kveld så lenge!