tirsdag 26. februar 2013

Woodland hagen: Bunndekkere- Del 1


På tide å grave litt i arkivet igjen! Alle bildene i dette innlegget har jeg brukt på bloggen før.

Det er utrolig å tenke på at jeg våren 2010 vurderte å hugge ned den delen av hagen jeg i dag kanskje setter aller mest pris på. Jeg hadde avtalt med et firma som tilbød seg å fjerne trærne i skogen - helt gratis - mot at de fikk treverket til pelletsproduksjon.
Heldigvis ble dette firmaet forhindret fra å utføre jobben og jeg kom etter hvert på bedre tanker. Jeg kunne jo beholde trærne og heller plante mellom dem!? Som sagt, så gjort. Allerede sommeren 2010 tok jeg mine første famlende skritt inn i oppgaven å lage en Woodland hage!

Etter den gang har ting virkelig akselerert og jeg synes jeg ser hvordan eiendommen begynner å forvandles fra et villnis med over-vokste  gamle, syke og døde trær, til et område med stier og veier, blomstrende planter, busker og trær.

Joda- jeg har VELDIG langt igjen. Det meste av skogen er fortsatt urørt og om sommeren kjemper jeg mot diverse typer ugress, krattskog, skygge, tørke og mye mer. Men hver gang jeg besøker vår svenske hage ser jeg fremgang.

Woodland hagen holder meg i aktivitet stort sett hele året, for hver årstid har sin fordel. Om vinteren, når bakken er frosset tynner jeg ut i skogen. Siden vegetasjonen da også er borte er det lettere å danne seg inntrykk av hvordan hagen bør utformes.


Grener og kvist blir kvernet til kompost som legges i gangveiene. 
Om våren ryddes bed for løv og døde grener. Nå begynner jeg å luke bort alt jeg vet er ugress som ellers vil være nesten umulig å bekjempe senere på sesongen. 
En effektiv metode å hindre ugress fra å etablere seg på skogbunnen har vært å plante bunndekkere jeg setter mer pris på, så noen ganger fremover skal jeg beskrive en del bunndekkere som alt vokser i min hage.
Bildet av de blå blomstene ovenfor: 
"Omphalodes Verna", eller Vårkjærminne som den kalles på Norsk er en fin mark-dekker  Den trives best i halvskygge og får en tett, fin, grønn vekst. Planten sprer seg med utløpere som kan vokse opp til 30-40 cm på en sesong. Den har små enkle, blå blomster i klaser Mai- Juni og selve planten blir ikke høyere enn 15-20 cm, så den er med andre ord en perfekt bunndekker i woodland hagen! Planten er herdig til sone H5.
I min hage ble den plantet våren 2010.

Bildet til venstre: Pulmoniaria "Sissinghurst White" Dette er ikke mitt, men lånt fra nettet.
Lungeurt, som planten heter på norsk kommer i mange ulike varianter- både når det gjelder blomster og blad, men jeg setter kanskje spesielt pris på denne siden jeg er veldig glad i hvite innslag i hagen.
Denne er ideell som underplanting rundt en trestamme eller lignende. Den blomstrer med hvite klokker  som vokser i klaser April- Mai måned. Bladverket er grønt med lysere flekker.
Lungeurt trives best i halvskygge/ skygge, har en tett, fin vekstform og er fin for å hindre ugressvekst. Den er dessuten herdig over hele landet!
Planten og blomstene blir mellom 15-30cm høy.


 Bildet til høyre:
Anemone Nemorosa har det norske navnet: Hvitveis og er en staude som formerer seg med krypende stengler, noe som gjør at de kan spre seg og danne store bestander der de trives. Blomstene er enkle og hvite og blomstringen foregår i Mai. Symre er et annet norsk navn - og planten vokser vilt i større deler av landet. Planten blir rundt 15cm høy

Oxalis "Iron Cross" 
Dette er egentlig en løkplante som ikke er vinterherdig på våre trakter, men hos meg har den frøsådd seg og etablert små tuer med rosa blomster som stort sett blomstrer hele sommeren. Den trives og blomstrer best der den får litt sol hver dag. Meget vakker bunndekker som hittil bare har vokst i klynger der frøene faller - altså ikke en plante som har vist agressive tendenser i min skog.

Det kan kanskje være litt fine overganger mellom hva som kan kalles bunndekker i en skog. Noen planter blir bare tette klynger som ikke sprer seg, så for å benytte disse som bunndekkere må en i så fall plante flere sammen i grupper.
Tiarella Hybrida "Pink Skyrocket" er en slik plante som jeg ikke er sikker på om kan kategoriseres som markdekker. Jeg er likevel blitt så glad i denne planten at jeg gladelig vil plante dem i store grupper om jeg får tak i mange nok planter!
Tiarella har det norske navnet "Klaseskumblomst". Den får rosa knopper som etter hvert går over til hvite eller sart rosa spir og blomstrer i Mai- Juni.
Den trives i sol/halvskygge og kan benyttes i stort sett hele landet. (Herdig til sone H7)

Flere bunndekkende woodland planter kommer fortløpende i senere blogginlegg! 

Ha en fortsatt riktig fin dag! 


mandag 25. februar 2013

En titt på Woodland hagen....

Sist jeg besøkte vår svenske hage var snøen våt og tung å gå i, noe som ikke fristet til uteliv...
Men siden dagene stadig blir lysere og temperaturene mildere, så tenker jeg stadig mer på hva jeg ønsker å få utrette kommende sesong. 
Som før nevnt er det først og fremst drivhushagen jeg kommer til å fokusere mest på i år. Likevel har jeg også begynt å planlegge woodland hagen i større detalj. 


Jeg har jo bestemt meg for å fokusere mer på hagens struktur i år. De store linjer skal forhåpentlig tre tydeligere frem. Stier og veier skal etableres tydeligere. Men jeg trenger også noen blikkfang.
Jeg har derfor sendt noen forespørsler til utenlandske firmaer om muligheten for å få sendt en hagefigur i full størrelse til Sverige.... Det skal bli spennende å høre tilbakemeldingen deres... 
Jeg har bestemt meg for at statuen til venstre på bildet over kommer til å passe perfekt som blikkfang i skogen!?
Ellers har jeg bestilt noen flere trær som også kommer til å fungere som blikkfang. Ved elvebredden har jeg bestilt 2 stk sørgepil av sorten Salix Alba "Tristis" (Se bildet over til høyre)

Tanken er at det skal vokse ved vannkanten. Forhåpentlig vil de hengende kvistene nesten berøre vannflaten etter noen år.
Trærne er bestilt med stamme på 200-250 cm høyde. 
Disse trærne kan bli opp til 20 meter om forholdene er perfekte, så de passer best i hager hvor de har mulighet å utfolde seg. 
I motsetning til den mer vanlige tårepilen; Salix Babylonica (Sone H2), så skal S. Alba Tristis klare seg helt til sone H5! 

Bildet til høyre: Jeg vurderer å plassere statuen i enden av denne skogsveien. I dag deler den seg nemlig i en T- form, altså må du enten gå til høyre eller venstre der. Det kan derfor være en naturlig plassering for en slik hagefigur? Han kommer til å stå på en liten sokkel, så høyden totalt blir nærmere 2,5 meter. 

Vanskelig å se på bildet, men rundt - og ved enden av denne "veien" har jeg plantet en del ulike magnolia trær. Forhåpentlig vil de vokse seg til og ramme inn figuren etter hvert..

Jeg har forresten bestilt inn et magnolia tre jeg hittil ikke hadde fra før: et Magnolia Kobus. Planten er "fullvoksen" i mine øyne, med høy stamme på rundt 12/13 cm omkrets.
Det skal også fungere som blikkfang, men litt lenger inn i skogen. 
Magnolia Kobus kan bli mellom 6-10 meter høyt og som de fleste andre i denne familien er det vårblomstrende. 
Knopper og blomster er spiselige og brukes ofte i matretter i Asia. Jeg kommer nok til å nøye meg med å nyte dem på treet!
Blomstene er store og hvite. Som dere skjønner har jeg en del opprydningsarbeide å gjøre- også i skogen i sommer..
Magnolia Kobus er herdig til sone H4.

Hvilke planer har du for hagen i år? 

*
Ha en fortsatt riktig fin dag! 
*







onsdag 20. februar 2013

Vakkert hodebry!

     Bildet har jeg lånt på www.adonline.id.au.

Nå er det bare en måned igjen til Påske! I vinter følte jeg slutten av Mars måned var eviglangt unna og siden jeg endelig fant en del planter jeg absolutt ikke kunne "leve uten" hos Eggert Pflanzenschule", så måtte jeg jo bestille dem... - og siden jeg først var godt i gang med plantebestillingen derfra, så kunne jeg jo unne meg noen planter til...
"Plantene vil jo ikke ankomme før til Påske...." Jeg vil jo få masser av tid til å planlegge hvor de skal stå - og ikke minst til å ha gravd ferdige huller til dem før ankomst...!?
Som du forstår- så går tiden fortere enn en forventer - og i Mars er det slett ikke sikkert det er mulig å plante noen trær i bakken....!? Med andre ord har jeg nå et lite hodebry.... men jeg trøster meg med at det i så fall er et vakkert, lite hodebry...?

Et absolutt "må ha" tre var det ovenfor viste; et Blodkirsebær. På latin: "Prunus Cerasifera Nigra" Jeg synes blomstringen er usedvanlig vakker om våren, men også det burgunderrøde bladverket er et syn i seg selv!?

Jeg så for meg dette treet ved grinden til inngangen ved drivhushagen...!? Eller kanskje på siden av drivhushet, elller.....
Bildet til høyre er av samme tre, men med bær om høsten. Jeg vet ikke om de er særlig interressante for oss mennesker, men slike trær og bær er jo veldig populære hos fuglene...!
Planten jeg bestilte leveres med en 130cm høy stamme og skal være herdig til sone H4. Er det noen av dere som har erfaring med dette treet selv?

Bildet nedenfor:
Denne busken har jeg også vært litt på jakt etter; en Svarthyll, eller Sambucus Nigra "Atrorubens" Jeg planlegger å ha denne i samme området av hagen som treet ovenfor.
Også denne har burgunder bladverk og rosa klaser med blomster i Mai- Juni.
Busken blir opp til 2-2,5 meter høy og skal takle min sone: H3/H4. Også disse bærene virker fuglelivsfremkallende.


Til høyre:
En annen busk jeg har stor sans for:
Denne har imidlertid sølvfarget bladverk, og har en lav vekstform som gjør at den passer flott mellom rosene mine i drivhushagen. Claus Dalby bruker den en del i sine bed og det var der jeg fikk ideen om å kjøpe inn og plante inn denne i mine rosebed hvor den skal leve med stauder som har sølvfarget bladverk. (For eksempel: Lammeøre; "Stachys Byzantine", Lychnis Coronaria- toårig plante, Cerastium Tomentosum, Artemisa Ludoviciana "Silver Queen" og Anaphalis Triplinervis.)
Planten heter Ullvier på norsk. Latinsk navn er Salix Lanata, en nøysom plante som takler våt jord like godt som tørke. Den skal takle sone H5, så den bør ikke få noen problemer med min hage.





Bildet til venstre:

Litt usikker på hvor jeg skal plante denne. En "sølvpil", eller på latin "Salix Alba Cericea" I likhet med vierpæretreet som forårsaket bestillingen hos Eggert, så minner sølvpil meg om oliventrær i bladverket, men mens vierpæren (Pyrus Salicifolia Pendula" også i stammen minner om oliven, så føler jeg sølvpilen skiller seg litt mer ut. Den kommer nok likevel til å bli plantet i bakkant av muren som skiller frukttrehagen fra drivhushagen. Jeg planlegger at plante treet bak et av de store smijernsvinduene i muren. Håpet er at dette vil forsterke følelsen av middelhavshage ;-)

Min sølvpil blir levert med en stamme som er 1,80 m høyt, så treet er i mine øyne ferdig utvokst og skal heretter bare holdes i "sjakk" med årlige beskjæringer. Uten årlig beskjæring kan dette bli et veldig stort tre, så her må jeg passe på!
Sølvpil er forresten et ganske herdig tre som kan plantes helt opp i sone H6!

Mer om andre planter jeg bestilte hos Eggert denne våren kommer i et senere innlegg.




Ha en fortsatt riktig fin dag! 









mandag 18. februar 2013

Min spanske hage. Del 2.



Siden jeg ærlig må inrømme det blir vanskelig å komme på blogginlegg siden sludd og snø fortsatt ser ut til å ha strupetak på min svenske hage, så drister jeg meg til å fokusere litt på hagen i Spania. Opprinnelig hadde jeg jo to atskilte blogger, men fant fort ut at jeg er for sjelden i syden til å kunne komme med jevnlige oppdateringer på den fronten ;-) Det betyr ikke at jeg har gitt opp min spanske hage. Tvert imot. Jeg bruker mye av min tid nå på vinteren til å se gjennom bilder og planlegge hva som kan gjøres.


Alt går riktignok mye tregere i min spanske hage enn jeg føler det skjer i Sverige. Ikke så rart kanskje. Jeg får jo bare mulighet å besøke sydligere breddegrader en til to ganger i året. Nesten alt utvendig, som terrasser, murer, bed, utekjøkken, utestue, utebad ++ har vi bygget selv, så egentlig har vi jo ikke fått til så lite som jeg mange ganger føler.
Uansett. Jeg drister meg til å vise deg litt rundt i min spanske hage i dag også.


I Spania leves livet stort sett utendørs. Vi har derfor, etter hvert innredet uteområdene slik at det skal være hyggelig og lettvint å feriere der. "Porchen", eller "utestuen" som det vanligvis kalles i Norge, er stort sett bygget for å gi sval skygge om sommeren. Vi har likevel glasset inn hele dette uterommet, for på sene høst- og vinterkvelder kan det faktisk bli riktig kjølig i Spania også. Dørene er et foldedørsystem, så de kan åpnes helt opp i den varme årstiden.
Som jeg før har nevnt er store deler av eiendommen fliselagt for å hindre fremvekst av ugress. Vi benytter derfor en god del krukker for å skape planteliv. Det er nemlig utrolig hvor mange sorter stauder, kaktus, sukkulenter og palmer som takler ekstrem tørke de månedene vi er bortreist!


Som før nevnt befinner eiendommen vår seg i en åsside. Husene og terrassene befinner seg på et høyere nivå enn innkjørsel og parkering. Vi har derfor bygget eiendommen slik at en kan ankomme terrassene fra sidene. En side kan man kjøre helt opp til huset. Den andre siden har vi bygget trapper som leder opp. Mellom huset og denne trappen har vi fått bygget en "carport" som siden er dekket med grønne klatrende eføy. På denne måten står bilen skyggefullt plassert i ly for sol og regn, mens vi får nyte gleden av plante- og fuglelivet. 


Bak huset som opprinnelig sto på eiendommen ved kjøp ender trappene opp i en spaservei. Vi har også her forsøkt å benytte oss av klatreplanter. Om du først får bougenvillea til å trives kan den nesten vokse opp mellom bergsprekker. Vi har i alle fall ikke mye jord å tilby plantene våre, siden hele eiendommen er hugget ut og terrassert i fjellsiden!


Når en hugger terrasser ut på denne måten ender en opp med massive vegger av fjell i terrassenes bakkant. Det har vist seg å være en stor fordel på mange måter, for klatreplanter stortrives med denne typen naturlig "klatrestativ". Ujevnhetene i fjellveggen gir nemlig rikelig med feste for planter som vil "opp og frem i livet" ! Siden vi har forsøkt å tilpasse oss mest mulig fjellets form har vi dessuten vært så heldige å få en eiendom med organiske linjer, noe som jeg føler skaper mer atmosfære.



Jeg er ikke så veldig perfeksjonistisk i mine beplantningsmetoder i Spania. De få stedene vi har unnet oss luksusen å etablere bed, beplanter vi dem med ting vi liker- så får de selv slåss om retten til å overleve og vokse oppi der! Våre tettpakkete bed gjør at ugress har vansker med å få fotfeste. Terrassene ble sementert skikkelig før flisene ble lagt, så på de 12-13 årene vi har hatt disse har ugress faktisk nesten overhodet ikke vært et problem! Utrolig nok, siden vi er omgitt av skog og natur på alle kanter!?  :-D


Mer om min spanske hage i et senere innlegg.

Ha en fortsatt riktig fin kveld! 

fredag 15. februar 2013

X-faktor: Blå! - Syltetøy blomsten!

I dag har vinterens store konkurranse på Moseplassen kommet til fargen "BLÅ". I våre nordiske hager benyttes mye blått. Ikke så rart kanskje, for den skaper ro i et bed, komplementerer de fleste andre farger, lyser opp i skyggen og de fleste blomster finnes også i blått!

Som oftest er blå blomster veldig enkle å kombinere med det meste annet i et blomsterbed. Den sklir uanfektet inn og klarer som oftest å fremheve de øvrige i samplantingen. Slik er det vanligvis ikke med min x-faktor kandidat. Hennes kjole er som himmelen en forsommerdag! Klar, strålende og skjør som om kronbladene skulle være laget av det fineste silkepapir! Det ser nesten ut som om blomsten har havnet på feil plante, for resten av henne er stiv, grov og hårete!
"Meconopsis cf. Impedita" er hennes latinske navn, Valmuesøster kalles hun på norsk. Ikke så rart kanskje, for planten ligner umiskjennelig på en valmue.
Det latinske navnet peker nettopp på det: Mecon (latinsk for valmue: "Mekon") + opsis, (latinsk for lignende)
altså "valmueliknende" direkte oversatt. Hva betyr så "impedita"? Jo, det er latin for "syltetøy!"
Og hun er jo unektelig søt...!?

Jeg kjøpte mitt eksemplar høsten 2010. Jeg må inrømme jeg var litt usikker på om hun ville overleve i min skrinne, sandete, svenske hage, men der hadde jeg visst ikke noe å frykte! Første året sturet hun riktignok litt. Hun kom i alle fall ikke med en eneste blomst og jeg lurte på om jeg hadde plassert henne for skyggefullt. Hun står nemlig bak gjestehuset hvor solen nesten aldri kommer til.
Det skulle vise seg jeg ikke hadde noe å frykte, for året etter var hun overdrysset med knopper! - og nå har jeg sanket rikelig med frø som forhåpentlig en gang skal bli hennes små barn....? De vil jeg i så fall plante i grupper i skogen, for hun er jo den perfekte woodland planten!? Hun takler halvskygge/ skygge. Ser ut til å trives i forholdsvis skrinn jord, blomstrer når de fleste andre woodland planter for lengst har gått i dvale (juni- Juli) og har en perfekt høyde: (30- 50cm) - altså vil hun ikke dominere på skogsbunnen.
Er det rart jeg føler hun er en selvskreven kandidat til Moseplassens X-faktor konkurranse!?

Ønsker du deg en slik plante selv? Hun kan faktisk takle klimaet utendørs stort sett over hele Norge!

Ha en fortsatt riktig fin dag!

torsdag 14. februar 2013

Min spanske hage. Del 1...


I går skrev jeg litt om Calamondin treet som kom hjem igjen. I den sammenheng begynte jeg å bla gjennom bildene fra Spania, for som jeg før skrev har jeg jo nå hatt min spanske hage i snart 14 år!!
Jeg får riktignok ikke besøkt den så ofte som ønsket, men litt har der jo skjedd siden den gangen den ble bygget...

Kanskje du har lyst å bli med på en liten rundtur?
Eiendommen vår består av to hus; ett som har stått der lenge før vi kjøpte den og ett jeg tegnet og bygget selv. Både disse og hagen forøvrig ligger i fjellsiden ovenfor en liten by som heter Altea. Siden vi desverre ikke får besøkt Spania mer enn noen få uker i året, så har det alltid vært veldig viktig at hagen skulle være lettstelt! 
Noe av det første vi gjorde var derfor å bygge terrasser som ble belagt med fliser som har samme farger som fjellgrunnen eiendommen ligger på. Husene ble deretter også malt i samme skala.

Vi ønsket nemlig at eiendommen ikke skulle "lyse" i åssiden, men heller skli inn i omgivelsene. Vi har nok ikke helt fått til det, for maling er jo "renere", jevnere og lysere enn naturstein....
Jeg har dessuten plantet eføy, bougenvillea og andre klatreplanter som har fått full tilatelse å vokse opp - og etterhvert dekke murer og husvegger. Fortsatt er det veldig mye åpen vegg å skue, men kanskje om noen år...!?


Til tross for at stort sett hele eiendommen er sementert og fliselagt føler jeg likevel ikke den oppleves som en "betongørken" For å unngå nettopp det har vi nemlig benyttet oss mye av krukker med sukkulenter, kaktus og palmer. Langs fjellskrenter har vi laget bed og plantet grønne klatreplanter som kan ramme inn ting i grønt.


Dette har gitt en uventet, men veldig gledelig sideeffekt: Eiendommen myldrer av fugleliv! Om morgen- og kveld høres det nesten ut som vi bor i en tropisk jungel! Det er nok ikke bare vår ære, men også fordi vi er omgitt av et fredet skogsområde. Den gjør dessuten også at omgivelsene rundt eiendommen alltid føles grønne og friske, selv når tørken herjer på sitt verste i vår spanske hage!


I neste blogginlegg skal jeg omtale litt mer av min Spanske hage.


Ha en fortsatt riktig fin kveld!
Stein

onsdag 13. februar 2013

X-faktor: Oransje. En nordmann i Spania...

Vel, nordmenn er det vel mange av, men en kinesisk "nordplante" i Spania er vel litt mer uvanlig? 

Jeg vet jeg har nevnt historien nedenfor før, men har vel kommet i den alderen hvor jeg har det med å gjenta ting, så jeg håper du bærer over med meg ;-)

Husker du at blomsterbutikkene, for snart 15 år siden, plutselig begynte å flomme over av små, spennende citrustrær i potte? De som var såpass kompakte at du kunne putte et par av dem i vindusposten?
Jeg ble umiddelbart fascinert og kjøpte et par eksemplarer som jeg ønsket å ha på balkongen om sommeren. Der sto de da og lyste opp mens de brakte tankene til varmere land.
Det var omtrent på denne tiden jeg fantaserte om- og etter hvert realiserte, å bygge en egen hage i Spania. Tomten hadde jeg allerede, så jeg  tegnet og planla både hus og eiendom med største iver. Som alle andre nordmenn med planer om et sted i Spania var selvfølgelig drømmen at i min hage skulle der vokse både appelsiner, druer og en mengde andre sydligere frukter!

Etter hvert nærmet vinteren seg i Norge og mine to små citrustrær ble tatt inn i stuen. Før året var omme visnet den ene planten og døde av spinn. Den andre reddet jeg med jevnlige hestekurer hvor den ble dusjet med grønnsåpevann! Den klarte seg så vidt gjennom sin første vinter- men ble ikke så fin på balkongen den påfølgende sommeren.
Til høsten var huset mitt ferdigbygget og jeg skulle sende et flyttelass nedover til Spania. Jeg innså mitt lille "tre" aldri ville klare en vinter til i Norge, så det fikk bære eller briste. Planten ble med på flyttelasset!


I Spania hadde jeg jo langtfra fått etablert noen hage ennå, så med en dårlig hagespade fikk jeg hakket og gravd et lite hull i bakken, som stort sett var fullpakket av bygningsrester, murstein, sand og leca. Jeg fylte så mye jord rundt den lille planten jeg bare kunne og ønsket den lykke til i sin nye tilværelse.

Den lille planten har i dag vokst seg til et stort Citrustre!  Så nå er det blitt en fast rutine at hver høst jeg kommer ned til Spania, så plukker jeg rundt 10 liter frukter fra det!

Calamondin er ingen cirtusplante du dyrker for å småspise fruktene rett fra treet. Kjøttet er overraskende syrlig, mens skallet er søtt. Det er derfor en litt merkelig opplevelse å spise dem. De gir en interressant kombinasjon av sursøt smak. Du bør nemlig spise frukten med skallet på!
Jeg må inrømme det holder med én smaksprøve en gang iblant. Frukten er derimot ypperlig til å lage marmelade av. Den kan også brukes som lime - og saften blandet med iskaldt vann er en ypperlig tørstedrikk!

Treet mitt har forresten fått en uventet rolle som parasoll! Det er nemlig et ypperlig sted å spise måltid i skyggen av dette!
Tenk at det startet sin tilværelse som potteplante på balkongen min i Oslo for snart 15 år siden!!? 


Hva har så dette med Moseplassens X-faktor å gjøre?
Vel, frukten er jo oransje....! ;-)
Ellers har jeg veldig mange oransje blomster i min spanske hage- men nesten ingen i Sverige!

Om du har lyst å kjøpe et slikt dvergtre er de jo fortsatt populære på hagesentre og blomsterbutikker. Siden den gang har jeg funnet ut at de slett ikke er så vanskelige å oppbevare innendørs på vinterstid som jeg først trodde! Men de liker å ha det litt kaldt, men frostfritt den årstiden, så jeg plasserer mine planter i husets kjøligste rom. Bare sørg for at de får tilstrekkelig med lys!
Til høyre, en av citrusplantene jeg etter hvert har anskaffet meg i min svenske hage. De har jeg innendørs på et rom som holder 10-12 grader vinteren gjennom. Da trenger de lite vann og stell. De pleier dessuten å komme med mange spennende frukter når det meste annet er i dvale! Citrusplanter pleier å blomstre året rundt - og har en fantastisk duft av vår! Bare dét er jo grunn nok til å anskaffe seg en plante eller to!?

PS:
Planten i det aller øverste bildet er faktisk en Qumquat- min absolutt favoritt av spiselige frukter i hagen! - men historien om den kan jeg jo heller fortelle en annen gang ;-)

Se de andre fantastiske kandidatene til moseplassens X-faktor: Oransje ved å klikke på denne lenken! 




Ha en fortsatt riktig fin dag! 




tirsdag 12. februar 2013

Jeg fant, jeg fant!!

Nå som jeg har hatt min svenske hage noen år, begynner jeg å få litt mer klarhet i hvordan de ulike elementene skal utformes, hvilke farger de ulike delene skal ha, materialvalg og veldig mye mer.
Rundt huset har jeg selvsagt bygget opp plante- og fargevalg så det skal passe inn i det svenske landskapet. Men siden jeg, av praktiske hensyn, valgte å legge drivhuset mitt et godt stykke fra hovedhuset, opplever jeg plutselig at jeg har fått mulighet å eksperimentere med en stil som ikke nødvendigvis er veldig vanlig i Norge og Sverige: Nemlig Middelhavsstilen!
Dere som har fulgt med på bloggen min vet jo at jeg er veldig glad i spanske hager...

Hvordan tenker jeg så å utforme drivhushagen?
Siden drivhushagen ligger såpass for seg selv at jeg ikke trenger å ta hensyn til hagens øvrige utforming og form. For å gjøre det hele enda mer "sydlandsk- og atskilt har jeg bestemt meg for å lage en delvis "walled garden" - altså deler av denne hagen kommer til å omgjerdes av en mur! Huffda tenker du kanskje!? En mur høres da ikke ut som et særlig godt alternativ til en del av hagen? Jeg skal prøve å forklare det hele litt bedre etter hvert. Men for en sjelden gangs skyld skal jeg benytte meg av bilder som IKKE ER MINE.
De er kun ment som inspirasjon og min hage kommer ikke til å bli en kopi av de bildene jeg presenterer... :-)

Bildet ovenfor er det mye inspirasjon å hente for meg. Jeg har alt plantet en mengde klatreplanter - stort sett roser i ulike rosa nyanser, men også eføy og rådhusvillvin. Jeg kommer til å lage bed i forkant av klatreplantene og kunne godt tenke meg en lav hekk langs kanten. Siden hagen kommer til å belegges med brostein planlegger jeg en del opphøyde bed, samt store krukker med planter.

Nordens oliven! 
Beblantningen kommer ellers til å bestå av lave roser som jeg stort sett har plantet i fjor. I forbindelse med selve drivhuset har jeg plantet mitt rosemandeltre som er 3 meter høyt, men i et hjørne har jeg lenge ønsket meg et slags oliventre som hovedfokus i denne hagen.
Siden vanlig oliven ikke er vinterherdig hos oss har jeg derfor vært på jakt etter det "nest beste": Et "Pyrus Salicifolia Pendula" eller vierpære på norsk (silverpäron på svensk). Det har vist seg å være en nesten umulig oppgave å oppdrive på Østlandet! Jeg var nesten i ferd med å gi opp da jeg plutselig fikk et tips om å sjekke den tyske leverandøren; "Eggert Baumschulen" 
De hadde et slikt tre!!
Utålmodig som jeg er valgte jeg det største i deres sortiment: Et utvokst tre med en stammetykkelse på 10-12cm stammetykkelse!

Om alt går etter planen vil det ankomme til påske sammen med en mengde andre spennende busker og trær!
Gjett om jeg gleder meg!?

Jeg skal ikke begynne å fortelle om de øvrige plantene nå, men ta for meg min store skatt; vierpæretreet!



Her er litt informasjon om vierpære:
Bladets form:          Lange, spisse og sølvfargete blad.
Blomsterfarge:        Klaser med hvite blomster
Blomstring:             Mai
Lys:                       Trives best i sol.
Høyde:                   5-15 meter, så det må formklippes i en liten hage.
Plantetype:              Lauvtre og busker
Herdighet:               H4/H5
Ph reaksjon:            Foretrekker kalkholdig jord.
Frukt:                      Små pærer, ikke veldig godt egnet til matproduksjon.

Nedenfor: Nærbilde av vierpærens blomster.




Ha en fortsatt riktig fin dag!

mandag 11. februar 2013

Hvit X- faktor: Moder Urszula!


Så er det runde to i Moseplassens uhøytidelige lyspunkt i mørketiden for oss hagebloggere.
Denne gangen er det fargen HVITT som gjelder.
Her er det rikelig med representanter å velge blant i hagen min, for hvite blomster er jeg oppriktig glad i! De passer sammen med alle andre blomsterfarger, lyser opp i de mørkeste kroker av en woodland hage - og virker alltid så rene og friske mot grønt bladverk!

Hvitt står for renhet. Hva er da mer naturlig enn å trekke en glemt heltinne frem fra mørket?


Moder Urszula Klematisen Matka (polsk for "moder") Urszula Ledóchowska var faktisk den første klatreplanten jeg anskaffet meg som stolt eier av "ny" hage i Sverige. 
Jeg kunne omtrent ingenting om planters ulike behov for lys, jordsmonn, vanningsmengder eller annet.
Dette gjorde at nesten samtlige av plantene jeg kjøpte dette året (2009) døde følgende vinter. Men ikke Urszula! 

I ettertid har jeg funnet ut at hun ble plassert i verst tenkelige miljø, i et ekstremt tørt bed helt inntil husveggen. Jordsmonnet var sandete og næringsfattig. Dessuten får hun ikke sol så mye som en eneste time på dagen. Likevel har hun blomstret frodig hver eneste sommer siden den dagen hun ble plantet! 

Hvem var så navnemoren til denne enestående planten?

Ja, hun var som planten jeg er blitt så glad i: 




Matka Urszula Ledóchowska (1865-1939) var en beskjeden person som brukte store deler av sitt liv til å hjelpe foreldreløse barn og unge, gi mat til de sultne og lindring til de lidende.

Hun var dessuten en glødende patriot med sterkt ønske om at Polen igjen skulle bli et fritt land etter første Verdenskrig.
Etter denne krigen fortsatte hun å undervise, men nå både i Polen og Russland (St. Petersburg) Finland , Danmark, Frankrike og Italia Hun var med å etablere mange barnehjem, førskoler, pensjonatskoler, sykehus og dessuten flere landbruksskoler på landsbygden i Polen. .
Hun grunnla nonneordenen "The grey ursulines" hvor hovedmål er barne- og ungdomsarbeid, foruten å hjelpe fattige. Hun ble kanonisert (helgenerklært) 18 Mai 2003.


Lite visste jeg om alt dette når jeg kjøpte min første klatreplante en dag i 2009! 


Ha en fortsatt riktig fin dag! 

søndag 10. februar 2013

X-faktor: ROSA- Gutta tar fargen tilbake!


Liker du konkurranser? I så fall vil jeg tipse deg om Moseplassens spennende vårføljetong: 
X-faktor blomsterutgaven. Første farge ut er ROSA! 

Rosa for gutter! 
Jeg pleier alltid å være i tvil om hva jeg skal velge som konkurranseelement, men ikke denne gangen. For det første fordi jeg i fjor oppdaget mine drømmers tre: Rosemandel! - eller Prunus Triloba som det heter på latin. (Tenk å kunne plukke mandler fra eget tre i hagen!?) 
Men også fordi det nå er på tide vi gutta tar opp kampen om å gjøre denne fargen til vår egen igjen! ;-) Ja, for du trodde vel at det ALLTID har vært slik at gutter skal ha blått og små prinsesser kles i rosa? FEIL!

Frem til 1920 tallet var det faktisk helt motsatt!
I 1927 viser for eksempel en studie av salget i de 10 største varekjedene i USA at 60% av rosa plagg var forbeholdt nyfødte gutter! 
I Juni utgaven av magasinet til amerikanske Earnshaw's Infants' Departments  (En stor varekjede) leser vi for eksempel:
(Egenhendig oversatt:) "hovedregelen er at rosa er en guttefarge, mens blått er for piker. Grunnen til dette er at rosa er en sterkere definert farge og altså mer passende for gutter, mens blått som er en mer delikat og lekker farge best passer til jenter."!!! Så jenter. Dere har altså tatt helt feil! Rosa er en maskulin mannefarge! Er det rart jeg velger meg rosa? ;-)

Og til deg som tror jeg kanskje fleiper? Informasjonen ovenfor er faktisk korrekt og om du vil lese mer om emnet kan du klikke deg inn på Wikipedia . Søk ordet "Pink" og se på avsnittet "pink in gender" 
Om du er som meg - altså ikke fullt så opptatt over hvilket kjønn som kan gjøre krav på en farge, men heller konsentrerer deg om hva du liker (eller ikke) så er kanskje vårhagens dronning treet for deg også? 

Her kommer litt informasjon om Rosemandel: 

Latinsk navn:       Prunus Triloba.
Blomst:               Fylte, rosa blomster om våren 
Blomstring:          April- Mai-  (Juni)
Høyde:                Opp til 4 meter, men treet er som oftest PODET på stamme! 
Frukt:                 Mandler dannes på sommeren og faller av treet på høsten.
Lys:                    Full sol i beskyttet leie.
Sone:                  H4/H5
Beskjæring:         Juli- August- September.
Diverse:              Treet er selvfertilt (Trenger ikke andre trær for å kunne gi frukter) og trives dessuten i de fleste typer jord! 



Og du- meld deg på moseplassens konkurranse du også da vel! :-D

Ha en fortsatt riktig fin helg!